Det er bare blåbær

Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette
Der var det bare blått i blått så langt du kunne se
Sa satte de seg ende ned så spiste de seg mette
Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det
Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang
Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang
Først sang det i et melkespann så klang det i et krus
Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus
Men fra den minste tua sa det, plingeling i flokk
For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk

IMG_0334

I dag har vi vært en tur ved fotballbanen like ved her vi bor, for på mine daglige turer for å få Lillebror til å sove har jeg sett masse blåbær. Når jeg var liten var jeg stadig å plukket, så det måtte jeg ha med ungene på.

Så etter frokosten tok vi på oss skoene, og fant hver vår tue. Det ble blåbær, bringebær og markjordbær.

IMG_0336

Etter litt plukking tok vi med oss ungene og gikk en tur, før vi laget syltetøy av bærene vi fant.

Blåbær

Blåbærturen

Oppskrift på fantasi blåbær-syltetøy:

1,5 dl bær (jordbær, blåbær og bringebær)

1 ts sukker

Vask bærene og se at ikke det er blader, dårlige bær eller farlige bær med. Knus med en gaffel til passe konsistens. Smak på syltetøyet og tilsett evt opp til 1 ts sukker eller annen søtning.

Back to school giveaway

Going, back to school!

Nå er det bare 3 små dager igjen så skriver vi 1. August. Denne sommeren føler jeg bare har flydd forbi. Men de sier at tiden går fort i hyggelig selskap, så vi har virkelig kost oss og slappet av maks.

Storesøster tropper opp på skolen for første gang i år, og storebror begynner i 2. klasse. Jeg vet ikke helt hva det er vi gir ungene på sommeren, men de strekker seg i allefall veldig mye på disse to månedene, og klærne krymper i skapet.

back to school

Jeg husker fra jeg selv gikk på skolen, at det å kjøpe nytt antrekk til skolestart var veldig stas. Og ikke minst lukten av nye skolesaker i bokhandelen.

Jeg er så stolt og glad for at jeg får ha Kappahl som en av mine to hovedsamarbeidspartnere. De har så mye flott til barn og voksne i alle aldre og alle fasonger. Og ikke minst at de får inn nye ting hele tiden. Det å gå inni en Kappahl butikk er for meg som å gå inn i en godtebutikk.

back3

Men dessverre er det ikke alle der ute som har mulighet til å kjøpe nye antrekk til skolestart. Så derfor ønsker jeg å gi bort tre gavekort til heldige lesere og følgere.

back2

Et Gavekort på 1000 kr og to stk på 500 kr i samarbeid med Kappahl, som en back to school gave fra oss.

Hvordan kan du vinne et back to school gavekort?

Og det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en hyggelig kommentar, gjerne med hva du ønsker å bruke det på. Og du er med i trekningen, så det er ingen tidkrevende oppgaver her.

Gavekortet på 1000 kr blir trukket fra bloggen og de på 500 fra facebook siden min og instagram (@frujacobsenno) 🙂

Følg meg gjerne på facebook, instagram og snapchat for flere konkurranser utover høsten 🙂

Jeg viser sunn fornuft, gjør du?

Jeg støtter sunn fornuft plakaten! Vi som bloggere har et kollektivt ansvar, og vi vet aldri hvem som får med seg hva vi skriver. Kanskje er det en kvinne på 40 år som har funnet sin plass i livet. Kanskje er det en fortvilet 12 åring som føler at hun/han ikke passer inn noe sted? Som bruker mat og trening for å føle at de har kontroll på noen deler av livet sitt? Da MÅ vi bruke sunn fornuft, og ikke «helle bensin på bålet».

sunn fornuft

For mange år siden slet jeg med selvbildet, og jeg har hatt dårlig selvtillit siden jeg var veldig liten etter mange år med alvorlig mobbing. Vi flyttet til en ny by fordi mobbingen ikke ble bedre og det ikke ble gjort noe på skolen.

Som 11 åring kom jeg til en ny by, men det ble ikke stort bedre dessverre. Det er ikke så lett å komme inn i en klasse der alle kjenner alle, og være den nye som skal finne sin plass i flokken. På barneskolen gikk det greit, men på ungdomsskolen brukte jeg å holde meg mye for meg selv. Jeg ble sett på som lærerens yndling, og dermed mislikt. Og når jeg åpnet munnen for å si noe ville ingen høre, og jeg følte at alle himlet med øynene.

Ungdomsskolen er heldigvis ikke så mange år, og det gikk greit med støtte av de få venninnene jeg hadde. Det er noe i det å faktisk ha noen få gode, istedenfor mange som ikke er så bra. Venner som lar deg være den du er, og ikke vil forandre deg på noen måte.

På videregående fikk jeg til tider høre hvor stygg og tykk jeg var. Altså var jeg på mitt 11. år med mobbing. Det gjør noe med deg å bli mobbet i så mange år. I magasiner var det damer med slanke lår og store pupper. Og guttene og jentene likte best å være med de som var tynne og fine, og som fulgte moten. Jeg har alltid hatt kraftige lår og rumpe, og mote har jeg brydd meg lite om. Jeg bruker det jeg vil.

Jeg begynte å bruke mat til å føle at det var noe her i verden jeg kontrollerte. Så enkelte dager kunne jeg gå en hel dag bare på en brødskive. Det endte stort sett med svimmelhetsanfall, kvalme og dårlige prestasjoner i timene. Men jeg latet som jeg hadde kontroll og jeg jobbet knallhardt på skolen. Jeg prøvde å være en ledertype, som hjalp andre med å få kontroll på ting de slet med.

Kjærligheten reddet meg.

Når jeg gikk mitt andre år på videregående traff jeg han som nå er min mann. Og etter 12 år med vingling for å finne ut hvem jeg var, og for å føle meg tilfreds med meg selv var det godt å ha en som så meg for meg.

Han fortalte meg at jeg var vakker. Han fortalte meg at jeg var god nok, akkurat slik jeg var. Og hadde det ikke vært for at han er akkurat den han er hadde jeg nok vært alene den dag i dag. For jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra, og i min ubevissthet saborterte jeg forholdet flere ganger. Fordi jeg følte at jeg ikke hadde lov til å ha det så bra.

Men han har bygget meg opp, sten for sten. Latt meg kjenne på følelsen av å bli elsket betingelsesløst. Gitt meg selvtillit ved å se meg for den jeg er, og si at jeg er vakker selv når jeg har følt meg fæl. Kysset meg og holdt meg når jeg har hatt det vanskelig og han har ventet på meg.

Nå er jeg voksen, jeg har fylt 30 år. Jeg er gift med han som bygget meg opp fra ruinene, og vi har fire fine barn sammen. Og jeg kan med hånden på hjertet si at livet er godt.

020

En mors store frykt.

Som mor er jeg selvfølgelig redd for at barna skal mobbes, at de skal slite med selvbildet og at de ikke skal bli godtatt for de dem er. Og jeg er glad jeg var ung når jeg var det, fordi det var ikke internett og sosiale medier på samme måte som i dag.

I dag måles selvbildet i antall likes og følgere på instagram, eller i antall kommentarer på facebook. Snapchat er blitt enda en måte å drive skjult mobbing. Og det er vanskeligere enn noen gang å finne ut om noen gjør ditt barn noe, eller om ditt barn mobber noen. Og jeg synes det er skremmende. Og det er så viktig å være et godt forbilde for ungene våre og vise sunn fornuft.

Om vi selv måler oss i likes og følgere, tar barna etter. Om vi måler oss i cm og kg, tar ungene etter. Om vi spiser for lite og sier vi er sunne, vil ungene gjøre det samme.

Derfor er jeg så glad for sunn fornuft plakaten.

Og her kommer punktene:

Sunn fornuft

1.      Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall.

Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

2.      Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. 

Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   

3.      Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

4.      Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe.

Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

5.      Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar.

Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

6.      Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon.

Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

7.      Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker.

Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.

8.      Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus.

Kropp i bikini er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

9.      Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep.

Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.

10.  Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner.

Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer:  116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.

Støtt gjerne Sunn fornuft plakaten du også, send en mail til: ina.rosenberg.stavrum@egmont.com og bli med!

22. Juli, 5 år etter. Hvordan har DU det?

CIMG0738

22. Juli for 5 år siden hadde jeg 2 små barn på 2,5 år og på 9 mnd. Vi satt å snakket med Svigermor som var på besøk, og bomben hadde akkurat gått av i Oslo.

TV’n gikk over på nyhetskanalen, og vi fulgte med på hva som hadde skjedd direkte. Jeg kjente en ekstrem trang til å holde rundt mann og barn. Et behov for å ha dem i umiddelbar nærhet. Jeg kjente en enorm sorg og redsel ri igjennom kroppen. Men det var ikke før jeg så noen statuser på facebook litt senere, de enorme reaksjonene kom.

Statuser om at de skyter på Utøya, om ungdommer som hadde lagt på svøm, og om døde mennesker som lå langs vannkanten etter  å ha prøvd å rømme fra skuddregnet.

CIMG0724

Det var et virrvarr av følelser, jeg gråt, jeg var redd og jeg følte meg hjelpeløs. Og min første klare tanke var at jeg skulle så ønske at jeg kunne vært der å hjulpet til nå de kom i land. Trøste, ta vare på og bare være der for dem. Og gjøre noe godt for andre mennesker som har det vondt.

På en annen side kunne jeg ikke klart å reise fra mannen og de to små. Jeg gikk i evigheter og kjente på at jeg måtte ha dem nær meg. Jeg måtte kunne fysisk ta på de og se dem for å vite at de var i trygghet.

Tre dager senere dro jeg og mannen til Oslo for å se en pressevisning på en ny film, men først gikk vi til Regjeringskvartalet for å se ødeleggelsene. Så til Domkirkeplassen for å se kjærligheten som vokste frem. Og jeg kjente på hele følelsesspekteret den dagen.

22. Juli

I hele Oslo var det hauger av roser og blomster. Og det var så vakkert å se hvordan vi stod sammen!

22. Juli, 5 år etter.

I dag er det altså gått 5 år. Jeg har fått to barn til. Og hver dag på denne datoen våkner jeg med en spesiell klump i magen. Jeg MÅ høre Sidsel Kyrkjebø synge til ungdommen og jeg MÅ høre Maria Mena sin versjon av Mitt lille land.

Jeg får en like stor trang til å ha mannen og barna i nærheten, og jeg kjenner at tårene står lett i øynene, klumpen i magen kjennes som en stein og jeg får en spesiell følelse i hele kroppen.

Jeg mistet ingen av mine nære 22. Juli, men det gikk dypt inn på meg allikevel. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som mistet sine nære og kjære der, som stod i uvissheten og som til slutt fikk den vonde beskjeden, og som følte at fundamentet ble revet bort under dem.

På denne dagen får jeg med meg det meste av dokumentarer om dagen, og jeg hører sangene. Jeg bearbeider enda det om skjedde. Og enda kan jeg ta meg selv i å tenke at jeg skulle ønske jeg var der for å hjelpe til.

Det er viktig for meg at vi aldri glemmer, at vi aldri slutter å tenke tilbake og at vi aldri lar hatet overvinne.

Reddselen sitter i kroppen

Følelsene mine kan jeg ikke helt sette ord på, men denne dagen, 22. Juli,  gjør noe med meg hvert år. Og jeg føler det like sterkt hvert år.

Men siden dette skjedde har vi sett flere typer angrep, vi har sett flere tilfeller av terror. Vi har sett at terrorister gjør de grusomste ting, og det gjør meg redd. Og frykten sitter i kroppen, når kommer neste angrep på Norge? Frankrike har hatt 3 angrep på kort tid, så det kan absolutt skje i gjen.

Tårene triller lett når dette skjer, og jeg lurer så på hvorfor noen gjør slike ting? Hvorfor synes de det er greit? Hvorfor vil de andre mennesker så vondt?

Jeg kjenner at redselen sitter godt i kroppen, og jeg har helt ut av det blå blitt utrolig oppmerksom på små detaljer på oppførselen til mennesker, små detaljer på klærne eller tilbehøret til disse og jeg ser automatisk etter nødutganger. Jeg har blitt mer påpasselig med hvor og når vi drar steder. Og skyr store folkemengder om jeg ikke må være der.

Les også: Som en vond drøm

Hvordan har du det 5 år etter 22. Juli?

Petite & Mars, en fantastisk høystol

//Delvis sponset//

Når Lillebror var bare 3 mnd, var vippestolen skikkelig teit. Han synes det var utrolig stusselig å sitte der og bare kunne se bena til folk. Helt uaktuelt.

Jaja, men stokke newborn er gull tenker du kanskje da? Men jeg kjenner det at å bruke så mye på noe som ikke kan brukes så lenge gidder jeg ikke. For han er ingen lettvekter, og kunne max brukt det i 2 mnd, så var han over vektgrensen. Og siden han ikke kan sitte selv er IKEA sin høystol utelukket.

Hva gjør man da? Man googler. Og der så jeg de smarteste høystolene, som kunne legges bakover. Også hadde de en deilig myk pute. Den jeg fant først laget de ikke lenger, så etter litt søk frem og tilbake fant jeg denne fra Petite & Mars hos Mimmis. 

Når jeg skulle finne høystol nå, ville jeg at den skal vare til han ikke trenger den lenger.

stol3

stol1

Denne kan justeres i ulike høyder, har en myk og god pute i plast (men som allikevel ikke blir klam) og ryggen kan legges bakover slik at de minste også kan sitte i den. En høystol du kan bruke med en gang, da den har nesten liggestilling.

Den er utrolig lett å holde ren, bare å tørke over med en fuktig klut. Også tar den ikke noe plass når den ikke er i bruk. Det er gull verdt for de med liten plass.

stol8

Lillebror bruker stolen sin hver dag, og han synes det er så gøy å sitte å følge med på oss voksne. Og leke med lekene sine.

høystol 4

Brettet kan enkelt taes av og vaskes. Det blå brettet kan taes i oppvaskmaskinen.

stol6

Ryggen kan legges bakover for barn som ikke kan sitte selv enda:)

Om stolen fra Mimmis:

– Enkel håndtering og vedlikehold
– Avtagbar øvre del
– Rygg justerbar i 3 posisjoner
– Høydejustering 6 posisjoner
– Fra 6 mnd til 36mnd

Jeg har hatt flere samarbeid med Mimmis, og jeg har vært like fornøyd når jeg har handlet hos dem hver gang. Om det har vært samarbeid eller rene kjøp. Også er det jo gull at om jeg ikke vil vente på posten kan jeg bare hente det hos dem.

De har også gått utover sin rolle når jeg f.eks fikk feil farge på vogn fra en leverandør, og siden de tar inn vognen fra samme sted så fikk jeg bytte til ny farge hos dem, slik at jeg slapp å vente så lenge på vognen en gang til. Helt knall 🙂

Ta  gjerne en titt på sommersalget til Mimmis så kanskje du finner dine favoritter til en billig penge 🙂

Hvordan høystol har/hadde du til dine barn?