På Fredagen fikk jeg en pakke i posten med den nye boken til Vera Michaelsen.
Dette står om boken på Aschehougs nettsider:
“Hyperpubertet” er en hysterisk morsom og gripende alvorlig bok. Den handler mye om kropp, men enda mer om vennskap, medmenneskelighet og det å tørre å ta egne valg.
Camilla Larsen er 13 år, har ikke pupper, ikke mensen og ingen ordentlige venner. På en skoletur skjer det noe merkelig som gjør at kroppen til Camilla havner i en slags hyperpubertet – og ingenting blir som før.
Jeg begynte å lese boken med en gang på Fredagen, mens jeg laget middag, da kom jeg til kapittel 4, og på Lørdagsmorgen var alle 35 kapitlene pløyd igjennom og jeg satt der med en “eureka!” følelse.
Budskapet i boken er knakende viktig, og et veldig alvorlig tema som taes opp, men det skrives på en måte som gjør at ungdom også kan kjenne seg igjen i stuasjonene. Og selv om boken er av en svært alvorlig karakter kunne jeg tillate meg å smile litt og humre litt. Jeg kunne lett kjenne meg igjen som tenåring, og jeg tenkte tilbake på min egen pubertet og hvor vanskelig det var å være den som ikke passet inn.
Boken er skrevet slik at barn og ungdom kan kjenne seg igjen, og med et enkelt og ungdommelig språk slik at de er lett å lese, og det blir ikke kjedelig å lese den.
Boken omhandler temaer som ALLE som jobber med barn eller har barn må ta et standpunkt til. Hvordan vil vi at våre barn skal oppføre seg mot andre? Når bør barn få mobiltelefon? Må de ha nett tilgang fra mobilen? Og ikke minst at ALLE foreldre MÅ ta et ansvar og forklare hva som er rett og galt. At det ikke er lov å legge ut bilder og filmer av andre uten samtykke, og at erting/mobbing IKKE er greit.
Hvem husker vel ikke saken fra ifjor der noen ungdommer la ut bilder av andre på Instagram og fremstilte dem som noe de ikke var. ALLE kan se disse bildene og skape seg det bildet de selv vil av personene som overhodet ikke stemmer med virkeligheten. For det er ulovlig å legge ut bilder og videoer av andre uten deres samtykke, noe som blir gjort mot hovedpersonen i denne boken.
Ei jente som føler at hun ikke passer inn med de andre blir brukt for at de skal føle seg bedre og vellykket. De såkalt vennene hennes lager en blogg med hennes navn, og med videoer av flaue ting som skjer med henne. Et eksempel er at de filmer henne når hun får mensen for første gang, redigerer filmen slik at det ser ut som en skrekk film og legger ut på nettet. Og det begynner å tjene store penger på det.
Jeg mener selv at jeg som foreldre mener at jeg hadde tenkt litt lenger enn foreldrene i denne boken som ser seg blinde på penger og kjendistilværelsen, når jenta som blir hengt ut ikke har lyst til å være med på dette i det hele tatt. Og når hun sier ifra at hun ikke liker det så får hun beskjed om å tenke på “venninnene” som jobber hardt for å oppdatere blogg og filme. Og at hun er utakknemlig.
Og når hun blir intervjuet på et tv-program og forteller hvordan hun egentlig føler det. At hun føler det er som et overgrep mot henne, blir hun ikke akkurat godt motatt av faren til jentene som har laget dette oppstyret eller sin egen mor. Og de mener hun må “ta en for laget” slik at hun har venner. Men hvordan venner er det som gjør slikt?
Men hvem vil vel ha livet brettet ut på internett på den måten?
Hun har heldigvis en lærerinne som hun kan støtte seg til og tømme seg til, som prøver etter beste evne å hjelpe.
Og når hovedpersonen tar en opplevelse som er flau for de som liksom skal være vennene hennes og poster på nettet så blir hun hudflettet og med beskjed om at man ikke skal more seg på andres bekostning. Men det hun gjør er egentlig bare det samme som de har gjort med henne over tid.
For meg var dette litt sånn AHA opplevelse i forhold til egen ungdomstid, der man prøver å passe inn og gjør ting man egentlig ikke ville gjort bare for å ha venner. Og når man har blitt mobbet gjennom store deler av livet så når man et punkt der man gjør NESTEN hva som helst for å ha venner. Noe som kommer frem i denne boken at hun også har blitt.
Slutten av boken ( som er virkelig spennende, men jeg vil ikke ødelegge leselysten for noen) er virkelig en vekker på hvor galt det faktisk kan gå, og noe vi bør tenke på. For dette skjer flere enn vi egentlig aner.
Jeg ser det er mye skriverier om mobbing om dagen, blant annet i Aftenposten og jeg er en av de mobbeofferene som måtte bytte skole og flytte fra hjemstedet mitt pga alvorlig mobbing og vold fra medelever.
Så om du kjenner noen som har bursdag i høst, eller lurer på hva barnebarnet/tanteungen/datteren eller søsteren på 11/12 åe og oppover skal få er dette virkelig en flott bok å gi. Og vi voksne bør lese den selv også.
Har du lest boken? Synes du foreldre er strenge nok på bruk av mobiltelefon og sosiale medier?
