Amming eller mamming? Må man velge?

I slutten av Mars skrev mediene om Jamie Oliver som kjempet for ammende mødres rettigheter og Adele som ba alle de som maser om amming å kysse seg en viss plass. Og jeg kan skjønne henne, for ammepresset er STORT i helsevesenet i dag, og dessverre er det mange som kun maser om ammingen, slik at det for noen også går utover mammingen. På helsestasjonen er det fokus på amming fra dag 1, og mange mødre tør nesten ikke å si at de ikke vil amme eller at de gir opp for de føler at de blir uglesett eller sett ned på. Og det er så utrolig trist, jade kan informere EN gang om fordeler ved amming, men la nå være å komme med skremselet om hjerneskader, feilernæring o.l. Og la de stakkars nybakte mammaene være i fred og respekter valget de har tatt. Om det er flaskemating som skal til for at de skal være velfungerende mammaer, så er det det, og da skal de få lov til å ta det valget uten at de skal leve med dårlig samvittighet.

amming

Jeg tolket ikke Jamie Olivers utsagn dithen at han presset på på noen måte, men at han vil at ammende kvinner skal få bedre rettigheter og større mulighet til å amme barnet sitt om de vil det. I England er permisjonen på skarve 6 uker, så at mange har ammetrøbbel der skjønner jeg. I tillegg er det ikke godtatt at man ammer offentlig. Men jeg kan kanskje skjønne at Adele reagerer fordi det er et skikkelig sårt tema, og nesten uansett hvordan man kommer med et utsagn om det så gjør det vondt og slipper ut en tiger inne i oss kvinner.

amming

I mange land blir man sett stygt på om man ammer i offentligheten, og noen er så frekke at de går bort til deg og ber deg amme ferdig på toalettet. Vel, da kan de vel spise lunsjen sin der selv og se hvor hyggelig det er.

Jeg har for det meste bare fått positiv respons på ammingen, og er av de som ikke bryr seg stort om hva andre sier om den saken. Altså, jeg forstår godt at noen reagerer når spesielt unge mødre at DYP utringing fra før eller er lettkledde og nesten ser ut som de har kledd av seg på overkroppen når de ammer, men igjen er det deres valg og ikke noe vi andre trenger å synse oss borti. Jeg liker ammetøy;) Men jeg synes det er forferdig når folk må komme med kommentarer som at det er ekkelt, du må amme et annet sted o.l. Vel, er min baby sulten i køen på ikea, ja så er han det. Man kan ikke be en baby om å vente litt.

Jeg var ikke gammel når jeg begynte å be folk flytte seg selv, når de sa til ammende mødre at de syntes det var kvalmt.

Med nr 1 slet jeg med ammingen, og  jeg husker jeg gråt såre tårer når jeg så baklysene på mannens bil som kjørte ned mot butikken for å kjøpe erstatning, men pga stramt tungebånd så ble det vondt for han og meg, og det endte med at han ikke fikk i seg noe av den mettende melken og kun fikk vondt i magen. Etter 2 flasker skjønte jeg at han hadde vært sulten for vi fikk en helt annen unge.

Med de to andre har ammingen gått fint, og med nr 4 ammer jeg enda og har planer om å fortsette til han ikke vil mer. Sist tok det 10 mnd, men om han finner ut at han ikke vil mer eller det begynner å bli trøblete så ser jeg ikke på det som et nederlag lenger for det viktigste er faktisk at han blir mett.

2016-02-06 19.33.22-1

Mamming er så utrolig mye viktigere og så utrolig mye mer enn amming. Så vær stolt av bragden du har gjort med å være gravid og sette nytt liv til verden, også kan de som maser om amming ta seg en bolle. Happy baby = Happy family 😉

Synes du det er for mye fokus på amming?

(Lest 129 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

One Comment:

  1. Sanne ord! Jeg slet også veldig med ammingen med mitt første barn. Helsesøster sa hele tiden at det ikke var noe alternativ å slutte – så jeg presset meg igjennom uke etter uke. Jeg var helt knekt, ungen bare skrek (fikk ikke sove), hun fikk sopp i munn (og jeg på puppene) og dette ble jeg ikke kvitt. Jeg var så sliten at jeg ikke klarte glede meg over barnet lengre.
    Så fikk jeg komme til en annen helsesøster som heldigvis «så meg» og som gav meg en klapp på skuldra. Sa at jeg nå hadde kjempet lenge nok! Og at det var på tide å gi seg. Når vi begynte med flaske åpnet en ny verden seg!

    Den gang var jeg 20 år og kjempe usikker! Jeg trodde de hadde fasiten. Med andremann brydde jeg meg ikke om hva alle andre sa – men tenkte «går det ikke, så går det ikke». Heldigvis gikk det bedre med ham 🙂

    Ha en fin dag Trine Lise :))

Legg inn en kommentar