Personlig, Samfunn

10 ting vi med angst skulle ønske du visste

Hva er angst? Kan du sette ord på det?

Du vet den følelsen av at hjertet raser, gråten sitter i halsen, du får kramper i magen og er sikker på at lunsjen skal komme opp igjen? Den følelsen av at du ikke klarer å si det du skal, og at du like greit kunne hoppet fra 50ende etasje og vært mindre livredd? Følelsen av at du bare vil løpe fra der du er og bli borte? Følelsen av at du kunne spist 50 sjokoladeplater fordi den indre frykten er så sterk?

Vet du hvordan det er å være 100% på allerten og febrilsk livredd 95% av tiden? Ikke? Da har du IKKE angst, og du kan umulig sette deg inn i hvordan det er. Men om du noen gang har vært så redd at du tror du skal dø, da har du iallefall vært borti en lignende følelse.

I dag skal jeg fortelle deg 10 ting, de fleste som har alvorlig angst skulle ønske du som utenforstående visste.

1. Ting som har skjedd for LENGE siden innhenter oss stadig.

Noen ganger er det situasjonen som utløser det. Kanskje er man på et sted med mange dårlige minner? Eller bare man kjenner lukten av det gjør at hele kroppen går i spenn og man gjør kanskje ting dere andre mener er rare. Ikke forvent at jeg, eller noen i samme situasjon kan glemme det som her skjedd og bare heve seg over det. Der er ikke sånn det virker. Enkelte ting må vi bare la være å gjøre eller være med på.

Gi heller en klem, vis din støtte. Som regel er din reaksjon og hva du gjør mye viktigere enn hva du sier.

2. Jeg er redd og har angst for sosiale sammenkomster. Men ikke av de grunnene du tror!

Jeg og mange med meg er ikke anti sosiale, vi mangler ikke sosiale antenner. Men vi er LIVREDDE! Vi er redde for å bli dømt eller ydmyket for den vi er. For at folk skal se rart på oss, for at noen skal tenke stygge tanker om oss. Vi er redde for å måtte stå å ta i mot “dritt” nok en gang.

Fortell oss at vi ser bra ut, at det er ingenting de kan “ta oss” på. Og la meg dra hjem etter 10 min om det er det jeg vil. Uten å dømme meg. Du skulle bare visst hvor mye krefter det tok å bare få på seg klær man følte var ok å gå ut med.

3. Logikk hjelper ikke!

Noen har en tendens til å skulle løse et problem der og da. Med å feks si at man må heve seg over det. Man må legge fortiden bak seg. Og jeg kan love deg jeg har prøvd. Men gi en klem, og hjelp til med å komme igjennom situasjonen.

4. Vær tålmodig!

Angst trigger reddsels refleksen. Man vil vekk fra situasjonen. Dette er en normal reaksjon i tilfeller for fare. Og når det blir for mye kicker denne inn, og man får lyst til å løpe vekk. Man fysisk kjenner at bena har lyst til å løpe avsted. Vær tålmodig og la meg komme igjennom. Det er vondt nok å ha det sånn enn at noen skal stå over skulderen å mase. IKKE press!

5. Vi trenger å ha kontroll!

Det gjør ikke at angsten blir borte, men man trenger noen ting man kan ha kontroll over for å føle seg litt mer nedpå. La oss ha noe vi kan ha kontroll på. Om det er småting som å bestemme middag, film eller hva nå enn det skal være. For min del MÅ det være jeg som gjør det meste med ungene når de er små. Det MÅ vaskes sånn og sånn når det er omgangssyke i omløp. Jeg MÅ ha en planlegger. Jeg MÅ skrive lister om det meste. Og jeg HATER å ha barnevakt til ungene. Og det er en god grunn til det. Ikke la meg føle meg rar av den grunn. Bare godta at det er sånn for MEG, selv om det høres rar ut for meg.

 

6. Vi trenger en pause

Hvis vi er et sted i sosiale sammenhenger, hjelp til å finne et sted vi kan være i fred. Samle oss og puste ut litt. Er man hjemme og angsten tar tak, få meg til å gjøre noe som gjør at jeg slapper av. Om det så er å spise litt sjokolade, se en film, vaske tak og vegger. Det den personen som sliter med angst gjør for å slappe av er viktig for dem.

7. Vi trenger at du vet hvordan du kan hjelpe

Forstå min trang og mine ønsker. Men aldri ta det på følelsen. For ting som hjelper for Kari sin angst, hjelper ikke for Anne sin angst. SPØR heller hvordan du kan hjelpe. Lær deg hva som gjør at jeg slapper av og får det bedre. Vi forventer ikke at du skal ha alle svarene, men det hjelper veldig om du kan hjelpe på den måten du kan. Om det så er å komme med en sjokolade og en kald pepsi max. Det er ikke alltid det skal så mye til.

8. Vi forventer ikke at du vet ALT.

Som nevnt tidligere, om du ikke har opplevd angst kan du ikke sette deg inn i det. Om du ikke har vært så redd at du trodde du skulle dø av det, så er du en mil unna hvordan det føles for oss med angst. Jeg VET at du ikke forstår alt om angst, og mange ganger klarer jeg ikke å vri mitt eget hode rundt det. Du kan hjelpe meg ved at du aksepterer at jeg er slik, og det kan ikke endres. Du kan ikke endre meg. Men jeg blir veldig glad om du kan godta meg slik jeg er.

 

9. Vær stolt !

Om du er mannen eller konen til noen som har angst vær stolt av h*n uansett. Fokuser på alt vi får til i motsetning til alle ting vi ikke får til. Hjelp til med å sette mål og lag fest når man klarer det. Dette booster selvfølelsen og roer de negative tankene som fører til angstanfall. Dette gir meg gode følelser å se tilbake på, og et fokus på at jeg også kan.

10. ELSK!

Nå tenker ikke jeg på å elske som å hoppe i sengen. Men om din bedre halvdel har angst trenger de litt ekstra omtanke. Fortell h*n at du elsker h*n, at personen betyr ALT for deg. Gi klemmer, kjøp med en overraskelse på vei hjem. Disse små tingene vil roe angstnervene og gi gode sommerfugler i magen.

Vær din kjæres største støtte. Aldri undervurder den rollen du har i hvordan din bedre halvdel har det. Din oppmuntring kan være det som gjør forskjellen om h*n klarer å gjennomføre det som skal skje den dagen. Du hjelper til med å bygge god selvfølelse og fylle kroppen med ro.

 

Om ikke min mann hadde vært ved min side hele tiden hadde jeg aldri klart å fullføre noe som helst. Og at han gjør alt det han gjør i hverdagen gjør at jeg kan fokusere på de små oppgavene jeg kan klare alt etter som dagsformen er.

Kommentarer
(Lest 690 ganger, 1 Lest i dag)

6 thoughts on “10 ting vi med angst skulle ønske du visste

  1. Stor klem til deg. Får du hjelp med angsten din? Det må være tøft å være mamma til 4 barn og samtidig være så engstelig for hva som kan skje med dem.

    1. På akkurat det området er jeg egentlig ganske rolig 🙂 Men sosiale sammenkomster ol er helt forferdelige. Samt møter ol med folk jeg ikke kjenner eller ikke har personlig forhold til.

  2. Eksponeringsterapi. Drit skummelt, men det funker. Jeg har fått kjenne på både panikken og angsten etter at jeg fikk disse alvorlige sykdommene mine. Det å kjenne på følelsen at man faktisk kan dø fra barna sine tidlig har gjort at jeg ikke er så redd for så mye annet lenger. Man får et annet perspektiv, men den angsten har jeg fått behandling og terapi for.
    Folk sin angst opptrer ulikt fra person til person, og jeg syns tipsene dine på generelt grunnlag er veldig bra😊

    1. Har prøvd eksponeringsterapi og det hjalp ingenting dessverre 🙁 Men vi prøver igjen og håper at jeg innen Kaspian begynner på skolen klarer å være med på et foreldremøte 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Warning: in_array() expects parameter 2 to be array, string given in /customers/f/f/0/frujacobsen.no/httpd.www/wp-content/plugins/yikes-inc-easy-mailchimp-extender/public/classes/checkbox-integrations.php on line 118

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.