1. Du koser deg med baby om natten i stede for å grue deg
Jeg husker at med storebror gruet jeg for nattestellet, opp å koke flasker og blande nan. For så å gå rundt i stuen å bysse han for at han skulle roe seg nok til at vi kunne legge oss igjen. Med storesøster måtte jeg sette inn vognen på soverommet ellers hadde dagen startet 04.00. Med lillesøster var det noe enklere, men i det jeg sovnet visste jeg at jeg snart måtte opp igjen. Mens denne gangen nyter jeg synet av en ammende baby som lager godlyder.
2. Du prøver å bruke hver str lengst mulig.
Med de andre så kunne de ikke vokse fort nok, så jeg kunne bruke de fine antrekkene jeg hadde i større størrelser. Mens denne gangen synes jeg han vokser for fort ut av klærne sine 🙂
3. Du venter ikke utålmodig på neste milepel.
Den siste gangen prøver du å bevare babytiden så lenge som mulig.
4. Kosestunden varer litt ekstra.
Mens de andre (bortsett fra nr 1) ble lagt i kurven, vogna eller grinden når de sovnet etter mat og stell, blir lillebror gjerne båret litt ekstra rundt eller får sove litt ekstra på mamma 🙂
5. Du vet du ikke kan skjemmebort en baby, og om du gjør det så er det greit det også.
En baby kan aldri bli for bortskjemt på susser og koser. Men sistemann får gjerne bruke smokken litt mer, bruke bleien litt lenger, sove sammen med mamma og pappa litt lenger og man synes det er helt ok:)
6. Du innser hvor fort tiden går.
«Det er etter du har fått barn du ser hvor gammal du er» sa noen til meg. Jeg fnøys av det hele, men for hvert barn synes jeg tiden har gått fortere og fortere. Til høsten har jeg to skole barn, og at siste allerede er 5 uker gammel er for meg et mysterium. Så denne gangen har jeg virkelig latt barseltid være nettopp det, med minst mulig besøk, lagt bloggen litt på hyllen og ikke følt at jeg MÅTTE på alle mulige treff og besøk. Det har vært så deilig. Nå går jeg inn i min siste uke i Barselboblen og den skal nytes med god mat, snop, snacks og god drikke. Og neste uke er det på tide å stikke hodet ut av boblen og inn i virkeligheten igjen 🙂
7. Alt annet kan vente.
Med de andre var det om å gjøre å være med på barseltreff, dra på jobben for å hilse på, huset skulle være ryddig (man prøvde i allefall), ungene skulle sosialiseres med andre unger, babysang i kirken o.l. Jeg skulle ha med meg alt. Mens denne gangen slapper jeg mye mer av, for man lærer hvilke prioriteringer man MÅ ta med en nyfødt og tre andre unger. Det er viktigere at største får gjort lekser, og at jeg får tatt meg en blund på øyet om natten har vært dårlig, smulene under middagsbordet ligger der i morgen også. Tøyvasken går ingen steder og litt kjærestetid når alle ungene sover er så viktig. Alt annet er satt litt på vent.
8. Andres meninger spiller ingen rolle.
Med nr 1 fikke jeg ikke til ammingen pga tungebåndet, når baby skulle lære seg å sovne på eget rom fikk jeg beskjed om å gjøre sånn og slik selv om det vrengte seg i magen. Jeg kan si så mye at jeg klarte 3,5 minutt av skrikekur med nr 1. Da gråt både baby og jeg i 3,5 minutt! Han sovnet bare plutselig i egen seng når han ble lagt når han var 5,5 mnd gammel. Med nr 2 var det noen som mente at det å amme var så tungvindt og mente at det var lettere for meg å ikke gjøre det, så jeg kuttet ut. Og jeg kan si såpass at jeg angrer enda.
Med nr 3 var det lite av andres meninger som gikk inn på meg, men valg av utstyr o.l. til babyen ble litt det allikevel. Denne gangen har jeg gjort ALT etter min egen og mannens magefølelse og det føles så godt 🙂
Del gjerne om du nå har din sistemann og er enig med meg.
Følg meg også på facebook, instagram (frujacobsenno) og snap_chat: frujacobsenno for å få flere innblikk i vår hverdag og hva vi finner på.
Ja, jeg hadde jammen meg en sistemann på nr 2.. Alt stemte, bortsett fra at han var rask til å slutte med smokk og bleie. Kos deg med sistemann, absolutt ingen stress med han.
For et nydelig innlegg, nyt tiden!