Bobleplastbarna, hønemor, bomullsbarn

Ja, kjært barn har mange navn og det er sikkert masse andre navn som kan brukes også.

For en stund siden leste jeg innlegget til Stine bak bloggen speiltvillingene, hun hadde nemlig skrevet dette innlegget fordi en av leserene hennes mente at klistremerket som hun hadde satt på neglen til jentene kunne være potensielt livsfarlig, for tenk om hun puttet det i munnen og det kom i luftrøret. Vel, et neglmerke er ca 2*2 mm så det er ingen fare i det.

I går når Karoline lekte ute, lekte hun med lukeredskapene mine og den til å dra opp løvetann med som ser ut som en gaffel, og nabo konen fikk litt hetta. Det skal sies at den ikke finnes skarp på noe som helst måte, og jeg stod rett i nærheten.

Og når ei jeg kjenner skulle ornde til minsten i hagen skulle hun kjøpe spesialsand til sandkassen som er uten steiner i tilfelle ungen puttet en i munnen.

Vel, her er det ikke støtsand eller støtmatter under huskene, det er sand fra pukkverket her borte i sandkassen og jaggu har vi kanter og trapper ute som ikke har beskyttelse og trappegrind.

I går fant 1 åringen ut at hun synes det var greit å krabbe rundt i hagen, og sandkassen var en hit. Jeg satt på verandaen og passet på henne, men lot henne utforske selv. Og dette synes jeg er viktig, jeg synes barna skal få utfolde seg så fritt som mulig, de SKAL få skrubbsår og blåmerker. Det er slik de lærer.

Ei dame jeg kjenner uttalte en gang: «jammen, barn skal ikke blø»!

Da tenkte jeg tilbake på egen barndom med en gang, for samfunnet var da virkelig ikke like overbeskyttende før? Eller?

2015-04-23 12.22.59

Hull i hodet: 

Når jeg var ca 4 år slo jeg hull i hodet, fordi sklien jeg skulle klatre opp på var festet i en fjellknaus. Og når det var litt vått på bakken ble det glatt og bena skle unna. Jeg ble teipet da jeg nektet å sy, og jeg lærte den gangen at jeg ikke klatret opp der i glatte sommer sko når det var vått.

Jeg sier ikke at jeg vil at mine barn skal slå hull i hodet, men på en annen måte er det nesten som en barnesykdom (så og si ALLE får det man kaller hull i hodet en gang i barndommen).

Skrubbsår  og blåmerker på knær, armer og hender: 

Jeg hadde x antall skrubbsår og blåmerker. Blir man ivrig går det fort i svingene og man kan da ikke ha gress over alt, eller støtdempende matter over alt heller? Når mine barn får skrubbsår sier vi bare opp igjen, og trøster dem om de gråter. Vi lager ikke et stort nummer ut av det. Børste hendene og opp igjen.

Det viser jo bare at barna leker 🙂

Barn skal være møkkete etter en dag ute, og et skrubbsår eller to skader da ingen. Da lærer de f.eks at de går og ikke løper i den svingen eller bakken neste gang.

Brukket hånd: 

Jeg brakk hånden min når jeg var ca 10 år. Fordi jeg ikke ville lære meg å knyte skøytene stramt, det gikk fint bort til skøytebanen, men når jeg skulle på tilbake på skøyter så i løpet av de timene jeg var der hadde det fryst på og jeg traff en isklump på veien, og smalt i bakken med hånden først. Og da ble det legevakten, og gips.

Jeg lærte meg å knyte de skøytene for å si det sånn. Dette er heller ikke noe jeg vil at ungene skal oppleve, men jeg har ikke tenkt å begrense dem i leken fordi jeg er redd for hva som kan skje.

Altså om de leker med noe som er super farlig må man gripe inn, men trærne i hagen skal ikke kappes ned fordi de kan klatre mer enn 50 cm over bakken. De skal få lov å lage trehytte, klatre etter moreller og epler, leke i skogen her oppe uten at jeg skal stå å rope at de ikke får klatre mer enn tre grener opp.

Når jeg gikk i barnehagen klatret jeg i trær, fikk flis, husket på et tau som var knytt opp i et tre som stod i en skråning og hadde jeg falt av den hadde jeg nok fått vondt. Vi delte hasselnøtter fra treet med steiner vi fant på bakken, vi spiste bøkeblader, og suttet på lønnepiper.

Og når jeg kom hjem var jeg i skogen og klatret i trærne, laget olabil av gamle barnevogner og dukkevogner, og var så og si alltid uten for foreldre og voksnes påsyn etter jeg fylte 6 år.

Jeg prøvde å få 5 åringen til å smake på bøkeblad i fjor og han kikket rart på meg, og sa klart i fra at man ikke spiste bladene på trærne. Foreldrene går alltid i nærheten av barna sine for å se at det ikke skjer noe.

Nå sitter barn mye mer stille enn før, og jeg merker det bare på min 5 åring nå som vi har hatt fine dager. Han er alt for vant med at han blir aktivisert av noe og vet ikke helt hvordan han skal finne på ting selv. Og spør stadig om å få spille på ipad eller telefonen, og blir grådig irritert om jeg sier han ikke får lov for han aner ikke hva han skal ta seg til.

Og jeg irriterer meg over at jeg har blitt en mor som har tydd til nettbrettet litt for mye, men det er det slutt på nå, nå skal de lære seg å være aktive, leke og kose seg i naturen. De har allerede blitt introdusert for stålorm og marihøner, noe som har fått dem til å løpe vekk helt hysteriske før.

Vi skal hoppe tau, hoppe strikk, kjøre sparkesykkel, studere dyreliv og kose oss på godt gammeldags vis.

Jeg vet det er mange som blir grinete i diskusjoner når man sier ting som: jeg falt ned fra et tre som liten og lever enda. Fantes ikke sånt når jeg var liten, men jeg lever allikevel. Og på enkelte ting kan jeg skjønne det som f.eks i diskusjoner om sikkerhet i bil og båt, ved vannet.

Men når det kommer til barns oppvekst og mulighet til å bevege seg med enn 50 m unna foreldrene sine så synes jeg det er helt på sin plass. Man trenger ikke støtmatter under absolutt alt av leker i barnehagen, eller sklien i parken, alt av sand i sandkassen må ikke være silt slik at det ikke finnes en eneste stein i mils omkrets, og ungene må få lov til å smake på gress, sand, jord og meitemark uten av vi foreldre ringer giftsentralen før det har nådd tungen det er ikke farlig!! Og det er ikke nødvendig med et hav av plaster for et skrubbsår på kneet om det ikke blør veldig 🙂 Og vi MÅ beholde lekeplassene i nærområdet, det er IKKE farlig å la ungene leke andre steder enn i hagen eller i barnehagen alt for mange av dem er blitt borte fordi samfunnet krever både støtsand, støtgrus, huskestativer uten kjetting og med mer polstring enn en skumgummimadrass. La lekeplassen leve!!

Hva mener du? Er dagens samfunn blitt for hysteriske? Er vi i dag alt for travle i hverdagen til at barna skal få utforske og utfolde seg fritt? Har teknologien tatt over? 

(Lest 137 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

14 Comments:

  1. Kristina Hansen

    Jeg blir så glad når jeg leser sånne innlegg 😀 Har selv en bestefar som har helt hetta når Ine løper, og ber henne stoppe tilfelle hun snubler, haha!
    Det er helt sykt hvor overbeskyttende samfunnet er mot barn idag! Jeg lar treåringen leke ute i hagen mens jeg lager middag! Det er en liten murkant utenfor hos oss «opp» til plenen på kanskje topp 50cm høyde, og den lærte hun fra første stund av hvordna hun kom seg opp og ned fra, uten å gå på trynet i grusen.. Jeg skjønner ikke hvorfor vi anno 2014 må pakka barna i bobleplast, vi overlevde da 80 og 90tallet med barføtt over grusen og klatra i trær..

  2. Spot on! No further comments 🙂

  3. Veldig bra skrev. Er så enig med deg, samfunnen nå er ikke som før. Synd ar det ble så 🙁

  4. Jeg er veldig enig med deg. Selv var jeg heldig og de verste skadene jeg fikk var digre skrubbsår når jeg tryna på sykkel. Mine unger de klatrer i trær og alle steder hvor de kan klatre. Jeg har ikke tenkt å be de om å la være.. ja, sånn rent bortsett fra når gelenderet til trappen fra gangen og opp i 2. etasje står i fare med å knekke. Da sier jeg stopp 😉 Det er viktig at de får utforske, teste grenser og være nysgjerrige!

  5. helenenyheimhanssen

    Var på kurs i barnehagen i går, de hadde leid inn en kostholdsekspert som også tok for seg litt annet som aktivitet og barns medvirkning oppi det hele… Og han tok jo frem det du sier om «før i tiden», og han sier han har laget lekeplasser rundt i byen skauer han kaller «referanseområder «. Der barn kjenner seg igjen og er trygge på. Der er det hjemmelagde apparater og gapahuk, men han har måtte sikre de såpass at barn ikke kan få alvorlige skader. Fra hjernerystelse og Oppover, ikke skrubbsår. For han sa barn lærte hvis de slo seg. Og det er jo sant, alt han sier og det du skriver. På en måte er vi nærme USA på mange måter, vi drikker mer brus enn andre land, vi har tilgang til alt for mye duppedingser, sitter mer stille, gir barna våre feil mat (2 pølser er nok salt og mettet fett for et barn, dagsbehov). Men på den andre siden er vi på andre siden av skalaen i forhold hvordan det er i Storbritannia der de saksøker hvis barna får en skramme i hodet. Så de har vel 15 min utetid i uken, sikkert pga det er for dyrt å ha ungene ute hvis de skader seg. Hjemme er det heller ikke normalt å ha ungene ute, tenk hvis de blir kidnappet osv. Jeg føler meg hvertfall milevis unna, da jeg før dette kurset sendte straks. 5åringen min over veien helt alene. Hun ble så glad og fornøyd med seg selv etterpå at hun hvinte i fryd! Heldigvis satt det en mamma i bilen som kjørte, og hun smilte like bredt som meg når hun kjørte forbi meg. Jeg får nesten være litt hønemor i noen år til, jeg klarer ikke tanken på å sende Jenta mi og venninna ut i nabolaget da det er rusboliger rett ved her. Men hvor lenge kan jeg stanse dem pga det grunnlaget? Jeg er jo ikke helt på tuppa heller….? Eller?

  6. Blir så glad når jeg leser slike innlegg 🙂 barn skal få lov til å utforske og slår de seg så slår de seg.. Selv har jeg tryna på sykkel og fått en stein inn i kneet, brukket ankelen og fått utallige skrubbsår og arr.. Men det er jo slik vi lærer mener jeg da!
    Har selv en gutt på straks 2år. Og jeg løper ikke akkurat etter han i frykten for at han skal slå seg.. Her får han løpe rundt i hagen selv og utforske det han vil! Første gangen han skulle prøve å komme seg opp trappa til inngangsdøren her så datt han etter første trappetrinn og fikk et lite hull i hodet! Dro selvfølgelig på legevakten med det og det gikk fint, men ble langt ifra hysterisk! 🙂 er nå helt vanlig og få sår og slå seg en del.. Men selvfølgelige noe grenser har man jo! Men å «pakke» inn barna i bobleplast og det som finnes av beskyttelse for å ikke få så mye som et lite sår, det blir heeeelt feil!

  7. Er så enig, utrolig bra skrevet ! Møkkete barn, etter en dag ute, er et godt tegn. Å hente ei frøken med grus og støv fra håret og ned til tåa viser at hun har hatt det toppers i barnehagen. Lære barna høflighet, normalt sundt kosthold uten alger i et glass vann, lære de om farer og morsomheter ute, ha spillereglert og vettug sengetid heier jeg på 🙂 enig med deg ! 🙂

  8. Jeg er HELT enig meg deg altså! Her om dagen, kom Mika inn fra Verandaen med jord rundt munnen og på hendene. Han hadde undersøkt en potte med jord i. Min første reaksjon var » ååå, har du hatt det så kult med jorda du da?». Svigermor var her og hun sa at en annen hun kjenner som har et barn på samme alder, ville blitt stressa og sagt «nei nei nei». kastet jorda skrubbet og skrubbet ungen. Jeg tenker at barn må få utforske både sine motoriske evner og ting de kommer over. VI voksne kan være i nærheten og hjelpe til hvis de faller og slår seg. Såklart man passer litt på i nærhet av vann og skrenter og livsfarlige steder. Men noen «sjanser» må man ta. Barn må få klatre i trær og fjell. Jeg har et ganske avslappet forhold til det og statistikken her i huset over skader er minimal. Og det på 15 år og gjedlene for mange barn. Julian brakk begge armene for to år siden. Det skjedde på skolen da han skulle ta en salto, men det skjer. Man kommer seg igjennom det og så prøver man igjen:) Ellers har det bare vært blåmerker og srubbsår. Helt vanlige ting:)

  9. Stående applaus fra meg! Altså, jeg har seks barn og ville brukt en formue i bobleplast om jeg skulle beskyttet dem mot alle potensielle knall, fall og farer. Forøvrig kan man jo bli kvalt av bobleplast…nok et problem. Mine har klatret, løpt, snublet, falt, spist sand (atpåtil i Egypt), jord og sikkert meitemark også (men det vil jeg helst ikke vite noe om), og de er like hele, sunne, friske og lykkelige barn, som har lært på den naturlige måten. De har luktet på hjortesalt, spist nøtter, husket uten vattering under…. Og ja, de har hatt blåmerker, små kutt, fliser i fingeren og det ene med det andre. Men som en professor i barnesykdommer en gang sa til mine foreldre da jeg tryna: Små barn er faktisk skapt til å falle og slå seg. Det er jo nettopp derfor det er romslig mellom ledd og knokler. Nå vil jeg ikke at ungene skal skade seg alvorlig, så hjelm er påbudt ved sykling og skøyter f.eks. Men vi kan ikke vattere barna våre…hvordan skal de håndtere livet da de vokser opp da?

Legg inn en kommentar