En uke i bhg og sykdom

Jeg har hørt så og si alle mulige unskyldninger og argumenter for at barna bør i barnehagen. De bør sosialiseres, de får ikke venner når de begynner så sent, du er ego og tenker bare på seg selv, de blir hengende etter osv… Jeg har hørt det de sier, men har heldigvis latt det gå ut det andre øret og nå på Tirsdag begynte 5 åringen i bhg, han er faktisk over 5 år også  😛

Når vi kom på Tirsdagen skulle vi også på 1 års kontroll med Karoline, jeg håpet det ville gå like smertefritt som på tilvenningsdagen og det gjorde det så til de grader. Jeg rakk så vidt å få av han sko og jakke, før han var inne på avdelingen og å si hadet til mammaen hadde han ikke tid til. Var vel mest vemodig for mor i det hun gikk ut porten og ikke for poden selv.

Han var i bhg fra 9 – 15.30, for noe kortere dag skulle han ikke høre snakk om. Så når jeg hentet ham var det noe motvillig.

Når vi kom på Torsdagen stod de andre barna og ropte : Der kommer Kristian, nå kommer Kristian med glede i stemmene sine, DET varmer mammahjertet. Og når han kommer vil alle leke. Og personalet roser personligheten hans opp i skyene: han er blid, han er utadvendt, han er språklig langt fremme, han er sosial, han leker like godt med store og små og han suger til seg kunnskapen de gir i barnehagen som en tørr svamp i vann.

Og helt siden Torsdagen har han gledet seg og hatt nedtelling til neste dag for han i barnehagen. Og i går kom feber og vond hals krypende på han. I dag har han kun ligget stille på sofaen, og han skjønner at han ikke kan gå i barnehagen i morgen, men han tenker rasjonelt og sier selv at når han er frisk kan han dra tilbake til vennene sine, og mamma skal ikke være i barnehagen sammen med han 🙂

Og jeg var ganske sikker på at han kom til å bli syk, for man går ikke en uke i barnehagen uten å bli syk når det er første gangen i hele hans liv 🙂

Og det er en svært lykkelig og stolt mamma som kan konstatere at denne gutten var klar for barnehagen nå, han har fått tryggheten hjemme og er klar for å utforske verden uten mamma rundt seg, og som kommer godt over ens med andre barn og kan de sosiale kodene i samfunnet selv om han “bare har vært hjemme ” sammen med mamma. Og jeg kan klappe meg på skulderen for vel gjennomført småbarnstid forr poden og være enda mer  sikker i min sak at jeg har valgt helt riktig.

Ble ditt barn mye sykt den første tiden i barnehagen?