Jul med barn, alkohol eller ikke?

Nå om dagen florerer det av artikler på nettet ang julen og barns påvirkning av alkohol. Og like mange usaklige kommentarer popper opp, og dessverre er det stort sett de som er for en alkoholfri jul som får gjennomgå.

Les: 8 alkoholråd til foreldre 

Les: Alkohol hører ikke til jul med barn

I kveld leste jeg denne kronikken, som var veldig godt skrevet og jeg fikk da så utrolig skrivekløe at jeg bare måtte legge ut et innlegg selv.

Alkohol

Jeg kan starte med min egen erfaring. For jeg kan huske fra jeg var ganske liten at det stod ølflasker på bordet, det var vin og det var aquavit til julemiddagen. Og der jeg feiret jul som bitteliten ble det vist måtehold, og det ble med den ene aquaviten og ene ølen eller vinglasset til maten. Og jeg tror ikke det har traumatisert meg på noen måte, men mest fordi min mor aldri tok noe. Hun var alltid 100% edru rundt meg.

Etterhvert når jeg ble større og kom inn i en annen familie var det ikke lenger like trygt, og jeg husker enda at jeg gruet meg hver gang det var juleselskaper eller julaften i den familien. Det som begynte som noe hyggelig endte alltid med at noen kranglet, ble ufine og overstadig fulle. Det ble ekle bemerkninger, og ting som ikke hadde kommet opp som tema på en hyggelig julefeiring ble plutselig luftet mens man åpnet gavene og et rent helvete var i gang.

Jeg har mange ganger vært redd, og engstelig på julaften. Så for meg er det  utrolig godt at ingen av de vi har her på julaften tar seg noe sterkere enn julebrus. Jeg og mannen tar aldri alkohol så lenge barna våre er hjemme eller vi er foran barna. Jeg har førstehånds erfaring om hvilke spor det setter i en barnekropp å oppleve fulle folk i tide og utide. Og det er ikke noe jeg vil utsette barna mine for, og jeg skulle ønske at jeg aldri hadde måttet se det selv. Og det er nok en av grunnen til at det er så viktig for meg at julen er «hvit» og koselig med mange gode minner.

Ca 200 000 barn gruer seg til julen fordi da har de voksne fri og det er fri flyt i mange hjem. Og jeg kjenner fortsatt på den vonde følelsen i magen når jeg skriver om det nå. Og hvor viktig det er for meg at ungene mine ALDRI ALDRI opplever det samme som jeg gjorde. Verken i hverdagen eller til fest.

Så alkohol og julefering er ikke en kombinasjon, de hører ikke sammen. En ting er tradisjoner de hadde fra gammelt av, men det betyr ikke at man MÅ servere alkohol av den grunn. For meg og de fleste andre som feirer jul med barna er den nettopp det, for BARNA. Det er en familiehøytid, men den er på barnas premisser og de voksnes behov settes til side denne dagen.

Barn merker MYE fortere at de voksne endrer seg, fortere enn du merker det selv. De ser på kroppsspråk, hører på toneleie og kjenner på duften at de lukter annerledes. Dette gjør barn utrygge og delvis redde fordi de ikke kjenner igjen den mammaen og pappaen de er vant med. Og jeg synes det er trist at de voksne kun ser en vei og ikke setter barnas behov først.

Jeg har hørt argumenter som: de voksne skal kose seg også, de voksne skal slappe av, det godt med vin/øl til maten, ungene merker ikke at jeg tar et glass (hva vet du om det egentlig?), jeg drikker når ungene er i seng, news flash til deg som tror at dette er et godt argument: Etter en slik dag er barna gjerne overstimulerte og våkner, trenger en klem eller trøst. Du er faktisk ikke like god trygghet for dem om du lukter eller oppfører deg annerledes enn vanlig, hvilket kan føre til at barnet blir urolig og engstelig resten av kvelden. Det finnes INGEN argumenter gode nok, til at man skal nyte alkohol på julekvelden! Jeg snakker av egen erfaring.

Oppdatering 16.11.2015: 

Jeg har valgt å skrive under på kampanjen til Hvit Jul, håper du gjør det du også 🙂

Juletradisjonene er preget av høyt alkoholforbruk i mange hjem. 90.000 norske barn har minst én forelder som misbruker alkohol og det antas at det er dobbelt så mange barn som har foreldre med et risikabelt alkoholforbruk*. Det er mange barn som gruer seg til jul. Alle barn har rett til en Hvit jul! Vis at vi er mange. Skriv under på at du ikke skal drikke alkohol sammen med barn i julehelgen 23.til 26. desember.

Hva mener du, er det greit med alkohol på julaften eller andre sammenhenger med barn tilstede? 

(Lest 301 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

13 Comments:

  1. Jeg vet det, av erfaring. Tidligst idag brydde hun seg døyt hva jeg drakk på, og viste ingen tegn til ubehag at jeg hadde ett glass vin før leggetid.
    Jeg er (stabeist som jeg er) FOR alkohol både i jula og kanskje ellers rundt/nært barn da jeg mener at de ikke tar skade av å se voksne drikke moderate mengder. Barn lærer at voksne ER trygge personer selv om de drikker alkohol, og at det ikke trenger å være negativt å drikke alkohol. Jeg er kanskje bastant men sånn er det bare. Kommer ikke til å endre på det.

  2. Jeg har selv (heldigvis i voksen alder, da jeg gikk gravid med størstesnupp faktisk) opplevd særs ubehagelige episoder med alkohol og jul. Så her har vi nulltoleranse. Jeg er faktisk så bestemt på denne null alkoholreglen, at jeg ikke drar til noen hvis de serverer alkohol. Heldigvis er de fleste rundt oss veldig forståelsesfulle. Men, vi måtte avlyse en julaften borte, nettopp fordet vedkommende som hadde innvitert nektet å etterkomme vårt ønske om null alkohol. Alkohol og jul hører IKKE sammen. Og alkohol og barn hører iallfall ikke sammen, jul eller ei!

    • Godt at vi er forskjellige 🙂 Ganske sikker på at jeg hadde avlyst om vi ble invitert å feire jul der det var alkoholfritt. Men det er mitt syn på det, og du har ditt:)

      • Å avlyse å feire jul en plass hvor det ikke serveres alkohol gjør meg bekymret for hvor høyt denne (alkoholen) prioriteres og hvorfor. Det gjør meg og bekymret for om en selv erkjenner hvor høyt alkoholen prioriteres og kan ta innover seg en evt. konsekvens av eget konsum. Uten sammenligning med din kommentar så er det de som forsvarer sterkt å nyte alkohol den ene dagen i året jeg er redd for er de som bør tenke gjennom hvor mye som drikkes og på hvilken måte.

        • Jeg tenker meg alltid om, og alkohol er til for å nytes. På julaften er vin til middagen like mye tilbehør som saus til potetene.

          • Hehe. Sammenligning med saus gjør meg ikkje mer beroliga for erkjennelsen og prioriteringen. Kanskje på tide å utfordre seg selv til en hvit jul, bare for å se om det går…!

  3. E vokste opp i et hjem med nulltoleranse. Plutselig en dag da e var liten så e en vinflaske i kjøleskapet og det sjokkerte med. E husker at e spurte mamma om ho var blitt alkoholiker. Så derfor sier e alt med måte. E kan fint avstå fra alkohol denne dagen men for meg er det naturlig og nyte et glass til maten. Ungene mine har aldri reagert på det eller blitt utrygge. Og det vet e for e kjenner mine unger og e tror at de har godt av å se at voksne kan kose seg uten at jula er ødelagt. Men det er mange voksne som tar litt for mye dessverre og det er ikke greit.
    Måtehold! Det går begge veier. Vi må ikke bli helt hysteriske heller.

  4. Så trist at du har hatt det sånn… Jeg har kanskje en annen opplevelse. Satt nettopp og snakket om noe Tone Damli sa, at summen av minnene former julen som voksen. Fortalte mora mi om de koseligste kulene vi har hatt, og der er faren min drita og lager leven. Men mora mi var der og det var trygt. De virkelig ille julene var etter puberteten, hvor håpet var så sterkt «holder han seg edru i år», og jeg ofte var hos han alene, uten mora mi. Den dag i dag vet jeg ikke om forbudet mot alkohol er for min del eller for barnas del, De tåler vel NOE, så lenge folk oppfører seg… Men jeg tåler ikke at folk drikker, tåler så vidt å drikke selv. Vi er ikke sånne som trenger en øl/glass vin på kvelden eller spesielle anledninger… Hvorfor må man lærer barna å drikke i tide og utide? Man trenger jo ikke alkohol for å leve. De lærer så lenge de lever, de må nok prøve å være hengedrita før de skjønner at det ikke er kult- jeg føler jeg ikke trenger å vise dem at det er idiotisk. Synes ikke folk skal rakke ned på de som velger å leve uten alkohol, man kan aldri vite hva som ligger bak.

  5. jeg har en oppvekst med sterkt preg av alkohol, hos oss var julen bedre enn hverdagene, for det tvingte foreldrene til å «te seg» foran andre i familien. Det var mye krangler/heftige diskusjoner om div tema utenom julen, som barn var jeg utrygg og har mye dårlige minner fra alkoholbruk i hjemmet mitt. Mitt forhold til alkohol idag er jeg glad for er svslappa, jeg drikker sjelden, aldri foran barna, men jeg har tatt ett glass vin på kveldstid uten ha dårlig samvittighet av den grunn. Nå sitter du vel klar med en eller annen kommentar om det og, men det er mitt valg som jeg står for. Å dra den med at barn våkner med masse inntrykk er dra det vel langt, de er mer utslitt av lang innholdsrik dag, men skulle så skje vil de tåle meg med et glass vin innabords 😉 Jeg er fremdeles deres trygge mamma 🙂

    • Hvorfor skulle jeg sitte med en kommentar klar??

      Altså hva andre folk mener passer seg og sine kan ikke jeg gjøre noe med. Men jeg har drukket vin en gang etter ungene ble født og måtte ta meg av dem på natten. Og jeg merket på dem at de syntes mamma luktet rart 🙂

      Men jeg tror ikke et glass på kveldstid utgjør noen fare, annet enn at man ikke er kjørbar om det skulle skje noe 🙂

      Kos deg med vinglasset 🙂

  6. Jeg er oppvokst med foreldre som drakk et glass vin eller en boks øl på en helt vanlig fredagskveld. Det jeg har lært av det, er at det er fullt mulig å kose seg med alkohol uten at det går over styr. Min erfaring er dessuten at de av mine klassekamerater på ungdomskolen/videregående som hadde foreldre som var anti-alkohol, var nettopp de som skaffet drikke på andre måter og derfor ble fulle/dårlige, og ikke torde ringe hjem.

    Nå har jeg ikke barn selv, men jeg ser for meg at jeg heller vil at mitt barn skal ringe MEG dersom han eller hun har drukket for mye, enn å bli liggende i en grøft…

    • Jeg er oppvokst med begge deler. Pappa kunne fint ta en øl eller to på fredagskvelden/lørdags kvelden uten at jeg ble engstelig for det.

      Og jeg var vel rundt 10/11 år når jeg begynte å bli redd for når de voksne drakk, da min stefar ALDRI kunne ta det rolig. Kun ravende full, mens min mor var så og si avholds .

      Jeg har aldri vært av snokende sorten, tok en kraftig fest og har kun tatt et glass vin eller en irish f.eks etter det om vi er med på noe (før vi fikk barn)

Legg inn en kommentar