….Selv om jeg har valgt det helt selv !!

I dag leste jeg nok et fantastisk innlegg av Marte, som skriver bloggen CasaKaos. Og det handlet om de fem syndene vi utsetter våre barn for. For ifølge en svensk psykiater er vi foreldre Trygghetsnarkomane, Kravløse, Unnfallende, Ettergivende og redde for å ikke være greie nok med barna.

Og jeg kjenner meg så igjen i mye av det, Marte skriver, og jeg er så glad for at det finnes en mammablogger som tar bladet fra munnen og tør å si hvordan det egentlig er til tider når man har små barn. Som tør å innrømme at det kan gå en kulevarmt og at man sier ting som kanskje ikke er helt pedagogisk riktig i en hektisk hverdag med småbarn.

Og man blir sliten, fryktelig sliten, når man har småbarn. Og for meg en småbarn barn under skolealder, og jeg har tre av dem!

Når Malene sendte meg en melding i stad og spurte hvordan jeg klarte meg på så lite søvn som jeg gjør til tider, visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. For for å være helt ærlig så aner jeg ikke, jeg pleier å si at man blir vant til det og man går etterhvert på autopilot. *og takk til mannen for at han kjøpte kaffemaskin til meg til jul, den blir flittig brukt* 

Og med lite søvn, som igjen gir kort lunte så kan jeg vel kanskje kjenne meg igjen i noe av det den svenske psykiateren sier. Og jeg velger å si det med Martes ord fra dagens blogginnlegg:

Og jeg ser stadig folk som skriver at de er slitne for at de må holde karusellen i gang med jobb, barn i barnehage, megling mellom søskenkrangler, generell oppdragelse, hus og hjem, lekselesing, lek med minsten o.l. og jeg tenker da at jeg har valgt å ha barna hjemme, og å være hjemmemamma så jeg skal ikke rope så høyt om det å være sliten. For dette er 100% selvbestemt. Men etter å ha lest innlegget til Marte og denne artikkelen på hjemmemamma.com så tar jeg bladet fra munnen for flere hjemmemammaer, det VET jeg, og sier det er tøft å være hjemmemamma eller generelt småbarnsmamma (så inkluderer jeg utearbeidende mammaer også for jeg har respekt for de og skal absolutt inkluderes).

Jeg har tre barn i småbarnsalder, men som allikevel har hver sine behov som skal møtes gjennom en dag, og jeg som trodde at de to som er eldst og tettest skulle leke så fint og flott sammen, må nok bare innse at søsken er og blir søsken. Og at søskenkrangler er og blir en del av hverdagen vår i ganske mange år fremover. Jeg tar mange ganger her den letteste løsningen og sier at om de ikke slutter å krangle om f.eks keyboardet så tar jeg det vekk så får ingen av dem ha det.

Og det er absolutt ikke lett å kombinere behovene til en som er snart 5, ei på 3 og en baby på snart 1 år, uansett om man er hjemmemamma eller utearbeidende mamma. I tillegg skal husarbeidet gjøres og mannen skal få sin dose med oppmerksomhet han også, men må stort sett ta til takke med en frue som har gulpeflekker, pålegg og grøtrester på genseren, og har hatt barn hengende rundt seg hele dagen, og når de endelig er i seng bare vil sitte for seg selv og være helt i fred.

Jeg vil jo si at det å være hjemme med tre barn med såpass forskjellige behov, krever sin kvinne. Og det krever tålmodighet, og gjerne helst en opplagt mamma som orker å stå imot når stormen herjer, som orker å ta den biten med at de må stå i kø for å vaske hender før maten, og som er mer pedagogisk riktig i sin væremåte.

Men nei, etter 4-5 timer søvn på 48 timer, så blir det en del raske løsninger, man lar et barn vaske seg på kjøkkenet og en på badet, man sier at begge to må ta seg sammen istedenfor å finne ut hvem som gjorde hva først,  man tar heller vekk leken som de krangler om enn å sette seg ned i deres høyde for å megle mellom de to partene, og man slenger skapdøren litt ekstra hardt igjen, eller tramper litt hardt i gulvet når søskenkranglingen begynner FØR frokosten kommer på bordet.

Og ja, jeg har valgt dette 100% selv, og jeg hadde glatt gjort de samme valgene igjen. For det er så utrolig fantastisk å ha egne barn, og det er absolutt verdt å føle seg som en Zombie til tider, når man ser disse fantastiske personlighetene vokse frem, og når man får gode tilbakemeldinger fra andre på at de synes du har gjort en god jobb med ungene. Men det må være lov å være sliten, også som hjemmemamma, og jeg synes at alle bør innrømme at det går en kulevarmt innimellom hos de fleste.

Det finnes ikke noe som heter perfekt forelder, det tror jeg ikke på, vi har alle sagt eller gjort ting som man angrer på når man ser de søte små som ligger søtt i sengene sine og sover.

Jeg husker ikke hvem som sa det, men det var en gang noen som sa:

Det er INGEN i HELE verden som får deg SÅ sinna som de du ELSKER mest.