Barn og skrikekurer
I går kveld rett før jeg skulle finne sengen, og etter å lest månedens Foreldre og Barn, kom jeg over denne linken. Den omhandler et fortvilt foreldrepar med en baby på 5 uker som har har kolikk, og det denne legen anbefaler er ferbers metode (skrikekur).
 |
| Bilde lånt av drmomma.org |
Han anbefaler da å la babyen ligge alene å gråte i 15 – 30 minutter, før det taes opp og roes, for å igjen gjennomføre samme prosedyre. Da kjenner jeg at jeg er glad dette ikke er min lege, for da skulle jeg nok lekset han opp og ned. For et lite barn på 5 uker har akkurat kommet ut av mammas mage der det har vært trygt og varmt, og ut i denne kalde store verden. Og nå de beskriver at babyen har tydelige smerter, og de ser at babyen har vondt, ja da legger man ikke fra seg babyen.
Tenkt om vi skulle ligge uten trøst og gråte av full hals fordi vi vrir oss i smerte, da hadde vi blitt urolige, utrygge og redde.
Det er gjort MASSE forskning på dette med babyer som blir liggende å gråte alene, og hvilke senskader og hjerneskader det kan forårsake. Mange mener babyen blir bortskjemt om man bærer og bysser den første tiden, men det er helt feil. Dette innlegget av flotte Nina Stanghov Ulstein, gir en herlig skildring av dette med bortskjemthet og babyer.
Jeg har båret, bysset, samsovet og kost med mine barn så lenge de har trengt det. Storebror var klar for å sove natten igjennom fra han var 4,5 mnd i egen seng, mens Lillesøster var klar for det samme ved 5,5 mnd. Storebror fikk eget rom ved 9 mnd, mens lillesøster fikk ved 11 mnd. Storebror hadde i tillegg kolikk som baby, det hadde ikke Lillesøster, men hun var en high need baby så hun trengte stimulig for å sove noen ganger, mens andre ganger måtte det være heeeelt stille. Hun er fortsatt et high need barn, men det er på vei til å roe seg 🙂
Å la bitte små babyer ligge å gråte alene vil jeg våge å gå så langt som å kalle omsorgssvikt. Og etter å ha lest månedens Foreldre og Barn med artikkelen om omsorgssvikt og barnedrap i Norge blir jeg rett og slett sjokkert over hvordan noen kan få seg til å skade egne barn på den ene og andre måten.
Jeg sier ikke at barn ikke skal gråte, men 15- 30 minutter alene er alt for lenge!!
6 kommentarer
Petrus og Petrine
I all verden, i 2011 ?
Jeg hadde en gutt med låsning i ryggen, men ikke fem ville hester hadde fått meg til å gjennomføre den kuren. Vi bar og vi bar, og gikk til manuell terapeut.. Et sekund, og kroppen slappet av. Borte var skrikingen, og jeg er glad vi bar og trøstet. …
Jeg tror at det er en grunn til at barn gråter, og at de derfor trenger trøst og kroppskontakt. Men, hva vet jeg ?
Klem for en god onsdag, og gratulerer med nomineringen 🙂
Fru Jacobsen
Jeg mener at vi foreldre vet best (burde i allefall). Og at et barn respondere sååå mye bedre på bæring og byssing. Og man får det såå mye bedre selv også 🙂
Tusen takk 🙂
Anonymous
Jeg er så enig. En ting er hvordan man håndterer en trassig treåring, men en annen ting er å la en liten baby ligge å skrike alene på et rom fordi den har SMERTER, det kan jeg også godt kalle omsorgsvikt. Jeg skjønner ikke at noen klarer det!
Fru Jacobsen
Nei, jeg forstår heller ikke hvordan noen kan klare det. Er vondt nok i mammahjertet å se de har vondt fra før.
lek med Kontraster
Huff får helt vondt av tenke på at noen faktisk benytter denne metoden på så små. Tragisk!!!
Min prinsesse hadde kolikk som følge av låsning i nakken (KISS). Det som er synd er at Norge er så firkantet at de ikke får dette testet på alle barn når de er nyfødte (som er vanlig prosedyre i mange land i europa).
Små babyer trenger nærhet. Og de trenger trøst dersom de har vondt.
God onsdag til deg!
klem
Vigdis
Ulla
uff og uff, tenk på hvilken makt slike leger/helsepersonell har, ser for meg hvordan usikre foreldre lar en slik lege overstyre magefølelsen de selv har. Det er det samme som ved samsoving. Begge guttene min sov sammen meg og pappaen til de var to år. Alle rundt oss var helt fra seg, og rådene haglet. Med storebror vinglet jeg, og prøvde å legge han på eget rom, med skrik og skrål som resultat, før vi la oss fornøyde til å sove i dobbelsengen igjen. Vi hadde aldri en våkenatt, og jeg følte aldri jeg var trøtt og uopplagt da barna forsynte seg selv på natten. Sukk, det var koselig tider:)