KREFT!!!
Det tror jeg er det styggeste ordet jeg vet om, kreften tar så alt for mange liv så alt for tidlig hvert eneste år. Og hvert år i forkant av Oktober hører vi om at vi må sjekke brystene våre, at vi skal støtte og sette fokus på brystkreftsaken ved å gå i rosa eller å kjøpe rosasløyfer i butikk eller på nett.
Jeg har selv hatt en følelse av at alle de jeg har blitt glad i og som har hjulpet meg mye opp og frem her i verden har fått kreft, og det må være utrolig vondt for den det gjelder og de pårørende å få denne beskjeden. Det er et slag under beltestedet, virkelig. Det var noen år som jeg følte at alle rundt meg døde av kreft: ene læreren min på VGS som jeg hadde nær kontakt med, to av helsesøstrene jeg hadde oppfølging hos, ei i barnehagen når jeg begynte der og ei på sfo når jeg begynte der. Da følte jeg at det var jeg som var roten til alt ondt.
Kreft er en forferdelig sykdom, og jeg skulle virkelig ønske at det var en vaksine man kunne ta også utryddet vi shiten.
Men hva med Barnekreftsaken?
4 av 5 barn overlever i dag kreftdiagnosen, men vi vil så gjerne redde det siste barnet også og da må vi skjerpe fokuset på Barnekreft, og jeg kjenner mens jeg skriver at det bygger seg opp en klump i halsen for noen barn får kreft når de er små, og noen er tilogmed født med kreft. Og jeg synes verden er så utrolig urettferdig når jeg hører om de små barna som rammes.
De fleste husker nok Magne Helander sine rørende skildringer av den siste tiden med sin lille vakre datter Ylva. Hvordan han hver dag var ute å hentet høstblader til henne og la i hånden hennes, hvordan hun elsket å ligge å få sollyset på seg. Og hvordan han skildret det at det snart var tomt med blader på trærne, og at livet til Ylva ebbet ut. Jeg husker jeg gråt når jeg våknet en morgen og Ylva ikke hadde orket mer. Jeg og resten av Norge gråt med han og mammaen, og for Ylva som fikk være på jorden så alt for kort. Og måten han fikk oss andre til å se på hverdagen i et nytt lys.
Ylva fikk kreft i en alder av 3 år, bare et lite barn. Og det ble tilfeldig oppdaget når moren skulle gre håret hennes.
Det er så viktig at vi får mer fokus på Barnekreft, og at det å bære gullsløyfen blir like kjent og viktig for oss som å bære rosasløyfe eller andre sløyfer for kreft. Ved å støtte barnekreftforeningen kan du hjelpe til med å redde det siste barnet.
Den internasjonale Barnekreftdagen 2015
Annen hver dag får barn og ungdommer i Norge kreft. Selv om prognosen for overlevelse har økt til 80 % har statistikken stått stille de siste årene og ett av fem barn dør av kreftsykdommen. I den vestlige verden er kreft den vanligste dødsårsaken blant barn mellom 1 og 15 år.
Barn rammes av andre krefttyper enn voksne og behandlingen er ofte komplisert og krevende. Det er derfor et stort behov for mer forskning på området for å øke kunnskapen om behandlingsmetoder, resultater og bivirkninger. Dessverre har ikke norske barnekreftforskerne fått bevilget midlene som er nødvendig for å kunne drive dette viktige arbeidet videre og produsere ny forskning på området.
Barnekreftforeningen jobber målrettet med å spre kunnskap om utfordringer som kreftsyke barn og deres familier erfarer under og etter behandling. I anledning den internasjonale barnekreftdagen mobiliserer de små og store hjelpere til kamp mot kreften.
Lørdag 14. og søndag 15. februar vil derfor barn fra norske skoler og barnehager være superhelter for en helg. De markerer den internasjonale barnekreftdagen med kapper og masker og leder en landsomfattende innsamlingsaksjon til støtte for forskning på barnekreft.
Vår appell er at flere barn kan reddes eller få et bedre liv i etterkant av behandling, dersom arbeidet styrkes gjennom økte bevilgninger og mer støtte til forskning.
For mer informasjon om Juniorheltene og en oversikt over aktiviteter under den internasjonale barnekreftdagen, besøk Barnekreftforeningens nettsider: www.barnekreftforeningen.no.
For å gi 100 kr til barnekreftforeningen gjør du følgende:
Send: barnekreft til 2160
Har du støttet barnekreft foreningen? Kjenner du barn som er rammet?
