I kveld hadde jeg planer om å dele våre ønskelister, med tips til hva man kan kjøpe i julegaver til kone, mann og barn. Men så klikket jeg meg inn på bloggen til en bloggkollega først. Hun skriver bra og tar nydelige bilder, så det er virkelig verdt å ta turen innom Famwangaasegg. Hun skrev at hun hadde sett en dokumentar igår om julen, og at dette var en dokumentar ALLE burde se. Jeg henger meg på den. ALLE burde se dokumentaren Glade Jul.
Jeg tok oppfordringen hennes og har tilbragt kvelden med å se på NRK nett-TV. Og jeg er glad jeg ikke hadde maskara på. For makan til følelsesregister man er igjennom på den timen. Man blir glad, trist, sint, frustrert, lei seg og man tenker litt ekstra mens man sitter å ser. Og etterpå. Og jeg lurer litt på Hvem er julen egentlig for? Og dermed ble ønskeliste innlegget skrinlagt på ubestemt tid.
1. Oktober skal julemarsipanen være i butikkene i følge noen regler. Innen Oktober er omme er det pepperkaker, julepynt, julebrus, julegodteri og mere til å finne i butikkene. De kjører black week, black friday, black weekend, cyber monday og førjulssalg. Handelstanden gnir seg i hendene over kjøpevillige folk. Enkelte setter seg i kredittgjeld bare for å kunne være med på kjøpefesten. Hvor er logikken i det? Hvorfor skal pakkehaugen på julaften på død og liv være høyere enn juletreet? Hvorfor er det mer status å MANGE pakker under treet enn noen få? Er det ikke julegleden og tiden sammen som skal stå i fokus?
Folk lager pakkekalendere så det suser, men husker de egentlig hva de fikk i den om 20 år? Jeg fikk pakkekalender første gang når jeg var tenåring, og jeg husker ikke alt. Jeg husker bare jeg ville ha det fordi alle andre fikk. Den kalenderen jeg husker best fra jeg var liten var en kalender i barnehagen, der det lå et hint hvor en julebok lå. Også leste vi den i samlingsstund med tente lys.
Vi lever i en materialistisk verden. Vi tror at lykke kan kjøpes for penger, og muligens føles det slik der og da. I det øyeblikket du kan plukke det du ønsket deg fra butikkhyllen, betale og komme hjem igjen. Akkurat DA føles det som om lykke kan kjøpes for penger. Og dette snakket også ene presten i dokumentaren om. Vi er så opptatt av lykke i dag, og det kobles gjerne direkte til hva vi har og eier.
Hva med å heller ønske deg glede sa hun? Og det tenker jeg er viktig. Vi lever i en verden der det er overflod av det meste. Mange barn har et hav av leker på rommene sine, uten at de blir lekt med. Men andre barn dessverre kanskje ikke har noen. Men de er glade allikevel! Jeg har sett utallige dokumentarer fra fattige land, og selv om barn der ikke eier nålen i veggen. Selv om de ikke har mer enn kanskje en kosebamse som et annet barn ikke en gang har merket at de har gitt bort, så er det glade.
De er ikke alltid lykkelige. De må jobbe hardt for å ha det lille de har, men de er allikevel glade. De leker, smiler og er SAMMEN. Har du tenkt på det før? Selv om de ikke har noe materielt så har de et smil om munnen, de deler gjerne på det lille de har og de vil gjerne vise deg hvordan de selv har det.
Jeg opplevde dette selv når jeg jobbet i hjemmetjenesten på Kreta. Høyt oppe i fjellene, med minimalt med mat. Så skulle de allikevel gi oss noe fordi vi var snille mot dem. Det var rørende, og en tankevekker.
I den vestlige verden har folk mer enn nok med seg selv. Vi løper rett i klørne på handelsstanden gang på gang. Og vi enser ikke de som har det tungt og vanskelig. Det var utrolig tøft å se den gamle damen som hadde mistet mannen sin, og som satt helt alene på julaften, kun besøk av hjemmehjelpen 2 ganger i løpet av dagen. Og vi vet alle hvor god tid de har til hver bruker. Jeg fikk så utrolig vondt inne i meg, og jeg kommer garantert til å bære bildet av henne med meg lenge. Det gjorde inntrykk.
I innlegget mitt 24 ting å gjøre med ungene i Desember, har jeg tipset om mange fine ting å gjøre for å få tid SAMMEN. Skape minner, hygge og glede. Og en av tingene har Famwangaasegg gjort. Hun har ringt på hos naboen med hjemmelagede kaker. Og det føltes godt.
I år skal jeg lage julekort med ungene og sende avgårde. Og vi skal nok lage en nissekurv til en eller to av naboene. Jeg har et par i tankene, og jeg gleder meg til å gjøre det.
Jeg tar julen tilbake. Jeg vil ikke være med på kjøpsfesten, hverken til jul eller ellers i året. Vi har skrudd ned antall pakker pr barn, og vi fokuserer heller på tid og opplevelser sammen som familie. Og jeg tror at det er bedre i det lange løp.
Så jeg sier som Jill sier i sitt innlegg: Send et julebrev til noen, løft opp telefonen og ring noen du ikke har snakket med på lenge. Lag kaker eller julegodt til noen som ikke har det så lett i julen. Det varmer mye mer enn et sjerf kjøpt på tilbud.
Det sitter mange gamle alene, det finnes mange familier som ikke har råd til å feire jul der ute. Man kan gjøre en forskjell selv om man bare er èn person.
Jeg er helt enig med deg! Det har tatt av, blitt for mye. For høye forventnigner, for mye pengemas. Jeg har blitt helt anti på dette. Jeg vil gjerne glede familie og venner ogsånn, men uten at det skal koste skjorta. Jeg skulle også ønske at det var mer info om at f.eks barn kan gi bort noen av sine leker til andre. En samlekasse eller noe som man kunne bidra til som kom andre barn til gode. Slik at barna våre på en tydelig måte kan bry seg om andre. Kanskje får man trå til et lite prosjekt selv?
Ja, det hadde vært en ide 🙂 samle inn pent brukte leker og gi det til noen spm trenger. Det hadde også vært supert om det ble mer fokus på å gi brukt i bursdager ol feks 🙂
Jeg synes ar fokus har bidratt skapt av medier og handelsstanden. Man må virkelig stoppe opp for å ikke bli dratt med.
Vi har et moderat forhold til både gaver og kjøpepress, og har pakkekalender. Tidligere har det vært opplevelser og en bokstavkjeks. I år er det tannkrem og tannbørste (star wars) , et par moroting og for resten er det enten en tyggegummi (fra en pakke) eller opplevelser. Dessuten har vi en gammel kalender som vi bruker år etter år. Den har en bok for hver dag. Hyggelig ??
Vi er også like moderate på gaver. Jeg tenker det lett å miste fokus,- men vi har et valg. Noe dette innlegget minnet osspå
Fint og tankevekkende innlegg
Høres ut som dere har gode tradisjoner og at dere har et sunt forhold til det hele. Kanskje det lønner seg å ikke være alt for ung når man får barn? For da er det ikke så lett å bli vippet av pinnen og man har allerede en klar identitet og vet hva man ønsker å ta med videre og ikke <3
Tusen takk <3
God førjulstid til fine du <3
Fint innlegg! Så enig!
Tusen takk <3
Den dokumentaren husker jeg godt, vi så den da den kom !! en veldig fin dokumentar! Julen er blitt et eneste mas å stress å kjøpe press. Jeg ser folk rundt kjøper å kjøper og kjøper. også når romjulen kommer skal alle bytte for det ikke var bra nok 😮 trist ….. her handler julen om tid, juleopplevelser, være sammen og kose oss! verken jeg eller min mann stiller store krav til gaver, heller ikke til hverandre.jeg vill ikke mota en gave som noen har gjort seg blakke på. den fineste gaven jeg fikk i fjord var fra min søster som er student, hun hadde laget karameller 😀 kunne kose oss hele julen, enkelt og godt 😀
Jeg hadde faktisk ikke sett den, selv om jeg pleier å få de med meg. Så veldig glad for at jeg ble anbefalt den.
En jeg kjenner fikk fotballsko til flere tusen, kastet de bare bak seg uten å si takk en gang fordi det var “feil” merke. Da kjente jeg at jeg hadde lyst til å si han noen velvalgte ord. Og at moren til denne gutten bare synes det var greit kan jeg heller ikke forstå, men det er meg.
Så deilig med slike gaver. Det varmer litt ekstra<3
Veldig viktige tankar, og godt innlegg. I bhgen til minsten har dei omvendt adventskalender i år. Dei skal ha med ei leike kvar som skal sendast til Øst Europa. Og medan folk selg tinga sine, fordi dei har kjøpt nye og større utgåver på BF, lurer eg på kvar vi er på veg, også utifrå eit miljøhensyn. I vår/ handelstanden sin iver etter å innføre amerikanske handelsvaner og merkedagar, håper eg vi også innfører Thanksgiving, for mitt i all galskapen har vi gløymt det viktigste av alt. Å være takknemlige for det vi har og for at vi har det trygt og godt.
Vi har omvendtkalender i 1 klassen til Storesøster. Men der skal de gjøre noen jobber hjemme mot at foreldrene donerer penger til SOS barnebyer. Men i barhehagen gav de pakker 🙂
Jeg er som vanlig enig med deg i mye, men ikke alt. Julen (eller livet generelt) handler for mye om å skaffe seg ting man ikke egentlig trenger. Jeg er helt enig med deg om at fokuset må endres. Noen har et forbruk som nesten gjør meg litt dårlig. Vi ( meg, mannen og tre barn, onkel og bestefar) har pleid å ta en reise sammen i romjula. Da får ungene fire gaver hver og reisen i julegave. Noen synes fire gaver er stusselig, men vi synes det nok, og reisen gir oss fine opplevelser sammen.
Jeg er ikke enig i at fattige folk er så mye gladere enn oss. Det er naivt. Barn i fattige land synes det er gøy å bli tatt bilde av og få oppmerksomhet, derfor smiler de. De er vanligvis ikke mere sammen med sine foreldre og gjør ting sammen fordi foreldrene må jobbe og slite for å tjene til livets opphold. Dette vet jeg fordi jeg i flere perioder har jobbet i fattige land. Men det er jo forskjell på folk der som her, og det er jo unntak. God førjulstid til deg :-).
🙂 Godt å høre vi iallefall er på bølgelengde 🙂 Og for en super løsning dere har med gaver til jul. Lurer på om jeg må adoptere den litt 😉
Etter det jeg selv har opplevd så synes jeg de virker gladere. Ikke lykkeligere, men gladere. Her hjemme synes jeg folk støtt og stadig er misfornøyd med alt mulig, mens de som gjerne ikke har så mye ser heller muligheter enn begrensninger. Jeg lærte av ei dame som har lite: Det heter ikke problemer, men utfordringer <3
God førjulstid kjære deg <3
Dette var et nydelig og tankevekkende innlegg. Tusen takk, frue, virkelig fra bunnen av mitt hjerte.
Awww, du er nå søt da <3 Tusen takk <3
For meg så handler julen om familien min. Om tid sammen, hyggelig kvalitetstid. Det er ikke gavene som står i fokus – men tid sammen med hele familien som vi ikke ser i hverdagen. En ting er at media/butikker hauser opp stemningen, men det er hver og en sitt valg å henge seg på eller ikke. Her ønsker jeg meg nyttige ting til barna, ikke haugevis av leker. Her har også barna tradisjon i brh med omvendt julekalender, det vil si at de tar med en pent brukt leke, den pakkes inn og leveres til de som ikke har det så bra. Det er også satt ut “hjelp oss å hjelpe” traller i mange av butikkene her. Her kan man putte oppi alt fra mat, leker, etc til organisasjonen.
Jeg innrømmer at jeg elsker jul! Jeg elsker å pakke inn til adventskalenderen, jeg gleder meg over guttenes entusiasme når de åpnes! Dette er en tradisjon jeg har hatt siden jeg var liten selv. Og ja, jeg husker det med stor glede!
Jeg tenker at det blir litt hva man gjør det til selv. Her har jeg laget julekort. 55 kort er i disse dager sendt ut til familie, venner og naboer. Vi skal også ha juleverksted med barnas venner, søsken og foreldre her til helgen. Planen er å lage masse deilige julegodt som vi kan gi bort.
God kveld i stuen 🙂
Hørtes ut som super gøy med så mange samlet <3
Jo det er absolutt hva man gjør det til, men når det på en måte blir litt status hvem som har størst pakkehaug under (over) treet da synes jeg det har gått for langt.
Det er om å gjøre å få flest kommentarer på instagram om hvor heldige eller hvor mye det er. Hva gjør det med familier som virkelig ikke får endene til å møtes?
Jeg skulle ønske handelstanden kunne roet seg ned noen hakk og ikke kun tenke profitt og tjene mest mulig på slutten av året.
Ungene her også får kun ting de trenger. Ting de ikke trenger står gjerne besteforeldrene for innimellom alt det de trenger 😉
Status – i hvem sine øyne da? Hvem sier det er status? Her er det ikke sånn. Ikke hos oss og ikke blandt de vi kjenner. jeg er enig i at handelstanden melker kua for det den er verdt, men det er jo sånn de tjener penger resten av året også.
Jeg syns det er litt feil å si “det er jul – hva med alle som ikke har det så bra” ! Er det bare i julen man skal bry seg om andre? Hva med resten av året?
Igjen, så mener jeg at det blir hva man gjør det til selv 🙂
PS, det er ikke meningen å være negativ, dette er bare min mening.
Jeg tenker stadig på det jeg, men i julen blir det ekstra tydelig at noen sitter mutters alene, at noen ikke har det så bra og at det er mere jag. Det er f.eks mange flere henvendelser til ulike hjelpeorganisasjoner rundt juletider fordi man vil ikke virke unormal. Og man vil at ungene sine skal ha det alle andre har 🙂
Merket i fjor spesielt at de som hadde mange pakker under treet fikk masse likes, mens de med mindre fikk mindre likes.
Og ja, det er absolutt hva man gjør det til. Derfor håper jeg at vi som bloggere feks som har en stemme ut i det offentlige slår et slag for å minske presset for foreldre og andre som synes julen er tøff.
Takk for tv-tips, den skal jeg forsøke å få sett i kveld eller i morgen.
Jeg har kuttet kraftig ned på gaver, verken venninner eller kolleger får noe av meg. Det hender jeg har lyst til å gi en liten oppmerksomhet til noen, og da gjør jeg det – gjerne noe hjemmelaget, men uten forvente noe tilbake. Selv om det heller ikke er mange venner ungene bytter gave med, så er det mer enn nok pakker under treet (de første årene brukte vi faktisk dager på å komme gjennom, det tyder på at det er for mye fokus på pakker). Så jeg er helt enig i ideen din; La oss ta jula tilbake og droppe kjøpefesten. Det er tid sammen som teller.
Herlig å høre at det er flere som vil hoppe av denne karusellen 🙂