Hvis alle hopper fra en bro? Gjør du det samme?

Jeg sitter her på Lørdagskvelden mens ungene er lagt i sengene sine og mannen er i garasjen sin en tur. Så kommer jeg over et innlegg som Trine Grung har skrevet i dag, som heter: Hvorfor er mennesker pyser? Det får hjernen min til å kverne og skrivekløen kommer snikende.

Jeg  ingenting jeg, og det er ganske deilig. Om naboen ber meg hoppe fra verandaen kan jeg love deg at nevnte ikke gjøres uten synlig verdi på bakken. I dette tilfellet en madrass eller en trampoline. Helst sistnevnte, for da kan jeg sprette raskt opp igjen.

Poenget er hvor lei jeg er av folk som gjør noe bare fordi alle andre gjør det. Som ikke står trygt i seg selv og må rådføre seg med alle rundt seg før de faktisk hopper . Som ikke gjør de ulike valgene fordi det kjennes riktig for en selv.

Sitat fra blogginnlegget til Trine Grung: Hvorfor er mennesker pyser?

Det er ikke til å legge under en stol at jeg har fulgt Trine lenge, og jeg synes dama er rå. Hun er ei dame som sier det hun mener, rett fra levra. Og hun er seg selv samme hva, og det er beundringsverdig. Så når jeg klikket inn på innlegget hennes i kveld, ble jeg så lettet. Hun setter ord på det så mange andre mener.

 Hvorfor i alle dager SKAL og MÅ man så utrolig mye?

Hvorfor MÅ man ha en sånn og sånn jakke for å være godtatt? Hvorfor MÅ man på den festen? Hvorfor MÅ man feste i det hele tatt? Og hvorfor MÅ man gjøre det alle andre gjør?

Jeg er jo en av de som har gått totalt egne veier og er hjemme med ungene, først nå i 2014 venter vi på barnehageplass til Kristian på 5 år. Det betyr at jeg har vært hjemmemamma i snart 6 år. Jeg ble sykemeldt høsten 2008 mens jeg gikk med han, og har vært hjemme siden. Nå har jeg TRE barn som jeg er hjemme med. Noen lurer på hvordan jeg orker og andre synes at jeg er en snylter. Vel, dem om det!

Jeg hopper ikke når naboen sier hopp, jeg vil være den JEG er. Jeg har vært på fester som ung, og jeg likte det ikke, men jeg gjorde det fordi ALLE andre gjorde det. Jeg likte meg best på rommet mitt med lørdagsgodt og en god bok og et radioprogram som gikk på FM 97,3, der jeg kunne sende meldinger inn for å styre musikken.

Jeg likte meg best når vi hadde overnattinger hos hverandre med Lørdagsgodt og spill, men i en hvis alder er ikke det kult nok og man MÅ gjøre ting for å bli likt. Vel, den tiden er forbi og endelig er det sier jeg bare. Jeg har nok alltid vært en outsider sånn innerst inne.

Så at jeg fikk rare blikk når jeg fortalte at jeg skulle være hjemme med barna mens de er små, ble jeg ikke overrasket over. Og kommentarer som: «Hva gjør du om han går fra deg?»  haglet. Men jeg stod på mitt, og jeg elsker livet som hjemmeværende husmor, og kjenner ikke på at jeg har et karriere jag i magen.

Selv i høst, når jeg ble intervjuet av nettavisen ble jeg fremstilt på en måte at jeg var en taper. Jeg kjente det stakk litt når jeg leste overskriften, og det var ikke før Marte som skiver CasaKaos poengterte det at jeg faktisk grublet på om de har lov til å skrive sånn.

– Inndirekte mobbing fordi man velger annerledes? Eller bare en dårlig ordlegging? Dårlig presseskikk?

Jeg føler meg på INGEN måte som noen taper, og jeg er stolt over de valgene jeg og vi som familie har tatt. At vi har stått i mot presset fra samfunnet, og gledet meg over at enkelte instanser er 100% enig i våre valg for vår familie.

Hvorfor skal man leve A4 hele tiden og gjøre som alle andre?

Jeg er meg selv 100% så får folk like meg for den jeg er, eller la være. Jeg gjør i allefall ikke det alle andre gjør bare for å få aksept.

Gjør du? 

Fortell gjerne om det er noe du har gjort annerledes enn «alle» andre  🙂 

Del gjerne om du er enig 🙂 

(Lest 38 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

9 Comments:

  1. Hva er det virkelig en overskrift?! (tenkt på det om deg!)
    Det er en forferdelig overskfift! :s hun som skrev det burde absolutt skamme seg!
    Jeg er meg selv 100% kommer aldri til å endre meg for en gutt eller andre! 😉

  2. Mamma Kristina (www.inelinnea.blogg.no)

    Jeg får hetta av tanken på a4! Jeg kunne aldri tenkt meg å være hjemmeværende, av mange grunner, og jeg står beinfast på at jeg skal være alene resten av mitt liv. Her hagler det i bøtter og spann om at drømmemannen kommer før eller siden, men jeg vil ikke ha noe mann, jeg vil ikke ha det «perfekte» familielivet med en mann og barn og hele pakka, jeg vil være alene, oppdra ine selv, få en karriere å jobbe så mye jeg kan.
    Du er tøff! Stå på, det er helt håpløst i et slik samfunn vi er idag hvor man blir sett rart på hvis man velger en annen vei enn å gifte seg, få barn, gå hjemme med barna fremfor barnehage og jobbe fremfor å tilbringe tid med barna..

  3. Så utrolig godt skrevet – og det er så godt å lese at det er andre som heller ikke bryr seg om dette A4 livet.

    Synes forøvrig ikke at den overskriften på nettavisen var noe fin, rett og slett bare veldig frekt !

  4. Syntes det er bra at vi alle er forskjellige, man er ikke en taper selv om man gjør ting annerledes

  5. Enig Trine-Lise, det er så rart hvordan så mange må gjøre som alle andre. Som du vet så har jeg heller ikke fulgt strømmen. Jeg har også valgt å være hjemme med barna, og har vært det i snart 16 år. Skikkelig upopulær er jeg hos mange. Men hva så? Dette er jo mitt liv. Skal jeg liksom gjøre som alle andre for at de ikke skal synes det jeg gjør er teit? Blir jeg noe lykkelig av det? Nei, man må ha integritet nok til å stå for det man mener og føler og ikke være så opptatt av hva alle andre synes at man går på akkord med seg selv.

  6. Det som er riktig for meg er kanskje ikke riktig for deg og motsatt. Respekt for andre og andres valg med deres prioriteringer er noe jeg ser mindre og mindre av. Ja til mangfold og redaktører som leser korrektur…. for denne overskriften du presenterer håper jeg virkelig er en glipp!

  7. Jeg har lest alt av det som er i media om deg, blandt annet denne.http://www.side2.no/aktuelt/–smabarnsforeldre-br-ikke-jobbe-100-prosent/3648556.html

    Og angående den taper overskriften kan det virke som om de har glemt noen ord. Men den kom vel ut når statsbudsjettet? For det er jo så mye mas om pensjon (my-ass) og hjemmeværende.

    Jeg har gått hjemme med mine til de var 2,5 år og tro jeg har fått høre det. Da begynte de deltid i barnehagen. Nå er de større og til høsten har jeg en skolestarter og en som skal på siste året i barnehagen. Nå går de fullt. Men jeg ville aldri valgt annerledes.

    Min karriere er mine barn! De er det viktigste i livet mitt og jeg er hellig overbevist om at vi gjør det rette. De får se mammaen (og pappen sin siden han jobber 80%) sin mye mer enn gjennomsnittet. En dag i bhg er oftest fra ni ti tre her.

    Gleder meg til den dagen det evt er akseptert å velge annerledes!

  8. Den artikkelen var virkelig helt uakseptabel! Heier på deg! hilsen jenny på husmorduliksom.no

Legg inn en kommentar