Skip to content
Fru Jacobsen
Menu
  • Hjem
  • Om Fru Jacobsen
    • Fru Jacobsen Design
  • I media
  • Samarbeid
  • Oppskrifter
  • Følg på mail
  • For abonnenter
    • Bli abonnent du også
Menu

Bobleplastbarna, hønemor, bomullsbarn

Posted on 23. april 201428. mai 2015 by Fru Jacobsen

Ja, kjært barn har mange navn og det er sikkert masse andre navn som kan brukes også.

For en stund siden leste jeg innlegget til Stine bak bloggen speiltvillingene, hun hadde nemlig skrevet dette innlegget fordi en av leserene hennes mente at klistremerket som hun hadde satt på neglen til jentene kunne være potensielt livsfarlig, for tenk om hun puttet det i munnen og det kom i luftrøret. Vel, et neglmerke er ca 2*2 mm så det er ingen fare i det.

I går når Karoline lekte ute, lekte hun med lukeredskapene mine og den til å dra opp løvetann med som ser ut som en gaffel, og nabo konen fikk litt hetta. Det skal sies at den ikke finnes skarp på noe som helst måte, og jeg stod rett i nærheten.

Og når ei jeg kjenner skulle ornde til minsten i hagen skulle hun kjøpe spesialsand til sandkassen som er uten steiner i tilfelle ungen puttet en i munnen.

Vel, her er det ikke støtsand eller støtmatter under huskene, det er sand fra pukkverket her borte i sandkassen og jaggu har vi kanter og trapper ute som ikke har beskyttelse og trappegrind.

I går fant 1 åringen ut at hun synes det var greit å krabbe rundt i hagen, og sandkassen var en hit. Jeg satt på verandaen og passet på henne, men lot henne utforske selv. Og dette synes jeg er viktig, jeg synes barna skal få utfolde seg så fritt som mulig, de SKAL få skrubbsår og blåmerker. Det er slik de lærer.

Ei dame jeg kjenner uttalte en gang: «jammen, barn skal ikke blø»!

Da tenkte jeg tilbake på egen barndom med en gang, for samfunnet var da virkelig ikke like overbeskyttende før? Eller?

2015-04-23 12.22.59

Hull i hodet: 

Når jeg var ca 4 år slo jeg hull i hodet, fordi sklien jeg skulle klatre opp på var festet i en fjellknaus. Og når det var litt vått på bakken ble det glatt og bena skle unna. Jeg ble teipet da jeg nektet å sy, og jeg lærte den gangen at jeg ikke klatret opp der i glatte sommer sko når det var vått.

Jeg sier ikke at jeg vil at mine barn skal slå hull i hodet, men på en annen måte er det nesten som en barnesykdom (så og si ALLE får det man kaller hull i hodet en gang i barndommen).

Skrubbsår  og blåmerker på knær, armer og hender: 

Jeg hadde x antall skrubbsår og blåmerker. Blir man ivrig går det fort i svingene og man kan da ikke ha gress over alt, eller støtdempende matter over alt heller? Når mine barn får skrubbsår sier vi bare opp igjen, og trøster dem om de gråter. Vi lager ikke et stort nummer ut av det. Børste hendene og opp igjen.

Det viser jo bare at barna leker 🙂

Barn skal være møkkete etter en dag ute, og et skrubbsår eller to skader da ingen. Da lærer de f.eks at de går og ikke løper i den svingen eller bakken neste gang.

Brukket hånd: 

Jeg brakk hånden min når jeg var ca 10 år. Fordi jeg ikke ville lære meg å knyte skøytene stramt, det gikk fint bort til skøytebanen, men når jeg skulle på tilbake på skøyter så i løpet av de timene jeg var der hadde det fryst på og jeg traff en isklump på veien, og smalt i bakken med hånden først. Og da ble det legevakten, og gips.

Jeg lærte meg å knyte de skøytene for å si det sånn. Dette er heller ikke noe jeg vil at ungene skal oppleve, men jeg har ikke tenkt å begrense dem i leken fordi jeg er redd for hva som kan skje.

Altså om de leker med noe som er super farlig må man gripe inn, men trærne i hagen skal ikke kappes ned fordi de kan klatre mer enn 50 cm over bakken. De skal få lov å lage trehytte, klatre etter moreller og epler, leke i skogen her oppe uten at jeg skal stå å rope at de ikke får klatre mer enn tre grener opp.

Når jeg gikk i barnehagen klatret jeg i trær, fikk flis, husket på et tau som var knytt opp i et tre som stod i en skråning og hadde jeg falt av den hadde jeg nok fått vondt. Vi delte hasselnøtter fra treet med steiner vi fant på bakken, vi spiste bøkeblader, og suttet på lønnepiper.

Og når jeg kom hjem var jeg i skogen og klatret i trærne, laget olabil av gamle barnevogner og dukkevogner, og var så og si alltid uten for foreldre og voksnes påsyn etter jeg fylte 6 år.

Jeg prøvde å få 5 åringen til å smake på bøkeblad i fjor og han kikket rart på meg, og sa klart i fra at man ikke spiste bladene på trærne. Foreldrene går alltid i nærheten av barna sine for å se at det ikke skjer noe.

Nå sitter barn mye mer stille enn før, og jeg merker det bare på min 5 åring nå som vi har hatt fine dager. Han er alt for vant med at han blir aktivisert av noe og vet ikke helt hvordan han skal finne på ting selv. Og spør stadig om å få spille på ipad eller telefonen, og blir grådig irritert om jeg sier han ikke får lov for han aner ikke hva han skal ta seg til.

Og jeg irriterer meg over at jeg har blitt en mor som har tydd til nettbrettet litt for mye, men det er det slutt på nå, nå skal de lære seg å være aktive, leke og kose seg i naturen. De har allerede blitt introdusert for stålorm og marihøner, noe som har fått dem til å løpe vekk helt hysteriske før.

Vi skal hoppe tau, hoppe strikk, kjøre sparkesykkel, studere dyreliv og kose oss på godt gammeldags vis.

Jeg vet det er mange som blir grinete i diskusjoner når man sier ting som: jeg falt ned fra et tre som liten og lever enda. Fantes ikke sånt når jeg var liten, men jeg lever allikevel. Og på enkelte ting kan jeg skjønne det som f.eks i diskusjoner om sikkerhet i bil og båt, ved vannet.

Men når det kommer til barns oppvekst og mulighet til å bevege seg med enn 50 m unna foreldrene sine så synes jeg det er helt på sin plass. Man trenger ikke støtmatter under absolutt alt av leker i barnehagen, eller sklien i parken, alt av sand i sandkassen må ikke være silt slik at det ikke finnes en eneste stein i mils omkrets, og ungene må få lov til å smake på gress, sand, jord og meitemark uten av vi foreldre ringer giftsentralen før det har nådd tungen det er ikke farlig!! Og det er ikke nødvendig med et hav av plaster for et skrubbsår på kneet om det ikke blør veldig 🙂 Og vi MÅ beholde lekeplassene i nærområdet, det er IKKE farlig å la ungene leke andre steder enn i hagen eller i barnehagen alt for mange av dem er blitt borte fordi samfunnet krever både støtsand, støtgrus, huskestativer uten kjetting og med mer polstring enn en skumgummimadrass. La lekeplassen leve!!

Hva mener du? Er dagens samfunn blitt for hysteriske? Er vi i dag alt for travle i hverdagen til at barna skal få utforske og utfolde seg fritt? Har teknologien tatt over? 

Kommentarer
(Lest 295 ganger, 1 Lest i dag)

14 thoughts on “Bobleplastbarna, hønemor, bomullsbarn”

  1. Kristina Hansen sier:
    23. april 2014, kl. 11:30

    Jeg blir så glad når jeg leser sånne innlegg 😀 Har selv en bestefar som har helt hetta når Ine løper, og ber henne stoppe tilfelle hun snubler, haha!
    Det er helt sykt hvor overbeskyttende samfunnet er mot barn idag! Jeg lar treåringen leke ute i hagen mens jeg lager middag! Det er en liten murkant utenfor hos oss «opp» til plenen på kanskje topp 50cm høyde, og den lærte hun fra første stund av hvordna hun kom seg opp og ned fra, uten å gå på trynet i grusen.. Jeg skjønner ikke hvorfor vi anno 2014 må pakka barna i bobleplast, vi overlevde da 80 og 90tallet med barføtt over grusen og klatra i trær..

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      23. april 2014, kl. 13:00

      Godt å høre at vi er flere som er enige 🙂

      Svar
  2. Line Konstali sier:
    23. april 2014, kl. 12:39

    Spot on! No further comments 🙂

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      23. april 2014, kl. 12:59

      Du er alltid så enig du <3 Herlig deg 🙂

      Svar
  3. vivtra sier:
    23. april 2014, kl. 13:24

    Veldig bra skrev. Er så enig med deg, samfunnen nå er ikke som før. Synd ar det ble så 🙁

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      23. april 2014, kl. 15:15

      Tusen takk 🙂

      Svar
  4. Drømmelykke sier:
    23. april 2014, kl. 15:26

    Jeg er veldig enig med deg. Selv var jeg heldig og de verste skadene jeg fikk var digre skrubbsår når jeg tryna på sykkel. Mine unger de klatrer i trær og alle steder hvor de kan klatre. Jeg har ikke tenkt å be de om å la være.. ja, sånn rent bortsett fra når gelenderet til trappen fra gangen og opp i 2. etasje står i fare med å knekke. Da sier jeg stopp 😉 Det er viktig at de får utforske, teste grenser og være nysgjerrige!

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      23. april 2014, kl. 15:28

      Så godt å høre 🙂 Tusen takk for koselig kommentar 🙂 Hehe, skjønner du sier stopp når rekkverket i huset begynner å svaie ja 😛

      Svar
  5. helenenyheimhanssen sier:
    24. april 2014, kl. 12:27

    Var på kurs i barnehagen i går, de hadde leid inn en kostholdsekspert som også tok for seg litt annet som aktivitet og barns medvirkning oppi det hele… Og han tok jo frem det du sier om «før i tiden», og han sier han har laget lekeplasser rundt i byen skauer han kaller «referanseområder «. Der barn kjenner seg igjen og er trygge på. Der er det hjemmelagde apparater og gapahuk, men han har måtte sikre de såpass at barn ikke kan få alvorlige skader. Fra hjernerystelse og Oppover, ikke skrubbsår. For han sa barn lærte hvis de slo seg. Og det er jo sant, alt han sier og det du skriver. På en måte er vi nærme USA på mange måter, vi drikker mer brus enn andre land, vi har tilgang til alt for mye duppedingser, sitter mer stille, gir barna våre feil mat (2 pølser er nok salt og mettet fett for et barn, dagsbehov). Men på den andre siden er vi på andre siden av skalaen i forhold hvordan det er i Storbritannia der de saksøker hvis barna får en skramme i hodet. Så de har vel 15 min utetid i uken, sikkert pga det er for dyrt å ha ungene ute hvis de skader seg. Hjemme er det heller ikke normalt å ha ungene ute, tenk hvis de blir kidnappet osv. Jeg føler meg hvertfall milevis unna, da jeg før dette kurset sendte straks. 5åringen min over veien helt alene. Hun ble så glad og fornøyd med seg selv etterpå at hun hvinte i fryd! Heldigvis satt det en mamma i bilen som kjørte, og hun smilte like bredt som meg når hun kjørte forbi meg. Jeg får nesten være litt hønemor i noen år til, jeg klarer ikke tanken på å sende Jenta mi og venninna ut i nabolaget da det er rusboliger rett ved her. Men hvor lenge kan jeg stanse dem pga det grunnlaget? Jeg er jo ikke helt på tuppa heller….? Eller?

    Svar
  6. Mamma92 sier:
    24. april 2014, kl. 13:40

    Blir så glad når jeg leser slike innlegg 🙂 barn skal få lov til å utforske og slår de seg så slår de seg.. Selv har jeg tryna på sykkel og fått en stein inn i kneet, brukket ankelen og fått utallige skrubbsår og arr.. Men det er jo slik vi lærer mener jeg da!
    Har selv en gutt på straks 2år. Og jeg løper ikke akkurat etter han i frykten for at han skal slå seg.. Her får han løpe rundt i hagen selv og utforske det han vil! Første gangen han skulle prøve å komme seg opp trappa til inngangsdøren her så datt han etter første trappetrinn og fikk et lite hull i hodet! Dro selvfølgelig på legevakten med det og det gikk fint, men ble langt ifra hysterisk! 🙂 er nå helt vanlig og få sår og slå seg en del.. Men selvfølgelige noe grenser har man jo! Men å «pakke» inn barna i bobleplast og det som finnes av beskyttelse for å ikke få så mye som et lite sår, det blir heeeelt feil!

    Svar
  7. Iren sier:
    24. april 2014, kl. 20:45

    Er så enig, utrolig bra skrevet ! Møkkete barn, etter en dag ute, er et godt tegn. Å hente ei frøken med grus og støv fra håret og ned til tåa viser at hun har hatt det toppers i barnehagen. Lære barna høflighet, normalt sundt kosthold uten alger i et glass vann, lære de om farer og morsomheter ute, ha spillereglert og vettug sengetid heier jeg på 🙂 enig med deg ! 🙂

    Svar
  8. linda hagen sier:
    24. april 2014, kl. 22:47

    Jeg er HELT enig meg deg altså! Her om dagen, kom Mika inn fra Verandaen med jord rundt munnen og på hendene. Han hadde undersøkt en potte med jord i. Min første reaksjon var » ååå, har du hatt det så kult med jorda du da?». Svigermor var her og hun sa at en annen hun kjenner som har et barn på samme alder, ville blitt stressa og sagt «nei nei nei». kastet jorda skrubbet og skrubbet ungen. Jeg tenker at barn må få utforske både sine motoriske evner og ting de kommer over. VI voksne kan være i nærheten og hjelpe til hvis de faller og slår seg. Såklart man passer litt på i nærhet av vann og skrenter og livsfarlige steder. Men noen «sjanser» må man ta. Barn må få klatre i trær og fjell. Jeg har et ganske avslappet forhold til det og statistikken her i huset over skader er minimal. Og det på 15 år og gjedlene for mange barn. Julian brakk begge armene for to år siden. Det skjedde på skolen da han skulle ta en salto, men det skjer. Man kommer seg igjennom det og så prøver man igjen:) Ellers har det bare vært blåmerker og srubbsår. Helt vanlige ting:)

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      26. april 2014, kl. 00:36

      Hehe, herlige Mika. Ja, du det husker jeg at han gjorde, du skrev om det på bloggen din.

      Svar
  9. Tina Triger sier:
    25. april 2014, kl. 12:19

    Stående applaus fra meg! Altså, jeg har seks barn og ville brukt en formue i bobleplast om jeg skulle beskyttet dem mot alle potensielle knall, fall og farer. Forøvrig kan man jo bli kvalt av bobleplast…nok et problem. Mine har klatret, løpt, snublet, falt, spist sand (atpåtil i Egypt), jord og sikkert meitemark også (men det vil jeg helst ikke vite noe om), og de er like hele, sunne, friske og lykkelige barn, som har lært på den naturlige måten. De har luktet på hjortesalt, spist nøtter, husket uten vattering under…. Og ja, de har hatt blåmerker, små kutt, fliser i fingeren og det ene med det andre. Men som en professor i barnesykdommer en gang sa til mine foreldre da jeg tryna: Små barn er faktisk skapt til å falle og slå seg. Det er jo nettopp derfor det er romslig mellom ledd og knokler. Nå vil jeg ikke at ungene skal skade seg alvorlig, så hjelm er påbudt ved sykling og skøyter f.eks. Men vi kan ikke vattere barna våre…hvordan skal de håndtere livet da de vokser opp da?

    Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

VELKOMMEN

VELKOMMEN

Jeg heter Trine Lise og er født en sen sommerettermiddag i 1986. Jeg er gift med drømmemannen som jeg har vært sammen med siden 2003, sammen bor vi i drømmehuset sammen med våre fire fantastiske barn, Kristian født Januar 2009, Kristine født Oktober 2010, Karoline født Mars 2013, Kaspian født Januar2016 og pusen vår Rocky.

Her kan du lese om min vei til trivselsvekt, mammalivet med PTSD, hvordan finne tilbake til seg selv etter tiden i ammetopper og yogabukser. Og masse annet trivielt og alvorlig alt etter som.


Håper du vil trives!

MEST LESTE

  • Hjemmelaget sviskemos og sviskesaftHjemmelaget sviskemos og sviskesaft
  • 10 morsomme vinteraktiviteter for voksne og barn :)10 morsomme vinteraktiviteter for voksne og barn :)
  • Morsmelkerstatning- en slags guideMorsmelkerstatning- en slags guide
  • Periodisk faste i 30 dager, min erfaring.Periodisk faste i 30 dager, min erfaring.
  • 15 aktiviteter for syke barn15 aktiviteter for syke barn

Topp 20 Inspirerende Mammabloggere

 

Banners for Mammablogger-awards 2018

INSTAGRAM

frujacobsenno

Trine Lise Jacobsen - Livsstil•Hverdagen•Helse•Frønæring
Da var første måneden av 2023 forbi i en enorm f Da var første måneden av 2023 forbi i en enorm fart, og vi skal nå ta fatt på årets korteste måned.

Januar kom og gikk i sykdommens tegn🤪 5 av 6 fikk influensa. Også rakk vi en uke uten sykdom, før vi avsluttet med å få omgangssyke hus, så Februar håper jeg blir en friskere måned. Den starter med høye skuldre og full angstalarm i kroppen, dere som har emetofobi vet hva jeg snakker om.

I Februar skal jeg: 

• Være mer ute
• Lese mer bøker
• Spise mer frukt og grønt
• Ta mer sauna
• Bruke mindre tid på mobilen

Hva skal du gjøre for deg selv i Februar?

#mammalivet #momlife #dennekroppenkan #teamlivsstil #teambadass #teamfønix #sykdom #helse #angst #emetofobi
I går var vi en snartur på (gærne sia av fjor’n). Det er få steder jeg føler en sånn ro, samtidig som det sliter meg fullstendig ut.

Fun fact: Jeg er delvis oppvokst i Moss, og har alltid trivdes best på den siden av fjorden.

Å tusle rundt i Møllebyen, høre fossens buldring og se de store kreftene i sving gir en merkelig ro.

Jeg tuslet på en sti jeg ikke har gått før og havnet på 123 oppe ved Vannsjø. Denne turen skal jeg absolutt ta med mann og barn når det blir litt varmere.

Men det var skikkelig snålt å dra fra over 1 meter snø i Hagen, til bare gater og vårfølelse bare ved å ta fergen over fjorden.

Har du vært i Moss? Hvor er ditt favoritt sted i Norge?

#visitmoss #visitøstfold #liveterbestute #mossefossen #foss #mentalhelse #vår #vinter #utno #tursti #bastøfosen #ferge #oslofjorden #møllebyen
What a feeling! Da var første tur på ski unnag What a feeling! 

Da var første tur på ski unnagjort, dette har jeg drømt om og tenkt på i 15 år!

Før i dag hadde jeg ikke stått på ski siden en eller annen gang på barneskolen og jeg hadde ALDRI stått på «moderne» ski med rottefellebinding. Skiene jeg brukte var av gamle typen med sånne «nebb» foran på skoen med tre hull. (Et makkverk uten like om man fikk snø inn i de hullene).

Men altså solen skinte og jeg så nærmest for meg at jeg skulle være den neste Johaug, men det var å dra den litt langt🤪😂

Men etter et skikkelig fall rett på halebeinet (ukult når det er knekt fra før), og noen ord som ikke egner seg på trykk, så var jeg i gang. Og helt borte var jeg ikke, det var egentlig litt som å sykle. Når man kommer inn i det og finner rytmen så er det skikkelig gøy! 

Det var skikkelig skarra og snøen var skikkelig isete, så det var nok ikke like gode forhold som når de er nypreparerte. Men jeg koste med glugg…. Men vi måtte avslutte pga bursdagsselskapet til mini kommer snart:)

Jeg gleder meg allerede til neste gang, for dette skal jeg gjøre mer av😍

En skikkelig god følelse i hele kroppen og en følelse av mestring som jeg ikke har kjent på, på en stund❤️ (Tipper jeg kommer til å merke det i armene i morgen 😂)

Er du glad i å gå på ski? Hva er ditt beste tips?

#ski #skidronning #vintersport #langrenn #skiløype #treninggirmening #trensammen #nedivekt #bevegelse #utno #liveterbestute #holmestrand #gullhaug #snø
ANNONSE Jeg fikk ny mobil til jul av mannen og ba ANNONSE

Jeg fikk ny mobil til jul av mannen og barna. Og til min andre iPhone hadde jeg sååå mange fine deksler. Så når jeg fikk være med på nytt samarbeid med @idealofsweden var jeg ikke vanskelig å be❤️

Og nå går vi snart inn i en måneden i kjærlighetens tegn, nemlig Februar. Og da har vi både morsdag og valentines 🥰 #håpløsromantiker 

Og akkurat nå kan du gjøre en god deal hos @idealofsweden :

Akkurat nå har de 2 for 1 tilbud, og med koden min Frujacobsen10 får du 10% ekstra rabatt oppå det igjen❤️

Ideal of sweeden sine vesker, deksler og mobiltilbehør er virkelig gull. Og av super kvalitet, jeg skulle gjerne hatt en av alle 😍

#idealofsweden #idealofswedencode #annonse #reklame #samarbeid #mobil #mobildeksel #mobilpynt
I går var det 14 år siden jeg ble mamma for før I går var det 14 år siden jeg ble mamma for første gang, til en liten prins. Og det var også 7 år siden jeg ble mamma for aller siste gang, også denne gang til en liten prins🥰

Skal innrømme at det skikkelig gøy at både den minste og den eldste er født på samme dagen🥰 

Tenk at jeg har vært mamma i 14 år! Og jeg skal innrømme at jeg hadde mye følelser i kroppen i går, for tiden har virkelig flydd så utrolig fort. Og jeg føler ikke jeg helt henger med i svingene 😂

Det går alt for fort!

Noen sa til meg når barna var helt små: Nyt tiden nå, for når de begynner på skolen går tiden så utrolig fort! 

Og det stemmer på en prikk, jeg er så glad for at jeg hadde de hjemme med meg lengst mulig, men samtidig føler jeg at jeg kanskje ikke satt nok pris på den tiden, og ikke nøyt det så mye som jeg kanskje burde ha gjort❤️

Men jeg gjør så godt jeg kan, og vi klemmer mange klemmer hver dag og sier elsker deg hver eneste dag❤️

For det å være mamma er virkelig det ALLER beste her i verden, men samtidig er det også det mest vanskelige her i verden for man vil jo gjøre slt riktig, også finnes det ingen fasit. Man må bare gjøre så godt man kan❤️ Og stole på at magefølelsen er det rette for seg og sin familie 🥰

Hvor lenge har du vært mamma? Synes du tiden flyr fort?

#mammalivet #momlife #bursdag #fødedag #fødselsdag #tanker #livet #frujacobsens2023
Uke 2 av 16 En liten oppdatering på min #16uker Uke 2 av 16 

En liten oppdatering på min #16ukershelvete 

4 dager ble brukt med migrene, garantert en etter reaksjon på at vi har hatt mye sykdom i hus og lite søvn, + mensen. Så det sier seg selv at det ble lite trening, men litt korte turer med frisk luft ble det❤️

Gleder meg til jeg har kommet meg inn i treningsdriven igjen, slik som på bildet her fra i høst. Jeg fikk tak i ski nå på Søndag, så mens ungene er på skolen i morgen skal jeg endelig teste skiløypene nede på jordet her. Dette har jeg drømt om i 15!! år😱 Altså siden vi flyttet inn her🤪

Så nå må jeg bare lære meg hvordan smøre ski og ikke minst hvor jeg skal smøre🤪 Jeg har ikke stått på ski siden ca barneskolen🙈 Så jeg vil tippe det blir både knall og fall, samt noen gloser som ikke egner seg på trykk😂 Eller kanskje jeg er den neste Johaug? Hvem vet?!🤷🏼‍♀️

Vi går inn i uke 3 av mitt lille prosjekt, og vekten peker riktig vei👍🏼Jeg føler meg også bedre i fordøyelsen og jeg ser på huden at den begynner å få mer glød igjen.

I morgen er det «Skeie ut litt dag» da vi har en 7 åring og en 14 åring i hus. Så det er planlagt inn. Hvor ble tiden av?

Hvordan er det med deg om dagen? 

#mammalivet #komiform #treninggirmening #bevegelse #kronikerkollektivet #migrene #teamlivsstil #liveterbestute #trensammen #treningsglede #motivasjon #prosjektnymamma #treningsforum
Load More... Follow on Instagram

Følg meg

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 242 andre abonnenter

Temaer

Bloggarkivet

Copyright

Alt innhold på denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett. Om ikke annet er oppgitt, er tekst skrevet og bilder tatt og eies av Trine Lise Jacobsen. Plagiat og annen uønsket adferd vil bli anmeldt.
© 2023 Fru Jacobsen | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme