Jul og høysensitiv

Nå går vi mot jul dere og i dag har det kommet litt snø her vi bor. Ikke så mye, men nok til at ungene koste seg og fikk laget snøengler 🙂

Nå som vi kommer nærmere julen så kommer vi også nærmere en tid med mye venting, spenning, følelser og inntrykk, og for oss høysensitive er ikke det alltid like lett og nervene ligger på utsiden av huden. Jeg som er voksen har lært meg å leve med dette, og i disse tider sitter tårene litt ekstra løst, og det er ikke så mye forandringer i planene som skal til før jeg må telle til både 10 og 20 for å hente meg inn og snu tankesettet.

Men for ungene som er så små er det ikke like greit, og det er mye forberedelser og rigide regimer for å holde stemningen på topp en hel dag mange ganger. Jeg prøver å ha faste tidspunkt og rutiner for alt vi skal gjøre, og gjøre minst mulig endringer i siste sekund, da VET jeg at resten av dagen er kjørt.

For en person, voksen eller barn, som er høysensitiv er det ikke så lett med alle disse følelsene og forventingene, for man føler så mye sterkere på ting og man blir ekstra forventningsfull, så når noe ikke skjer som man tror så blir skuffelsen ekstra stor.

Jeg merker at hverken jeg eller Kristine kan gå på kjøpesenter i den tiden som er nå, jeg blir lett irritabel og super stresset, og når vi kommer hjem føler jeg at jeg har et kaos i hodet. Bare at en plastpose treffer gulvet høres ut som om hele huset raser sammen i mine ører etter noen timer i det totale shoppingkaoset. Kristine blir utrolig sliten av det, og resten av dagen/kvelden blir ganske anstrengt for å holde henne noenlunde i godt humør, som igjen fører til at jeg er så sliten resten av kvelden at jeg helst ikke vil snakke, bli tatt på eller gjøre noe. Så ære være han som lever sammen med meg! Jeg vet ikke om jeg hadde orket å bo med meg selv en gang på slike dager 😛

Jeg elsker nettshopping, og store varehus som Jula, Biltema, Bilka (i danmark) der er det god plass, oversiktlig og ikke så mye mennesker, og etter å ha tittet på slike steder er hverken jeg eller Kristine ødelagte etterpå.

Men nå som vi teller ned dager til kalender, aktiviteter, julaften, familietid så merker jeg at det skal mye mindre til for å vippe henne av pinnen, men jeg har også funnet ut at om hun får leke med det hun vil der hun vil så går ting lettere. Noe som innebærer at i tiden frem til jul er det mer leker i stuen fordi det er der hun liker å leke og slapper best av.

Jeg har i tillegg satt opp et opplegg slik at vi skal få kvalitetstid sammen denne førjulstiden, nå som Kristian ikke MÅ være i barnehagen hver dag. For til neste år er han skolegutt, så siste året men han hjemme skal nytes i det fulle.

Vi skal lage julepynt, bake, gå tur i skogen med bål og pinnebrød, vi skal besøke oldeforeldrenes grav og vi skal kose oss med julefortellinger, peppekakepynting og julefilmer. Vi er ferdige med å pynte og vi er ferdige med alle gavene, slik at vi kan fokusere på å ta det rolig og ha det koselig sammen det er så viktig å fokusere på det gode og være i forkant når man har litt å stri med.

Det er vondt i mammahjertet når jeg ikke har fått vært i proaktiv i forkant og klart å forhindre at verden raser sammen, det gjør vondt når man må være streng når du innerst inne vet at hun har det som et åpent sår inne i seg fordi vi måtte gjøre noe annerledes. Og det er mer enn en gang jeg har måttet tørke tårene sammen med henne fordi hun lurer på hvorfor mamma ikke er glad i henne, når verden føles slem og meningsløs fordi forventningene er så høye og følelsene så mange.

 

Det er heldigvis sjelden det skjer etter at jeg ble flinkere til å tenke proaktiv og reaktive ting jeg kan gjøre. Men når de kommer er det tøft å stå i stormen, men vi har et utrolig godt bånd. Og vi leser hverandre som åpne bøker, så vi ser når det er på tide å gjøre noe for å unngå at verden blir vond og nå i juleforberedelsene er det ekstra godt at vi er så trygge på hverandre 🙂

Hvordan tar barna deres førjulstiden? Har du erfaring med høysensitivitet del gjerne 🙂 

(Lest 102 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

Legg inn en kommentar