Søvn og eget rom

Baby6

Ja, nå har frøkna rundet 10 mnd, og jeg husker hvordan Kristine var ved samme alder. Våken hver time natten igjennom i 8 mnd. Jeg husker alle kveldene jeg måtte stå inne på rommet hennes om natten, gjerne et par timer i slengen når det først stod på. Jeg trodde det ble bedre når hun fikk eget rom ved 11 mnd alder, men det hjalp lite. Og når hun endelig begynte å sove «natta» så var hun våken 04.00 og klar for å starte dagen, så det endte med å legge henne i vognen på vårt rom og rugge på henne så vi fikk sove litt mer.

baby2

Og nå er det på tide å begynne å tenke tanken på å flytte minstefrøkna inn på eget rom, men siden hun er minste og mest sannsynlig siste er den dørstokkmila lang og vond. Da er hun liksom ikke «baby» lenger, og hun er blitt enda mer selvstendig. Men er hun klar? Når vet jeg at hun er klar til å ligge på sitt eget rom? Eller går det mest på at babyen sover der den blir plassert, mens spørsmålet er om mammaen er klar? Og er jeg det?

Baby7

Jeg veier hele tiden for og i mot. Kristian var 9 mnd når han fikk eget rom, for han våknet bare vi tok i dyna. Så da var det til det beste. Kristine ble flyttet mest fordi jeg trodde våkningen en gang i timen ville gå over, men det gjorde den ikke. Men det ble en del bedre når hun fikk nattlys på rommet, og skjønte at det ikke var morgen kl 04. Og med babycalling er det jo ikke verdens undergang å ha babyen på eget rom.

Karoline er helt annerledes enn de to andre, hun har aldri sovet natten igjennom (det kan jeg i allefall telle på 1 hånd), hun har byttet på å være samsover og å sove i egen seng etter været, har aldri hatt peil på når hun vil hva. Nå har hun den siste mnd ligget i egen seng natten igjennom, med litt vugging av sengen. Og jeg vugger mindre og mindre. Så kanskje er det tiden for å legge henne for seg selv? De to andre har vært så åpenbare om at nå er det greit å flytte, mens siste babyen er det vanskelig med altså.

baby5

Når la du babyen din på eget rom? Ble søvnen bedre? Hva gjorde dere for å gjøre overgangen enklest mulig? 

(Lest 252 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

4 Comments:

  1. Thorbjørn flyttet på eget rom da han var 4,5 mnd. Ida Emilie var nesten to, fordi vi ikke hadde soverommet klart enda. Det var mye lettere denne gangen, men Thorbjørn har ikke spist på natten på en god stund og sovet rundt siden vi byttet rom. Tror ikke det var ille for noen av oss, alle sover bedre på hvert vårt rom:)

  2. Theodor flyttet på eget rom når han var 4 mnd ca. Det gikk veldig bra det! Hadde vel bare et måltid på nattan i noen uker før han ble vandt til det å sov hele nattan 🙂 det er som Line Merethe sier, alle sover bedre på hvert sitt rom 🙂

  3. Vår jente ble akkurat 10 mnd, og henne flyttet vi på eget rom rett før jul. Det var deilig for både mor og barn, for hun vknet av det meste, litt sånn at man bare trengte å røre ved dyna. I tillegg tok jeg meg støtt og stadig i å bli liggende å høre på om hun pustet og beveget seg, så jeg fikk jo aldri sove :/ eller så sov jeg veldig dårlig…. Vi må fortsatt inn til henne noen ganger om natten som oftest, men synes det er mye bedre nå enn med henne på rommet vårt. Babycallen er jo gull 🙂

  4. Vi har vel verdensrekord i å ha barn på vårt soverom..haha.. Når hun var nesten 7 år så fikk hun eget rom 😛 Men det var pga lite plass og de to tenåringene våre som nektet å dele rom med lillesøster 😛

Legg inn en kommentar