Årets mamma og pappablogger, er vi blitt for overfladiske?

God kveld i stuen 🙂

I kveld fikk jeg en kommentar med en utfordring fra Superpappsen, og jeg skal være ærlig å innrømme at jeg ble en smule starstruck. Tenk at en såpass kjent blogger utfordrer lille meg og legger igjen en kommentar på min lille blogg!! OMG!

Og jeg tar selvfølgelig utfordringen på strak arm, for dette er viktig og kanskje kan mine 15 minutter i rampelyse hjelpe bittelitt?! Hvem vet, den som intet våger intet vinner så here it goes.

Årets mamma og pappablogger skal kåres

Jeg var så heldig å bli nominert til årets mammablogg, og jeg skal ærlig innrømme at det første jeg gjorde var å skrive om dette på blogg og instagram, og drive en reklamekampanje for å få stemmer. Men hva kan jeg utrette av å vinne?? Hva har det å si for samfunnet at jeg vinner reisegavekort og en splitter ny barnevogn?! Absolutt ingenting. Det er kun materialistiske ting, og har det blitt for mye fokus på flotte premier og det materialistiske i Bloggosfæren?  Og tenk på det,  i Norge vinner den beste bloggen flotte premier, men hva vinner en av de beste bloggerne i Saudi-Arabia, Raif Badawi?

Raif Badawi er trebarnspappa og skriver en litt annerledes pappablogg. Mens bloggene her i Norge og andre priveligerte land handler om gullkorn fra barnemunn, barneutstyr, interiør , kaker og ting de fleste av oss tar for gitt blogget han om drømmen om et fritt Saudi-Arabia, kritisering av religiøse ledere og styresmaktene i landet. Hans største drøm er at ungene han skal få leve i et fritt land, men nå lever kona og barna han under politiskasyl i Canada mens han sitter fengslet i Saudi – Arabia.

Illustrasjon: @wahabkw

Hans premie for å blogge og ha en drøm for seg selv, sine barn og sine medmennesker ble 10 års fengsel og 1000 piskeslag ( 50 piskeslag HVER ENESTE FREDAG i 20 uker). I tillegg til 10 års reiseforbud etter endt soning, og han får ikke lov til å skrive i medier og delta i offentlige debatter + en bot på 2072842.04 NOK (1 mill Saudi Ryals).

Fredagene her i huset er det familiekos med alle barna og mannen, og vi markerer at vi går inn i helgen med taco og en god film, og kanskje litt snop og snacks. Og tenker ikke på så masse annet, men det kommer til å bli annerledes fremover, vi skal tenne lys for Badawi, og håpe at ved å signere dette oppropet via Amnesty så kanskje vi kan hjelpe til med å få han fri fra fangenskapet der nede.

Se denne fine filmen, med brev fra datteren Doudi til pappaen sin i fengsel. Mine kinn ble iallefall klissvåte.

Er mamma og pappablogger blitt for overfladiske?