Sorteringssamfunn på fremmarsj?

Jeg vet jeg er i ferd med å begi meg ut i et minefelt, men here it goes:

I går publiserte NRK en artikkel om et par som hadde slitt med å få barn, og brukte derfor prøverørsordning. Når de skulle se hvor mange av de befruktede eggene som hadde festet seg og delt seg riktig viste det seg at hun var gravid med trillinger. Lykken brast og hun valge å få to av fostrene fjernet.

Jeg kjenner at jeg grøsser på ryggen og blir fysisk uvel.

Sortering3

– Hvilke av disse små hadde ikke vært her i dag? 

Jeg personlig synes det blir helt feil, når man først sliter med å få barn også når man får vite at det er flere enn det ønskede antallet så «bare» drar man til en klinikk å fjerner det ekstra antallet? At man kan være så kald å gjøre dette med helt friske fostre er for meg uforståelig. For meg blir det egoistisk tenking.

JA, det er et sjokk med en gang, og det er noe de færreste tenker kan skje, men det kan det i aller høyeste grad, og det er bland annet firlingmamma et eksempel på. De skulle bare ha EN til og fikk FIRE. 

Men når man har sex vet man at det kan bli barn, og når man bruker prøverørsmetoden er det faktisk en av «bivirkningene» at det kan bli mer enn en baby av gangen. Og dette får de opplyst på forhånd, da mener jeg at de får ta «konsekvensen» av det.

sortering1

Det er klart man må omrokkere litt på prioriteringer og man må tenke nytt. Men tenk det er f.eks 4 ganger så mye lykke.

Misforstå meg rett, for jeg er ikke en tyrann som mener at man skal oppfostre barn uansett, og jeg er for selvbestemt abort. Men jeg er ikke for de som bruker abort som et prevensjonsmiddel. Men har man store psykiske problemer, helsen er skranten, man er så fattig at man ikke kan ta vare på seg selv, voldtekt o.l. så synes jeg det er helt greit for da har nok barna og foreldrene det best på den måten.

Men jeg er i mot at vi er på god vei mot et sorteringssamfunn, der det taes abort fordi det er feil kjønn, fordi det er mistanke om Downs Syndrom og fordi det er «for mange» babyer. Det vrenger seg i magen når jeg leser om hvordan de utfører det de kaller «fosterreduksjon».

I artikkelen står dette:

Legene sprøytet saltvann inn i hjertet til de to eneggede tvillingene, så det sluttet å slå. 

Det er så mange feil i denne setningen at det er vanskelig å telle. De sprøyter det inn i hjertet, altså de har et hjerte, blodet går rundt i kroppen og de er på god vei til å bli små babyer. Jeg blir som sagt fysisk uvel. Jeg kan ikke forstå at noen kan gjøre dette mot uskyldige små babyer.

Hvor er moralen til folk?

Er det feil å få jente, når man ønsket seg gutt? Fortjener ikke de med Downs Syndrom å leve, er de mindre verdt? Hvilke av de friske ufødte babyene fortjener ikke å leve?

Jeg håper for all del at dette ikke blir lovlig i Norge og at utenlandske klinikker setter seg inn i hvilke land som dette ikke er tillatt i. For et slikt sorteringssamfunn vil jeg ikke være en del av. Det er så feil som det går an å få blitt.

Det er et slikt samfunn som man så på film før i tiden, der det kun er de med de mest perfekte genene som for overleve og bli en del av samfunnet. Eller et samfunn som var før i tiden de de sendte de som var uønsket bort på barnehjem eller liknende.

Er det dette vi vil? Er det et slikt samfunn vi vil at barna våre skal vokse opp i? At det kun er de perfekte som får bli? 

Hva mener du? Synes du det er greit å fjerne det uønskede antallet foster? Synes du det skal bli lovlig i Norge, med fosterreduksjon?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

(Lest 33 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

10 Comments:

  1. Om ungen de får er den førstefødte, så kommer dama så fort tilknytningen er i god gang til å hate seg selv og det kommer antagelig aldri til å gå over. Det er først da hun kan forstå hva det egentlig er hun har gjort. Har man ikke barn fra før kan man ikke forstå. Jeg kjente det knøt seg i hele meg når jeg leste igjennom artikkelen din og den setningen du nevnte er helt jævlig grotesk. Stakkars små! Jeg mener ikke hun fortjener å lide for det der reste av livet, men jeg håper det kommer til å gå opp for henne hva i h****** det er hun har gjort!

  2. Jeg tenkte akkurat det samme som Marte over her.. det kommer til å gå opp for henne når barnet kommer til verden. En som vet hva det vil si å elske et barn, vil jeg tørre å påstå.. ville ALDRI klart å gjort noe sånt.
    Jeg hadde ikke fått med meg denne saken, og jeg må si at jeg ble fysisk uvel her jeg sitter sjøl. Er det mulig? Dette sorteringssamfunnet vil jeg ikke være en del av, hvem er vi til å bestemme hvem som skal leve eller ei. Jeg får andre verdenskrigs-fornemmelser!
    VELDIG bra at du tar dette opp Fru!! Og jeg beundrer at du tør å bevege deg ut i minefeltet! Jeg er med deg inn, bare litt fra sidelinjen! 😉

    • Ja, jeg tror også at det kommer til å gå opp for henne hva hun har gjort, og jeg tror nok hun kommer til å tenke over hvem de andre hadde lignet, om de hadde gjort de samme tingene o.l

      Tusen takk, elsker egentlig å bevege meg ut i minefelt. Synes det er spennende med debatter og at folk skal få lov til å si det de mener <3

  3. Jeg synes også dette er ille. Men rent medisinsk er ikke dette annerledes enn en vanlig abort. Mange aborter blir gjennomført fordi det for foreldrene ikke passer å få barn der og da. Det er hjerter som slår og det er små potensielle liv som går tapt. Jeg er for selvbestemt abort, jeg mener at dette er kvinnens rett skønt jeg synes det er litt synd at barnefar har null å si. Reduksjonsaborter rører opp i følelsene våre fordi det «velges ut hvem som skal leve og hvem som skal dø» men igjen, rent medisinsk er dette ikke annerledes og utføres heller ikke av andre grunner enn vanlige aborter. Så jeg ser ikke helt hvordan man skal dømme disse mødrene nord og ned uten å samtidig dømme alle som tar abort..,

    • Så koselig å se deg i kommentarfeltet igjen, Casa Didriksen. Jeg skjønner det at det ikke er annerledes å ta en fosterreduksjon og en vanlig abort rent medisinsk. Men når man har valgt prøverørs metode (og forsåvidt vanlig sex) så kan utfallet bli flerlinger og jeg synes da det er feil at vi skal være «overmennesker» og velge hvilke som skal få være den som får leve, når det faktisk er en konsekvens av det du har valgt.

      Som små barn lærer vi at vi må ta konsekvensen av valgene vi gjør, og velger man å bli ØNSKET gravid så er muligheten for at det blir flerlinger der og da må man faktisk ta det man får. Man skal ikke kunne velge vekk et par stykker da. En annen ting er om man er UØNSKET gravid, da er jeg helt for at de kan få selvbestemt abort.

      • Men ommanhar frivillig sex, blir gravid og så passer det dårlig med livet og man føler at man ikke kan ta vare på et barn der og da og så tar abort.. Ja da har manvalgt bort et søsken til sine tidligere og evt senere barn. Hva er egentlig forskjellen på å si at man ikke klarer å ta vare på fire men på et og å si at man ikke klarer å ta vare på fler en de man har akkurat nå, men senere i livet.

      • Og man er ikke mer overmenneske og velger ner hvem spm får leve og hvem som skal dø ved en fosterreduksjon. Du velger at fosteret skal dø også ved en vanlig abort. Det er samme valg.

  4. Forferdeligt spør du meg. Burde ikke være lov med mindre de har en god grunn, som du sier.. Utrolig godt og givende innlegg!

  5. Jeg er enig meg det, Fru Jacobsen! Tenk om 50 år, hvis dette blir «normalt» akseptert, og svært få kvinner velger å bære frem et litt annerledes barn. Da vil jo de menneskene være enda mer annerledes fordi de er så få, som en utdøende rase nesten. Jeg synes det er ille å velge bort barn på den måten, jeg får også vondt i magen!

Legg inn en kommentar