Småjenter og forventningspress

På Fredag arrangerte FAU på barnas skole disco kveld, og ungene var super gira. Dette er noe som foregår to ganger i året, en på høsten og en på våren. Og sånn i seg selv er dette noe jeg ser på som et supert arrangement. Dere som følger meg på snap fikk se at jeg reagerte på at småjentene følte at de MÅTTE se ut på en spesiell måte. Hvorfor kan de ikke bare være barn og seg selv?

Fordelene ved et slikt arrangement er mange. Ungene blir kjent på tvers av klassene, det er sosialt og foreldrene hilser muligens på foreldre de ikke møter ved levering og henting. Ungene får ha det gøy, og de virkelig koser seg. MEN, for det er et STORT men her. Det er et forventingspress, og allerede et kroppspress som begynner å bli usunt. Barn er ikke lenger barn. Barn oppfører seg som små voksne. Og det er ikke greit.

Vi snakker 6 åringer som mener de må på shopping etter den perfekte disco kjolen. Vi snakker barn som bruker en time foran speilet med mammas eller storesøsters sminkepung. Vi snakker små jenter i 6-8 års alder som går med høye heler og har smarttelefonen i vesken. Jeg kjenner jeg blir litt engstelig for å tenke på hvordan det blir videre oppover skoleårene. For det jeg nevner her er 1. og 2. klasse!

Det finnes ikke noe som heter discokjole, kjole er kjole og sommerkjolen din er mins like bra som en ny.

Sitat fra 1.Klasse lærer

Bildet er lånt: http://www.fashionlady.in/natural-and-organic-makeup-for-kids/48509

For å si det sånn, så hadde ikke jeg noen smarttelefon i vesken når jeg var på tilstelninger i skoleregi i en alder av 6 år. Jeg fikk ikke mobil før jeg var 9-10 år, og det gikk kun an å ringe med den og sende 3 linjers sms.

Jeg synes det er skummelt at jenter helt ned i 6 års alder føler at de MÅ ha en egen «disco» kjole som ser sånn og sånn ut, ellers så er man ikke bra nok. At andre jenter blir usikre fordi de ikke har kjole med paljetter og glitter. Og at små jenter bruker flere dager på å tenker på hvor fine venninnene kommer til å være. Og at disco kjole MÅ ha paljetter så den lyser opp i neonlysene som sirkler rundt i rommer.

At kjolene også helst skal gå over knærne og at man skal ha pensko, gjerne med litt hel sier meg at vi er på helt gal vei. Og hvordan i alledager skal det gå når ungene blir 14-15 år?!

Bildet er lånt fra ebay.com

Jeg synes det er helt greit at de pynter seg, og har det gøy. Men når det begynner å bli slik at de føler de ikke kan gå fordi de ikke har egen disco kjole, eller sko med glitter er det gått for langt. Når det er det de snakker om hele uken i forveien, og ikke at de skal ha det gøy å danse er det noe som er hoppende galt.

Og det er her vi foreldre må på banen. Vi må gå foran som gode eksempler. Vi må snakke hverandre opp, ikke snakke hverandre ned. Ikke sleng rundt deg med dumme kommentarer i barnas nærvær, som feks: «Hun mora til XXX har alltid på seg det samme antrekket, matcher så dårlig» eller «Herremin, når har «Jeanette» på seg den samme kjolen igjen! Kan hun ikke kjøpe seg noe nytt». «Hun burde går til en frisør snart!». «Den buksen gjorde at hun så fetere ut enn det hun er til vanlig». Og listen er lengre enn lang, og jeg har hørt det dessverre når folk står å snakker sammen.

Kanskje har man ikke råd til frisør, negler, bryn og nye klær til seg selv. Kanskje sliter man med sykdommer eller medisiner som gjør at man ikke går ned i vekt eller går opp, kanskje liker noen å gå i samme kjole flere ganger. Kan vi ikke bare si: Hei. Smile til hverandre og erkjenne hverandre for den man er?

Og her går det ikke bare på det presset om at man må se slik og sånn ut, men også kjøpspress. Det er ikke alle som har råd til kjoler med paljetter, eller som har mulighet til å kjøpe en ekstra kjole bare fordi man skal på disko på skolen. Skolen skal være gratis, og alle skal kunne ha det like gøy uansett.

At det koster like mye å kjøpe brus, popcorn og pølse på et skolearrangement som på kiosken skal jeg ikke gå inn på nå, men også det kan gjøre at enkelte elever ikke møter opp og har det gøy fordi det blir så synlig hvem som har råd og ikke.

Hva synes du? Synes du det er greit at 6 åringer føler at de MÅ kjøpe ny kjole, eller at de MÅ se ut på en spesiell måte for å være en del av gjengen?

Barnets behov er viktigst – mest permisjon til mor

Etter å ha lest lederen av Jordmorforbundet sitt innlegg på sykepleien.no, kommer jeg med mine egne tanker om saken.

Hva sier dette bildet deg? Du tenker kanskje: lykkelig, nybakt mor, glede, kjærlighet og morsfølelse? 

Hva om jeg sier : sliten, nedstemt, gråtkvalt, engstelig, redd, angst? Vil du tro meg?

Jeg har fått fire barn. Førstemann var et kolikkbarn, og han gråt mange timer i strekk til han var 5 mnd gammel. Da begynte han å sove på kvelden og natten. Uten at jeg måtte ta dype knebøy med han i armene i flere timer først. Jeg ammet han ikke fordi vi oppdaget et stramt tungebånd så alt for sent. Men nærhet var viktig for han. Han ville være inntil meg nesten 24/7 de første 7-8 mnd av livet.

Nå er mitt fjerde barn rukket å bli hele 15 mnd. Jeg ammer han enda. For han er nærhet også superviktig, og i enkelte situasjoner er det kun mamma og puppen som er bra nok. Men det har ikke alltid vært lett.

Jeg merket det var noe galt på 17. Mai. Dagen jeg alltid gleder meg til passerte uten at jeg EN gang i løpet av dagen følte glede eller trampet takten til korpset som marsjerte forbi meg.

Når det ble snakk som sommerferie det året hadde jeg mest lyst å hyle til mannen, og spørre om han var riv ruskende gal som trodde at jeg orket å ha med meg denne babyen på tur. Han som gråt så fort han så bilstolen, og som jeg følte kun fikk oppmerksomhet på instinkt og fordi jeg visste at jeg måtte gjøre det.

Jeg ammet og ammet, trillet turer som aldri før. Fordi jeg hadde lest at det kunne bedre tilknytningen. Og at det kunne lette en fødselsdepresjon (noe jeg visste innerst inne at jeg hadde, men ikke ville vedkjenne meg). Jeg niholdt på ammingen, og følte at det eneste jeg som mor gjorde rett var å amme. Og INGEN skulle ta fra meg den ene tingen BARE jeg kunne gjøre.

Når vi den sommeren dro på tur, og jeg møtte en av de to mest fantastiske jordmødrene som finnes på båten, hadde jeg mest lyst til å holde meg fast rundt halsen hennes og be henne redde meg. Jeg samlet meg, gav henne en klem og smilte tappert. INGEN skulle vite hva jeg gikk igjennom. Usikker på om hun forstod det den gangen, men den klemmen var utrolig viktig akkurat da. Da var minsten rukket å bli 5 mnd.

Mammaen bør ta det meste av permisjonen.

Det jeg skal frem til er ikke min fødselsdepresjon, men det at vi i dag skal være likestilte hele tiden. Permisjonen kortes ned for mor til stadighet, og nå er det kun 10 uker som er forbeholdt mor.  Også er det 10 uker som er forbehold far, og resten skal man dele etter som det passer familien best. Vi har valgt å gjøre det på gamlemåten, jeg tar hele fellesperioden i tillegg til mine 10 uker.

Trygg tilknytning

Studier tyder på at så mye som 20 % av alle ettåringer ikke har det vi kaller trygg tilknytning, noe som kan tyde på at det ikke bare er i ekstreme tilfeller at barn blir utrygge av fravær, sier Elisabeth Gerhardsen.

Med tanker på at jeg ammer x-antall ganger natt og dag, så passer det best for oss. Og jeg er ikke i mot at far skal mer på banen enn det han var for bare 30-40 år siden. Men da må de enten forlenge hele permisjonstiden eller droppe å gi far mer og mer permisjon, for dette går utover barnas behov og trygg tilknytning. For de gir ikke far mer, de gir mor mindre. Og far kan komme mer på banen på så utrolig mange andre arenaer: bleieskift, raping etter amming, kos og hud til hud kontakt er blant noe av det.

Det første året er det mor som er primæromsorgspersonen. Meget mulig jeg tråkker på noen tær her nå, og blir skutt av enkelte, men slik er det bare fra naturens side. Les gjerne denne artikkelen fra KK ang tilknytning. 

Om vi skulle delt vår permisjon i to ville jeg ikke en gang vært ferdig å fullamme, for han ble fullammet til 6 mnd. Og med min depresjon opp å dette, hvor jeg følte at ammingen var det eneste vi hadde sammen bare vi to, er jeg redd jeg hadde falt enda lenger ned om vi måtte avslutte eller trappe ned før både han og jeg var klare for det.

Ammefri

Det er dessverre flere og flere som velger å ikke amme i dag, både fordi de ikke synes det er naturlig for dem, og fordi pappaen skal kunne ta like mye del av stellene med den lille. Og de som velger å amme og å fortsette ammingen etter at deres permisjon er over. Må dessverre krangle om ammefri med sine ledere og sjefer. De må virkelig jobbe for å få rettighetene sine. Enkelte arbeidsplasser har aldri hørt om ammefri! Man blir uglesett av sjefen og av andre ansatte og føler dermed at det kanskje er best å avvenne barnet.

Noen velger da å avslutte ammingen enn å stå i stormen og bli uglesett på arbeidsplassen. Noe jeg synes er utrolig trist, vi MÅ kjempe for våre rettigheter og barnas behov, og ALLE arbeidsgivere burde være klar over retten til ammefri.

Så, i fare for å høres gammeldags ut, og at jeg virker fiendtlig innstilt til likestillingen på hjemme bane: MAMMAER TA MEST AV PERMISJON SELV. Det er, om man vil eller ei, MOR som er primæromsorgsperson det første 6-18 mnd, etter det begynner det å bli lettere for barnet om mor er borte over lengre tid.  Og dette gjelder om man ammer eller ei, for babyen har ligget i mors mage og hørt mors hjerte og roer seg derfor enklere hos mor.

Studier viser at spedbarn som er få timer og dager gamle klarer å kjenne igjen mors lukt, mors stemme og ansikt.Elisabeth Gerhardsen.

Hva er din mening? Hvordan gjorde dere det med permisjon? Hvorfor?

Mikke Mus fyller 90 år, og feirer med ny serie.

//Sponset førpremiere kit//

Mikke Mus

Mikke Mus feirer 90 år neste år, og Disney-klassikeren møter 2017 med en splitter ny TV-serie fylt med biler, racing og god sportsånd, men også med tydelige nikk til den største av alle Disney-stjerners lange historie! «Mikke og racinggjengen» er et actionfylt racingeventyr for 2-7-åringer, og har premiere på Disney Junior i 19. april kl 1700. Her møter barna også kjente og kjære karakterer blant Mikkes venner, som Minni, Pluto, Langbein, Dolly, Svarte Petter og Donald.

Foreldre som ser «Mikke og racinggjengen» med barna, og nostalgikere og entusiaster, vil oppdage morsomme detaljer som representerer Mikke Mus og gjengens lange historie. For eksempel refererer nummer 28 på Mikkes bil til debuten hans i 1928 («Steamboat Willie»), mens Minnies bil nummer 89 står for antall år siden hennes debut. Peters bil nummer ni er et nikk til alle dem som i årevis har undret på om Peter er katt eller hund. Ni refererer her til en katts ni liv.

Siden det i dag er SkjærTorsdag og skikkelig gråvær, så fante jeg ut at vi skulle lage en premierefest for ungene, og oss voksne. Vi er også glade i Mikke Mus. Så ballonger ble hengt opp og spisestuen ble gjort om til et sted for fest.

Og siden dette var en premierefest for barna var det pølser og godis også. Og Kristian på 8 år utbrøt at dette var den beste påsken noen sinne. Ungene satt klistret til filmen, og syntes det var mye spennende som skjedde. Så du kan tro de gleder seg stort til 19. April kl 17.00. For da kommer første episode på Disney Junior, og tar over for Mikkes Klubbhus. Dette er også en serie som pappaen likte for han er glad i biler og racing.

Så dette ble en super ettermiddag, og ungene storkoste seg. Og leker fortsatt med figurene i skrivende øyeblikk.

Men visste du at Steamboat Willie, ikke var første gang vi så Mikke Mus? Den første filmen kan du se i videoen under her:

Denne viser enda bedre at det er riktig med Mikke og Racinggjengen som jubileumsutgave, for det var mye fart i den første filmen hans også som kom i Mai 1928.

Skal dere se på Mikke Mus og Racinggjengen?

12 tips til påskeferie – aktiviteter

Fra i morgen er det Påskeferie i det ganske land. Mine to skolebarn gleder seg stort til påskeferie og påskemorgen, men hva skal man finne på med så mange dager fri? Og så mange røde dager på en gang. Det er jo ikke åpent hver dag alle steder. Og siden vi bor i Norge er det ingen garanti at man får bra vær. Så da kan det være greit å ha noen forslag i bakhånda.

Skogstur:

Ta med matpakke, pølser, pinnebrød og kakao på thermos. Også er det et must med appelsiner, kvikklunsj og solo. Hør på alle de deilige fuglelydene, finn en paddedam og hør paddene synge.

Piknik:

Er været fint, ta med et pledd ut i hagen og spis lunsjen og/eller middag ute.

Eggjakt:

Gjem påskeegget i hagen, og legg igjen et brev fra påskeharen med skattekart.

Sverigetur:

Ta turen til Sverige og ta handelen der. Men dropp skjærtorsdag, da er det knallfullt og en haug med rånere. Jeg husker som liten at vi stod i kø i 2 timer og flyttet oss 3 meter. Så vi snudde og kjørte inn til Halden i stede 😛

Påskeferie

Fargelegging:

Gå på google og søk etter påskebilder som dere kan printe ut og fargelegge.

Male på egg:

Blås ut innmaten. Og mal eggene i fine farger og heng opp. Innholdet fra egget kan du lage eggehakk av.

Spille spill:

Spill er alltid en slager, påske eller ei. Sitt sammen med påskegodt og kos dere med spill.

Spis påskefrokost og se påskemorgen:

Lag en god frokost, og spis den i sofaen med påskemorgen på tv.

Se filmer:

Absolutt en oppfordring til alle, for på kvelden etter en lang dag ute kan det være godt med en hjemmelaget pizza (eller bortelaget) litt påskesnop og film. Og jeg slår et slag for Trolls og Storken. Vi skal iallefall få sett De fem legendene på Netflix.

Akvarium:

Jeg synes det er spennende med fisk, og livet i havet. Jeg synes akvarier er veldig fascinerende. Så bor du i nærheten av et akvarie, ta en tur. Tipper ungene synes det er kjempe stas.

Bake:

Finn frem bakeprodukter, og lag deilig kake eller gjærbakst. Snickerskake er et must <3

Løs påskekrim:

Det er påskekrim i Donald-bladet, på melkekartongen og på NRK super. Følg med og løs gåtene.

Hva skal dere i påskeferien?