I dag (ja, vi er etter kl.00.00. ) har jeg vært trebarnsmor i nøyaktig 6 mnd. Om knappe 4 timer fikk jeg for første gang kjenne varmen og lukten til min mestsannsynlig siste baby.

Hun var perfekt fra topp til tå akkurat som sine to søsken, men det er rart med det når man er ganske sikker på at man har fått sitt siste barn så blir den BABY, man tviholder på babytiden og skulle aller helst hoppet av tidskarusellen en stund eller kunnet fryse tiden litt. Kanskje skulle vi alle ønske at vi hadde et klesskap ala det i Narnia fortellingene hvor vi kunne gå inn og brått være tilbake i babybobblen og når vi kom tilbake var det bare gått et sekund eller to?

Det er tider hvor jeg er så sliten at jeg kjenner at nervene er frynsete etter to uker med 3 timer søvn gjennom natten, sutrete og gråtende barn og baby. Men så fort en av dem smiler eller en av de store sier: du er besteste mammaen i hele verden og vi skal være sammen for alltid. Ja, da er alt glemt og livet er bare kos.

Nå er det bare 6 mnd til frøkna blir 1 år, og jeg skal nyte hvert åndedrag, og følge med på alt den lille kroppen lærer seg av nye ting hver eneste dag. Det skal taes bilder og foreviges på film. Også skal vi le og gråte omhverandre når ungene har blitt voksne og flyttet for seg selv 🙂

Jeg elsker livet som trebarnsmor, og jeg er så lykkelig og takknemmlig for at jeg har fått akkurat de tre barna vi har fått, at fødslene har gått så bra som de har gått selv om to av dem ble for meg litt dramatiske, og at de er friske for det er faktisk ikke en selvfølge.

Hva husker du best fra barna var babyer? Nattevåk eller små babysmil og latter?