Mamma og høysensitiv

I og med at jeg fikk så god respons på innlegget: Mamma på godt og vondt , har jeg valgt å komme med et innlegg til, men denne gangen om meg selv. Jeg synes det er litt vanskelig å skille her hva som er personlig og hva som er privat. Men jeg føler at dette virkelig er noe folk kan lære av og folk kan lære å forstå at vi er ikke vanskelige med vilje, vi er ikke sære, vi er helt normale, men vi føler ting kanskje litt sterkere enn de fleste andre gjør. Jeg virkelig ELSKER å få tilbakemeldinger, og høre deres egne erfaringer om ting jeg skriver om og det fikk jeg på det forrige innlegget så jeg håper jeg får like god respons på dette .

Siden jeg skrev det innlegget har jeg fulgt med på hva frøkna foretar seg, hvordan hun reagerer, stemningen rundt henne og hvordan reaksjoner hun har. Og det er da jeg møtte meg selv i døren og ropte til meg selv, og til alle som har kjent meg fra jeg var liten: Go’ dag mann økseskaft!!

rp_meg1-724x481.jpg

Når jeg var liten var jeg så og si døv frem til jeg fikk dren som 4-5 åring. Jeg leste på lepper, jeg gråt, jeg var sint, jeg var lei meg, jeg var frustrert, jeg klødde, sømmer irriterte, plutselige forandringer likte jeg ikke, og jeg måtte ha stålkontroll til en hver tid. Fremmede mennesker som snakket direkte til meg, snakket ikke jeg tilbake til. Jeg gråt av frustrasjon og sinne når jeg løp etter min egen mor i bare sokkelesten i høljeregnet fordi jeg ikke ville ta på meg støvlene. Jeg har alltid vært livredd mørket og jeg skvetter før du rekker å tenke på at du skal skremme meg.

Så etter å ha postet innlegget om Høysensitive barn tok jeg testen selv, og jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv selv, jeg scorer iallefall høyt på poengsummen. Du kan ta testene her og her.

Noen av tingene jeg merker det mest på i hverdagen er: at når ungene er i seng vil jeg helst sitte alene i sofaen med pleddet uten at noen tar på meg, eller snakker til meg. Etter en dag på shopping eller etter en dag med mye sutring blir jeg så sliten i hodet og ørene at selv den minste lyd kjennes det ut som om de står inne i hodet mitt å lager.

Jeg kan til dagsdato ikke bruke ull (ansett type) for jeg føler det klør, selv om det er kløfritt), jeg er veldig var på hvordan sokker sitter (derfor bruker jeg de minst mulig), jeg liker ikke å være svett, jeg blir super stressa av å gå på shoppingsenter og blir rimelig forbanna når folk tar søndagsturen rett foran meg når jeg skal komme meg fra butikk til butikk (så ære være nettshopping). Det er derimot utrolig deilig å gå lange turer, og gjerne i skogen da finner jeg ro og kan slappe av.

meg2

Så hvordan er det å være mamma og høysensitiv?

Jeg mener selv at det blir til hva du gjør det til, for om du kun ser begrensningene så er det klart at da er det mye mer slitsomt å være høysensitiv og mamma. Men fokuserer du på det positive kan du bruke det til noe bra som.feks: du oppfatter fortere om barnet ditt ikke har det helt bra, du er kjærlig og du viser følelser. Men det er helt klart at etter en dag med tre små løpende, hoppende og hylende rundt så er jeg nok mer sliten i hodet enn de som ikke er høysensitive. Og jeg synes det er forferdelig deilig  når ungene er lagt, å ha det stille og rolig med masse tente lys og et blad eller en god serie på tv’n under pleddet.

Jeg har derfor også veldig rigide leggetider og faste rutiner på ungene. Og de bikker jeg stortsett ikke fra. Det er unntak, men jeg prøver å overholde rutiner så godt som mulig hele året, uansett hvor vi er. Og det virker som at ungene trives med rutinene, og de er veldig flinke om vi «skeier» ut noen ganger innimellom og tilpasser seg fint, noe jeg tror kommer av at de er så trygge på at vi er der hele tiden og at det samme skjer hver dag.

Tilogmed på hotellet i sommer var det nesten som hjemme. De så barnetv (for jeg hadde med ipaden), spiste kveldsmat, så på badet og i seng. Så selv om dagen ble helt annerledes enn de var vant med så ble kvelden ala det samme og vi merket at de slappet veldig av og koste seg.

Når de er borte hos andre tilpasser de seg lett andres rutiner også siden de er så trygge på seg selv. Nå vet ikke jeg hvordan det er å være mamma uten å være høysensitiv, men jeg tror ikke jeg er noen værre eller bedre mor pga dette, men det hjelper meg heldigvis en del med tanke på at Kristine også er høysensitiv, og jeg vet hvordan jeg IKKE vil at hun skal ha det. Hun skal slippe å få sure blikk når noe blir vanskelig i en butikk, hun skal slippe å bli stresset mer enn hun må, og de rundt oss skal få vite hva det er vi står i og hva det er hun har utfordringer med slik at ting kan tilrettelegges, slik at hun kan få en så tilnærmet normal oppvekst som mulig uten at utenforstående skal kategorisere henne som et barn med adferdsvansker eller at hun har dårlig oppdragelse.

Er det noe du lurer på ang høysensitivitet, ikke vær redd for å ta kontakt så skal jeg svare deg så godt som mulig :)

Lurer du på om du eller noen rundt deg er høysensitive ville jeg lest en del om High Need på engelske/amerikasne nettsteder, de har omtalt dette lenge før vi begynte med det her i Norge, og det er mye mer utfyllende rapporter å lese på fra ulike studier 🙂 

Har du tatt testene for høysensitivitet?

(Lest 405 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

7 Comments:

  1. Tror nok de aller fleste mødre kjenner seg igjen i at det er veldig deilig når ungene er i seng etter en dag med mye støy og aktivitet. Det å nyte stillheten og bare slappe av med de tingene man liker best 🙂

    Det positive med at du er høysesetiv selv er jo at du forstår bedre hvordan veslejenta di har det og kan sette deg bedre inn i hvorfor hun reagerer som hun gjør 🙂

  2. Å, så utrolig godt det var å lese dette. Kjente virkelig at jeg ENDELIG fant noen jeg kunne kjenne meg igjen i . Jeg er også høyst sannsynlig høysensitiv. Skårer høyt på alle tester jeg har tatt, og jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsene. Jeg er mamma til tre små gutter og er rimelig sikker på at hvertfall mellomstemann også er høysensitiv. Jeg er ekstremt var på lyd. Å ha på musikk samtidig som noen prater kan være nok til at jeg blir utslitt. Hvis mannen min vil ha på radioen i bilen mens barna forteller noe, klarer jeg ikke å følge samtalen og blir helt kokt i hodet. Da jeg jobbet på barneskole, så var jeg så sliten av lyder da jeg kom hjem at jeg den første timen ikke orket å snakke med noen. Jeg har mange minner fra barndommen da jeg følte meg annerledes fordi jeg følte at jeg opplevde ting sterkere enn andre. Ja,, jeg tror også at det på mange måter kan være mere krevende å være mamma når man er høysensitiv. Bare det å takle babygråten er utrolig krevende. Det er det nok for andre også, men jeg opplever at det går mere inn på meg. Det kjennes som en knyttneve i magen, hele kroppen spenner seg, jeg slutter neste å puste og blir hyperstressa og desperat om jeg ikke klarer å roe babyen raskt. Men, som du skriver; noen fordeler er det sikkert også. Kanskje er vi ekstra vare for hvordan barna har det og ikke minst så har vi mulighet til å hjelpe egne høysensitive barn. Kjenner at dette kunne jeg skrevet mye om

  3. Heisann! Dette var svært interessant! Jeg har aldri tenkt på at det kan være noe slikt jeg evt kan ha. Jeg tok testen, bare for å se og jeg scoret ganske så høyt på den, prøvde to ganger for å være sikker. Er det slik at om du scorer høyt på testen at det er garantert at du har det eller må man få det bevisst fra lege? Jeg har vært veldig følsom over lengre tid, men strever også med angst / sosial angst og depresjon og er i en mindre god periode nå. Skal til legen på tirsdag (igjen, for 3 gang på kort tid) for å ha et møte med nav og diverse for å finne ut av ting.. Men dette skal jeg nevne for de.

    Jeg er veldig var for folk i rundt meg, merker godt hvordan andre mennesker har det rundt meg og får dårlig samvittighet om jeg ikke får gjort noe med det, er veldig var for lyder, er veldig reflektert, innadvendt, og mye mer som kommer fram i denne testen. Så det overrasker meg ikke om det er det jeg har! Tusen takk for at du deler dette, jeg fikk lagt flere brikker i puslespillet nå altså!! 🙂

    • Man får det ikke bevist fra lege dessverre da det er et karaktertrekk og ikke en diagnose. Selv om det kan være like vanskelig å leve med til tider. Jeg sliter selv med angst /sosial angst men har gått på e-mestringskurs via DPS som hjalp en del.

      Les gjerne innlegget mitt mamma på godt og vondt også om høysensitive barn, og innlegget høysensitive i Norge er misforstått ❤️

      Ha en flott helg 🙂

      • Tusen takk for raskt svar! Jeg har lest det ene blogginnlegget du nevnte nå, må klikke meg inn på det andre også, for dette var litt spennende og litt skremmende på samme tid.

        DPS, hva står det for? Hva er det? 🙂 Jeg er snart under behandling og er klar for å ta i mot hjelp. Jeg har tatt i mot hjelp før, men jeg avsluttet for brått, men denne gangen skal jeg virkelig ‘stå i det’ 🙂

        Ha en finfin helg du også <3

        • Anbefaler virkelige-mestring, det har hjulpet meg masse. DPS står for distrikts psykriatisk senter (et kontor med mange psykologer ol). Jeg var s¨å ille at jeg unngikk å levere unger på skole og i bhg, så det måtte mannen gjøre.

          • Jeg var inne på noe som heter VOP, men dette kun 1 år og det merker jeg nå at er alt for lite, skjønner ikke helt hvorfor jeg avbrøt det, menmen. Nå skal jeg inn hos psykolog etterhvert, så får vi se hvordan det blir! Takk for gode svar! 🙂

Legg inn en kommentar