Det er lov å være sliten….

….Selv om jeg har valgt det helt selv !!

I dag leste jeg nok et fantastisk innlegg av Marte, som skriver bloggen CasaKaos. Og det handlet om de fem syndene vi utsetter våre barn for. For ifølge en svensk psykiater er vi foreldre Trygghetsnarkomane, Kravløse, Unnfallende, Ettergivende og redde for å ikke være greie nok med barna.

Og jeg kjenner meg så igjen i mye av det, Marte skriver, og jeg er så glad for at det finnes en mammablogger som tar bladet fra munnen og tør å si hvordan det egentlig er til tider når man har små barn. Som tør å innrømme at det kan gå en kulevarmt og at man sier ting som kanskje ikke er helt pedagogisk riktig i en hektisk hverdag med småbarn.

Og man blir sliten, fryktelig sliten, når man har småbarn. Og for meg en småbarn barn under skolealder, og jeg har tre av dem!

Når Malene sendte meg en melding i stad og spurte hvordan jeg klarte meg på så lite søvn som jeg gjør til tider, visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. For for å være helt ærlig så aner jeg ikke, jeg pleier å si at man blir vant til det og man går etterhvert på autopilot. *og takk til mannen for at han kjøpte kaffemaskin til meg til jul, den blir flittig brukt* 

Og med lite søvn, som igjen gir kort lunte så kan jeg vel kanskje kjenne meg igjen i noe av det den svenske psykiateren sier. Og jeg velger å si det med Martes ord fra dagens blogginnlegg:

sitat

Og jeg ser stadig folk som skriver at de er slitne for at de må holde karusellen i gang med jobb, barn i barnehage, megling mellom søskenkrangler, generell oppdragelse, hus og hjem, lekselesing, lek med minsten o.l. og jeg tenker da at jeg har valgt å ha barna hjemme, og å være hjemmemamma så jeg skal ikke rope så høyt om det å være sliten. For dette er 100% selvbestemt. Men etter å ha lest innlegget til Marte og denne artikkelen på hjemmemamma.com så tar jeg bladet fra munnen for flere hjemmemammaer, det VET jeg, og sier det er tøft å være hjemmemamma eller generelt småbarnsmamma (så inkluderer jeg utearbeidende mammaer også for jeg har respekt for de og skal absolutt inkluderes).

Jeg har tre barn i småbarnsalder, men som allikevel har hver sine behov som skal møtes gjennom en dag, og jeg som trodde at de to som er eldst og tettest skulle leke så fint og flott sammen, må nok bare innse at søsken er og blir søsken. Og at søskenkrangler er og blir en del av hverdagen vår i ganske mange år fremover. Jeg tar mange ganger her den letteste løsningen og sier at om de ikke slutter å krangle om f.eks keyboardet så tar jeg det vekk så får ingen av dem ha det.

Og det er absolutt ikke lett å kombinere behovene til en som er snart 5, ei på 3 og en baby på snart 1 år, uansett om man er hjemmemamma eller utearbeidende mamma. I tillegg skal husarbeidet gjøres og mannen skal få sin dose med oppmerksomhet han også, men må stort sett ta til takke med en frue som har gulpeflekker, pålegg og grøtrester på genseren, og har hatt barn hengende rundt seg hele dagen, og når de endelig er i seng bare vil sitte for seg selv og være helt i fred.

Jeg vil jo si at det å være hjemme med tre barn med såpass forskjellige behov, krever sin kvinne. Og det krever tålmodighet, og gjerne helst en opplagt mamma som orker å stå imot når stormen herjer, som orker å ta den biten med at de må stå i kø for å vaske hender før maten, og som er mer pedagogisk riktig i sin væremåte.

Men nei, etter 4-5 timer søvn på 48 timer, så blir det en del raske løsninger, man lar et barn vaske seg på kjøkkenet og en på badet, man sier at begge to må ta seg sammen istedenfor å finne ut hvem som gjorde hva først,  man tar heller vekk leken som de krangler om enn å sette seg ned i deres høyde for å megle mellom de to partene, og man slenger skapdøren litt ekstra hardt igjen, eller tramper litt hardt i gulvet når søskenkranglingen begynner FØR frokosten kommer på bordet.

Og ja, jeg har valgt dette 100% selv, og jeg hadde glatt gjort de samme valgene igjen. For det er så utrolig fantastisk å ha egne barn, og det er absolutt verdt å føle seg som en Zombie til tider, når man ser disse fantastiske personlighetene vokse frem, og når man får gode tilbakemeldinger fra andre på at de synes du har gjort en god jobb med ungene. Men det må være lov å være sliten, også som hjemmemamma, og jeg synes at alle bør innrømme at det går en kulevarmt innimellom hos de fleste.

Det finnes ikke noe som heter perfekt forelder, det tror jeg ikke på, vi har alle sagt eller gjort ting som man angrer på når man ser de søte små som ligger søtt i sengene sine og sover.

Jeg husker ikke hvem som sa det, men det var en gang noen som sa:

Det er INGEN i HELE verden som får deg SÅ sinna som de du ELSKER mest.

(Lest 201 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

12 Comments:

  1. Iselin Rosvold Olsen

    selvsagt har man lov å være sliten!
    og det gjelder uansett hvilken jobb man har – somregel har man valgt den selv og man blir ikke mindre sliten av en jobb bare for at man har fått velge selv. Og ja, hjemme med barn er jobb!
    verdens fineste jobb <3

  2. Bra skrevet:) Dette re en vinkling jeg kan like veldig godt:) Du tar selv på deg skylden for at du er sliten, du legger ikke skylden på ungene noe jeg opplever at damen bak casakaos faktisk gjør i hvert innlegg jeg ved et uhell snubler over… Det er jo vi som har valgt å få unger og om ungene maser masse masse og vi velger å gi etter for maset, så har vi en oppskrift på enda mer mas neste gang. Er det ungene sin feil?! Nope… helt og holdent oss foreldre som lager den fella. Takk for delingen av et flott innlegg:)

    • Tusen takk for koselig tilbakemelding. Det setter jeg stor pris på 🙂

    • Det er klart det er vår egen feil at vi er slitne, Mette. Det er jo vi som har valgt å få barn.
      Jeg håper du prøver å lese bloggen min med litt humor neste gang. Så vil du kanskje se at jeg er den første til å innrømme at jeg er en håpløs mamma som overhodet ikke har peiling på barneoppdragelse og som gjør de samme feilene om og om igjen 🙂

  3. Kjære deg, så klart du har lov til å være sliten… Selvom man har tatt et valg om å være hjemmemamma eller utearbeidende mamma så kjenner man jo det på kroppen til tider at døgnet skulle ha hatt flere timer, flere timer til å gjøre ting man ellers ikke rekker igjennom dagen. Når det kommer til det å være pedagogisk så er jo det ganske relativt, det finnes mange ulike retninger og teorier som sier ulike ting om blant annet hvordan man skal oppdra barn. Hva som er rett for en familie, er ikke nødvendigvis rett for en annnen. Og alle har lov til å ta snarveier innimellom for husfreden skyld, det skal du ikke ha dårlig samvittighet for.
    Jeg syntes det virker som du tar deg veldig godt av, og er stolt av din familie.. Fortsett med det…
    Så håper jeg for deg at du får deg litt godt med søvn snart, når man er mere uthvilt så ser man verden med andre øyne;-). klem til deg

  4. Skriver gjerne under på det ja. Jeg har vært hjemme med barn i litt over 15 år nå, og vet godt hva «sliten» betyr!

  5. Urtolig bra skrevet Fru!! Og selv om du skriver hva du syns du gjør «feil» her.. så skinner du igjennom som en fantastisk mamma! Og person!
    Jeg var på en BabyBjörn sammenkomst nylig, og da sa kona til Björn.. Som står for designen av produktene, nesten 80 år gammel.. At det skulle bli deilig å komme på jobb «Å hvila av seg lite!» Etter å ha vært hjemmemamma til 4 små i mange år! For det er virkelig den mest krevende jobben, og jeg beundrer deg! Jeg har prøvd jeg og.. og all respekt!
    Selv om jeg ikke er hjemmemamma nå, så synder jeg på de fleste punkt hele tiden. Mhm. Sånn er det.. hjemmemamma, utemamma, mamma.. vi er av samme ulla alle sammen! Mennesker kalles det vel kanskje 😉

  6. Ja, så klart man kan bli sliten. Jeg er så heldig atvi har en gutt som har sovet de fleste netter både i babytid og etterpå. Det er jeg takknemlig for, da det absolutt er krevende, men også givende, å omgås små barn og ikke minst leve i et parforhold. Og jeg er for lettvinte løsninger, he he selv om jeg er pedagog. Og jeg tror at gjennom å være en mamma som er glad, trist, våken og nesten sovende ( eller sovende til barne tv) så lærer du barnet ditt det meste i verden, – å være menneske er så mye. Heia deg, Trine Lise! Heia meg og heia alle andre mammaer! Vi er de beste mammaene barna våre har fått! Heldige dem og heldige oss!

Legg inn en kommentar