Barnevernet, til barnets beste?

531831_10201136949800159_760543201_n

Barnevernet skal etter det de sier om seg selv på sine nettsider gjøre alt for barnets beste:

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Men etter det jeg har erfart via foreldre jeg kjenner og har lest i media er ikke dette tilfelle. Ta for eksempel denne saken som står på nrk sine nettsider. På 13 år har 52 barnevernsbarn opplevd overgrep i det som liksom skal være de nye trygge hjemmene sine. Desverre er dette bare toppen av isfjellet og mørketallene er nok dessverre alt for høye.

Jeg tenker med gru på de barna som blir fjernet fra sine hjem uten at det er noen grunn til det og har trygge og gode foreldre, og ender opp i et fosterhjem der de opplever overgrep av groveste sort.

I følge artikkelen er det tilfeller der barnevernet har valgt å IKKE anmelde saken, men så har det blitt begått flere tilfeller av overgrep av samme person senere. Hvordan kan de da si at de skal sikre barna en trygg oppvekst? Tenk hva det barnet kommer til å føle på når det blir eldre, at den etaten som skulle passe på dem fordi mor eller far ikke var i stand til det svikter dem når de er på sitt mest sårbare.

Jeg kjenner jeg blir kvalm når jeg tenker på de stakkars små barna og hva de kommer til å måtte slite med resten av livet.

Alle saker som har stått i media de siste årene om barn som blir tatt fra hjemmet uten grunn, barnevernet ikke følger opp og nå at de blir utsatt for diverse overgrep i fosterhjemmet, viser bare at noe må gjøres og det må gjøres NÅ!!

Selvfølgelig er det bra at barnevernet er der for de som trenger det, men de MÅ ha strengere rutiner på hvem de lar være fosterforeldre/beredskapshjem.

Har du et positivt syn på barnevernet? 

(Lest 70 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

8 Comments:

  1. Jeg har heldigvis ikke vært innblandet i barnevernet selv, men jeg er glad for at barnevernet er der. Det er de negative historiene som kommer frem, som med alle andre instiusjoner. Aldri de positive. Jeg har en venninde som jobber i barnevernet og når hun (anonymt) forteller i bruddstykker om hverdagen hennes, skjebnene, de vonde historiene, så ja, det er mange som trenger hjelp. Det er utrolig mange barn der ute som ikke har det bra hjemme, som mor og far ikke er i stand til å ta vare på. Det burde kanskje være litt bedre kontroll på hvem som får bli fosterforeldre , men med så stort behov for hjelp så feiler det noen ganger. Om barnet har det bedre hos foreldrene vet man jo ikke. Se på Christoffer saken….. Hadde alle som velger å sette barn til verden klart å passe på barna sine og gi de nok kjærlighet og omsorg ville vi ikke hatt behov for barnevern. Det ville vært det beste… men sånn er desverre ikke verden….
    Barnevernet tar ikke ut et barn fra hjemmet sitt uten grunn, husk på at de historiene som kommer frem i media som regel kun har en side av saken, barnevernet har ikke lov til å uttale seg om enkeltpersoner i media og vil derfor heller ikke kunne komme med alle opplysningene som kanskje ville nyansert saken. I de fleste tilfeller gjør barnevernet tiltak for at foreldrene skal klare å ta seg av barna, men når de svikter må de gripe inn.

    • Jeg vet dessverre om noen som har blitt tatt ut av hjemmet uten grunn, som BV måtte be om unskyldning etterpå. Og jeg vet om folk som har bedt om hjelp uten å få det eller fått det alt for sent.

      Og jeg vet at det er mange som har alt for høy terskel til å melde fordi de vet at BV der de bor ikke tar tak i problemene, eller hauser de opp alt for mye.

    • Helt enig med Lise. Det som kommer frem i media er bare en side av saken. Jobber i barnehage, og har hatt mye kontakt med dem. Min erfaring er at bv er full av varme mennesker som vil barnas beste. Hva som egentlig foregår hjemme hos enkelte folk er noe som aldri slutter å forundre meg…

  2. Jeg syns BV gjør en bra ting… Tenk hvis dem ikke hadde hvert der uansett? Overgrep fins det overalt. Både i biologiske-familier og fosterhjem.

    • Det er helt klart at det er en bra ting, men de MÅ skjerpe rutinene sine slik at barna faktisk blir trygge da når de blir tatt vekk fra et hjem de ikke var trygge i fra før.

  3. Jeg tror det er lurt å ikke alltid svelge det media presenterer for oss rundt barnevernssaker. Som regel er det sånn at vi bryr oss for lite, det går for lang tid fra omsorgssvikt finner sted til barnevernet blir koblet inn. Vi, dvs barnehager, naboer, venner, familie er alle redde for å bry oss, og venter ofte for lenge med å melde om bekymring. Og selv de som blir fosterforeldre får ikke vite mer enn nødvendig om barnets historie, grunnet taushetsplikten. Barnevernet gjør sitt beste med altfor lite ressurser. Jeg har stor respekt for de som står på for at barn skal ha det best mulig!

  4. mariannehennoen

    Jeg er usikker på hva jeg syns ! Jeg har ikke hatt noe problem med barnevernet selv, og er veldig glad for det <3 Syns det er fantastisk at stiller opp for barna og gjør det som er best for de 🙂 Men har hørt alt for mange historier om saker som har blitt håndtert helt feil. Barn som har blitt fjernet uten grunn, og som har fått store konsekvenser på grunn av dette !

  5. Jeg har selv vært et såkalt barnevernsbarn i 13 år. Min opplevelse med barnevernet (Ringerike) har ikke vært god, men mer traumatisk. Jeg ble flyttet i en alder av to år, der hvor både politi og våpen var tilstedet. Jeg kan enda huske opplevelsen den dag i dag. Det har vært mye psykisk press på meg, trakasering og ikke minst en inndirekte mobbing fra barnevernets side. Samvær 2 ganger i året, 4 timer hver gang. Jeg ble overvåket av politi, og barnevern. Hver eneste ting jeg gjorde ble notert og sendt inn i arkivet mitt. Jeg ble oppsøkt på offentlige plasser (f.eks skolen)… Det har vært 13 rettsaker og brukt over 25 millioner kroner på rettsakene mine.. Jeg bestemte meg i en alder av 16 år å flytte hjem til mine biologiske foreldre – selv om barnevernet var uenige var min beslutning endelig. Jeg flyttet hjem fra fosterhjemmet mitt, og begynte å jobbe som assisterende hjelpepleier. Da jeg fikk meg kjæreste, ble jeg gravid.. Jeg var 19 år da jeg ble gravid, og vi gjorde alt vi fikk beskjed om av det offentlige om samarbeid. Da datteren min var 2 og en halv time gammel kom barnevernet og politiet på sykehuset, tok datteren min. Nå er det gått snart 4 mnd siden jeg sist så henne (altså på fødestuen). Barnevernet har brytt alle regler, for vi har regelen om hjelpetiltak i hjemmet. Jeg blir derfor dømt etter mine foreldres handlinger og problemer – selv om dem ikke har observert meg som mor. Vi er i gang med rettssaken, men må vente til oktober før saken kommer opp. Dette er forferdelig vanskelig, og hver mors mareritt..

Legg inn en kommentar