Livet som hjemmemamma.

retro mom
Jeg er medlem av facebook gruppa til Babyverden, og i dag spurte de om hvor lenge medlemmene av gruppa hadde vært hjemme med barna sine. Og i lys av det fikk jeg lyst til å skrive om det å være hjemme med små barn. For det er nemmelig ikke generellt godtatt i samfunnet i dag å velge «utradisjonelt». Samfunnet i dag er lagt opp slik at begge foreldrene skal være i 100 % jobb og ungene skal være i barnehage fra 7 – 17.
Jeg om min mann snakkket om dette for noen dager siden, og vi har veldig likt syn på dette, at barna har det best hjemme hvertfall de 2-3 første årene i livet. De kjenner ikke oss og vi kjenner ikke dem når vi ser hverandre ca 3 timer daglig. (satt veldig på spissen.) Jeg er ikke av de som ikke respekterer andres valg, og hvis det er det beste for noen så er det sånn, men da må også vi som velger annerledes få den samme respekten. Ikke bare et sjevt blikk og kommentarer som «jammen, du er jo BARE hjemme med ungene», «ungene har godt av å bli sosialisert» og liknenede.
rp_retro_housewife_on_thanksgiving_sticker-p217005528856685207envb3_400.jpg
Jeg har selv fått underlige kommentarer om at størsten skulle  vært i barnehage fordi han liker å leke??! Ja, han er er snart 3 år og de fleste barn liker å leke i den alderen, men det kan han gjøre med ungene i gata og de ungene vi har i familien. Vi får sosialisert ungene, de får vært ute i frisk luft og ulendt terreng. De lærer seg å sitte ved bordet og vente på tur akkurat som andre barn. De leker med leker der de må bruke fantasien og på samme tid har det  tryggheten om at mamma er i nærheten til en hver tid.
retro-housewife
Men som jeg har sagt før og jeg sier det igjen dette er VÅRT valg og det er det beste for OSS og VÅRE barn. Jeg sier ikke at det er dette som er fasiten, men jeg vet at det er flere der  ute som tenker på det samme som oss. Som vrir seg i smerte av å tenke på at 1 åringen dems skal gå i barnehagen og de ikke får sett utvikling som skjer : det første ordet, de første skrittene o.l.
Fast legen min er helt enig i valgen og støtter oss fult ut i de valgene vi har tatt for våre barn, mens helsestasjonen er mer skeptisk. Det er åpen barnehage i kommunen, men den er fylt med mugg og råte, så dit går vi ikke. Men vi er stadig sammen med barn på dems egen alder allikevel.
hjemmemamma
Noen kriterier som er viktig om man skal være hjemme med barna er å vite at de får den stimulien de skal ha i løpet av en dag og at ikke dagene blir helt ensformige. Også om man klarer det økonomisk. Du kan få tips til hvordan å få det til HER og HER. Hjemmemamma.com er en side som jeg bruker mye for å få tips og inspirasjon 🙂
Dette er et valg jeg tok allerede før jeg fikk barn, jeg har alltid visst at jeg vil være hjemme med mine barn akkurat som både jeg og mannen var hjemme med våre mødre. Det er en trygghet å ha sin mor eller far i nærheten når de er så små. Må man ha dem i barnehage så må man det og det er helt greit, men kan man være hjemme er dette en tid du aldri får igjen og som er verdt mer enn all verdens penger.
Så nå har dere fått vite litt mer om mine synspunkter og hvorfor jeg har tatt valget om å være hjemmemamma, og jeg angrer ikke et eneste sekund.
Hva er din mening rundt dette?

 

(Lest 39 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

10 Comments:

  1. Eg syns barnehage er ett fantastisk valg 🙂 Når eg ser kor Liam stor koser seg, og leiker med de andre barna varmer det hjerte mitt 🙂
    Men eg misunner deg veldig som har råd til å gå heime med barna så lenge.. Det hadde ikkje vi hatt :/
    Heimemamma er en jobb i seg sjøl, og eg beundrer deg for det..
    Eg gikk sjøl i barnehagen som veldig liten, og husker veldig mye derifra..
    Eg syns barnehage er tidenes oppfinnelse, og kommer til å fortsette å bruke det 🙂
    Men som du sier, alle er forskjellige, og har forskjellige valg 🙂
    Klem

  2. Jeg syns det skulle vært lettere å være hjemme med barn for de som kunne tenke seg det. Økonomisk sett lar det seg vanskelig gjøre for mange.

    Jeg kunne ikke tenke meg å være hjemme fulltid med barna, men 2 dager i uka har vært perfekt for oss, og dermed 60% barnehage. Det er viktig for meg at de får mer våketid hjemme enn i barnehagen iløpet av uka de første årene, noe vi oppnår med denne fordelingen.

    Når barna blir 3 år har vi både hørt og erfart at barna har godt av å gå i barnehagen, men dette må være opp til hver enkel familie! Problemet i vårt nabolag er at det er helt dødt her på dagtid…

  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

  4. Skjønner godt du setter ut piggene når du får slike kommentarer når du er hjemme.
    Her var det størstemann som fikk være hjemme lengst, men mest pga det ble tette småsøsken. men han har en språkdiagnose og sykehus mente han måtte i bhg for stimuli med barn på samme alder. Den tiden bodde vi på en plass med 10 hus og ingen andre barn på deres alder. Så det var mange som syntes det var veldig rart at han skulle i bhg, når jeg fremdeles var hjemme med de 2 andre.

    For min del var det som å komme ut fra et fengel da jeg startet å jobbe igjen. Ikke pga av ungene, men ikke hadde jeg bil, ikke gikk det buss. Det var over 1 mil til nærmeste butikk. Så dagene ble veldig lange og vi såg nesten ikke folk hele uken. Det hadde nok føltes bedre ut om det her som vi bor nå, vi bodde den gangen. Enklere med transport, lekeplsser og andre barn rundt oss. Jeg har også tatt et valg om å heller gå ned i stilling nå som størstemann har begynt på skole slik at jeg kan hjelpe han med leksene fremover. Så hver sitt valg og en må få respekt for valget en tar, helt enig!!

  5. Jeg har stor respekt for dere som velger å være hjemme med barna deres så lenge. iallfall de som har flere. Jeg blir stupsliten bare av en helg helg med utelek med Ingrid hele tiden. Hun er stor jente og krever mye plas og oppmerksomhet, og det er ikke alltid like lett å gi henne det hun trenger innimellom amming og bleieskift på minsten. Så hatten av for de som klarer det. når det er sagt, så skjlnner jeg ikke helt opplegget med å stadig gå i forsvarsposisjon. Hvorfor må vi skrive (uavhengig av valg) hvorfor vi har valgt som vi har valg hele tiden? Hvorfor kan vi ikke bare la denne diskusjonen ligge. Det sårer jo damer fra begge siden når vi skriver slik vi skrier på blogger rundt forbi. jeg syns det er synd. Vi som mødre bør holde sammen.

  6. Skulle veldig gjerne vært hjemme med lille gullet mitt selv. Han skal starte i barnehagen nå over jul, siden vi ikke har mer igjen av permisjonene våre (han blir 1 år 2 des).
    Hadde det ikke vært for lite penger, hadde jeg gjerne hatt han hjemme ett år til, uten tvil!
    Besten tiden i mitt liv, er den tiden vi har tilbringt hjemme med gutten. Sett alt, og lært videre alt!

  7. absolutthjemme.wordpress.com

    Enig i en over her om at vi mødre må stå sammen å støtte hverandre unasett hva vi velger. Jeg er også hjemmeværende, har vært det i 12 år, har 6 barn og kunne ikke tenke meg noe annet. Men jeg vet at ikke alle kunne tenke seg å gjøre det sammen som meg, og det er helt ok for meg. Jeg føler meg bare veldig heldig og priviligert som har muligheten til å være hjemme. Det er mange mammaer som MÅ jobbe, slik er det lagt opp i samfunnet, men jeg tror egentlig at også mange strengt tatt KAN være hjemme hvis de vil. Jeg tror det er noe man må ha en formening om før man får barn i deg hele tatt, da er det lettere å legge tilrette for å være hjemme hvis man vet at det er det man vil.

  8. Synes det er flott at noen velger å være hjemme med barna mere enn 9 mnd 🙂 Skjønner at det ikke er noe alle ønsker eller får til. Vi er så heldige at vi kan ha våre barn hjemme, men tenker at når de blir 3-4 år skal de i barnehagen på deltid. Ikke for å få være sosiale og leke, det klarer vi fint å få til på egenhånd, men for å bli vant til å være borte og lære andre rutiner osv 🙂

  9. Hei. Nå har ikke jeg barn selv, men vi planlegger:) Men her i huset vil vi begge være hjemme med barna:) Barnehage føles ikke riktig for oss i det hele tatt! Siden jeg har den største inntekten så blir det jeg som drar på jobb og mannen får gleden av å gå hjemme med barna:) Jeg synes det er viktig at far i huset har like stor interesse og kjærlighet til barna som mor har. Så hvorfor er det alltid mannen som drar på jobb? Så klart må mor være hjemme når hun gir bryst, men etter den perioden så burde gjerne far bli like godt kjent med barna som hjemmeværende husfar? Mvh E.

  10. Jeg tror at uansett hva man velger, blir man kritisert. Jeg kan jeg kalle meg for en «karrieremamma», og det blir ikke så godt mottatt det heller…

Legg inn en kommentar