I dag publiserte familieverden en artikkel om barnehagetanter og intimgrenser. Det er to historier fra virkeligheten om opplevelser fra barnehagen. Den ene omhandler ei som kysset et barn på munnen og den andre om ei som gav ungen en “KU-kos”.

Og jeg kjenner at jeg blir kvalm i hele kroppen! Har de ikke lært noe på ulik kursing og i skolen ang etiske grenser? Man kysser da virkelig ikke andres barn på munnen!! Eller sleiker dem fra hake til panne!!! Det var ei som kommenterte saken på facebook, og lurte på hva man gjør om barnet vil gi barnehagetanten en suss. Det man gjør da, etter min mening, er at man kan forklare dem at det er noe man gir mamma/pappa/søsken. Og at du heller vi ha en god klem. Eller man kan snu kinnet til og la dem susse deg på kinnet, men man GIR ikke et kyss til et annet barn enn ditt eget.

Ang. ku-kosen så blir jeg litt mer satt ut. For å sleike et barn fra hake til panne, og i tillegg VISE mor hva dette er for noe. Da er det dessverre noen sperrer som mangler. Jeg vil tro at de fleste ville reagert sterkt om personalet sleiket barna i fjeset? Eller er det bare jeg som er fin på det? Det er uhygienisk, kvalmt og noe man virkelig IKKE gjør.

Sitat fra en barnepsykolog som har uttalt seg om saken:

– Å slikke noen, enten det er egne eller andres barn, er helt uakseptabelt. En ting er at det er uhygienisk – det viktigste er at det er grenseoverskridende. I vår kultur av andre nesten utelukkende forbundet med sex. For å si det forsiktig; Jeg lurer på hva som var motivet. Det er ikke en måte å hilse på!

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort ang dette selv. Men jeg hadde iallefall tatt barnet ut av den barnehagen om den det gjaldt ikke hadde fått sparken. Dette er helt klart et tillitsbrudd og jeg hadde ikke klart å levere barnet mitt der så lenge jeg visste personen skulle være der.

Jeg er selv utdannet barne- og ungdomsabeider. Det er klart at man blir spesielt glad i barna man er primærkontakt for og man blir også glad i de andre barna. Og selvsagt er det barn man ikke kommer overens med og føler at man ikke takler like godt. Det er ingen god følelse, og man skal IKKE gjøre forskjell. Man skal hjelpe og leke med det barnet også. På samme vilkår som de andre. Men man kan IKKE tillate seg og la følelser ta ovehånd på denne måten. Man kan ikke bryte intim soner fordi man er glad i / ikke glad i det ene barnet.

Når man er på jobb er man en voksen person, som skal være en trygghet for barna. For meg blir slike ting helt på kanten. Om dette har skjedd med mindre barn vet jo ikke foreldrene, fordi de kan ikke si at den og den gjorde sånn. Og dette er enda en grunn til at jeg velger å vente med barnehage til mine barn, jeg vil at de skal kunne si ifra om slike ting. Og om det er ting de føler er galt eller urettferdig.

Jeg vet at denne artikkelen vekker sterke følelser hos flere enn bare meg. Jeg tror kanskje at på kursinger og på skolen bør man gå enda grundigere igjennom etiske grenser, og hva man kan og ikke kan gjøre med andres barn.

Hva er din mening om barnehagetanter og intimgrenser?