Jeg vil bestemme over min egen kropp

De fleste i Blogglandia kjenner til Susanne Kaluza. Hvis ikke bør du ta en tur inn på bloggen hennes. Nå har hun og mange andre bloggere startet en kampanje mot den nye loven som de prøver å få igjennom på stortinget, om at fastlegen kan reservere seg mot å henvise kvinner videre til assistert befruktning, abort og å skrive ut nødvendig prevensjon.

Jeg har alltid vært engasjert i slike saker, og når jeg hørte dette forslaget kjente jeg at jeg ble skikkelig sinna inne i hele meg. Jeg har ikke kjent på et slikt sinne siden vi snakket om abort i en KRL time på ungdomsskolen, hvor en av mine medelever (en gutt) lirte av seg at man skulle ikke hatt lov til å ta abort selv om du så ble gravid ved voldtekt av egen far. Det kokte i meg, og jeg husker jeg rett og slett gav han et klaps.

Jeg mener at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp. Og jeg synes det er forferdelig at fasteleger skal kunne få en slitt rett, at de kan leke med en annen persons liv. Som svigermor sa så fint:

Går dette igjennom kan de jo leke gud, og bestemme hvem som skal få hva. Det er ikke bra for samfunnet.

Om ikke jeg hadde hatt de tre flotte barna jeg har i dag, så hadde jeg uansett ønsket meg barn og gått for assistert befruktning. Men med det nye forslaget så kunne min lege hindret meg i å få det jeg ønsket meg mest her i verden. Bare fordi han/hun mener det er umoralsk? Jeg kjenner flere som har fått assistert befruktning, og det er an følelsesmessig påkjenning for alle som er invovlvert. Det er økonomisk belastende, og man har mange tanker i hodet på en gang. Virker det eller virker det ikke? Vil babyen sitte fast? Går det bra denne gangen eller må vi igjennom flere forsøk? Har vi nok støtte i helsevesenet?

Jeg mener at abort også burde være kvinnens valg og ikke legens. Jeg er ikke for at man skal bruke abort som en prevensjonsmetode og gå å ta et inngrep i tide og utide. Men jeg mener at om det ikke passer i livssituasjonen, er medisinske grunner eller er helt uønsket, ja da burde man kunne gå til legen å få en henvisning. Hvem er de til å bestemme om man skal bære frem et barn?

Kan man noen gang få et godt forhold til et barn man absolutt ikke vil ha? Om man har blitt voldtatt, om man har så dårlig økonomi at man så vidt har smør på brødet til seg selv, om man allerede har et veldig sykt barn? Hva skal man gjør da, om legen nekter å hjelpe til?

Jeg så en dokumentar her for noen uker siden, der abort ikke var lov, og kvinnen tok loven i egne hender. Hun spiste noe hun visste var farlig for babyen og babyen døde i mors mage, men i tillegg fikk hun blodforgiftning og døde. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Slik de hadde før der de stakk strikkepinner opp i skjeden for å abortere? Husker Oldemor fortalte og kvinner som døde av dette når hun var ung fordi det ikke var lov med aborter, og disse unge kvinnene blødde i hjel eller skadet viktige organer.

Det er ikke bare assistert befruktning og abort legene kan reservere seg mot å gi videre henvisning til, men også prevensjon. Hvordan kan det være mulig? At en fastlege skal kunne nekte å skrive ut resepter, og evt henvise videre til sterilisering! Det er så bakmål at de skulle ikke vært mulig. Hvis de vi ha ned antallet aborter i året så er vel noe av det dummeste de gjør å nekte en kvinne prevensjonen hun ønsker! Jeg har selv brukt ulike typer prevensjon og tåler de fleste svært dårlig, så er sterilisering er det eneste alternativet. Og hvis jeg ville gått for det fordi jeg ikke ville ha flere barn, så kan altså min lege nekte å sende meg videre til dette. De får da mulighet til å leke med livene våre og vi kvinner står igjen uten stemmerett over egen kropp.

Så i dag har jeg sendt dette brevet videre til stortingsrepresentantene:

“Hei,

Først og fremst: Jeg har stor respekt for at abort er et vanskelig, moralsk og dypt personlig spørsmål. Jeg mener vi som samfunn må gjøre det vi kan for å sørge for at så få jenter som mulig blir nødt til å oppleve dette.

Jeg skriver til deg i dag om forslaget om å gi fastleger rett til å nekte å henvise kvinner videre til assistert befruktning, svangerskapsavbrudd samt skrive ut resept på nødvendig prevensjon.

Legene har allerede en reservasjonrett mot å utføre abort, en rett de har hatt siden 1975.  Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell på å utføre et inngrep selv, og å henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav på. En lov som tillater fastleger å nekte å gi pasientene henvisning til lovlige helsetjenester er bare med på å gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende å få helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon.  Kvinner bør slippe denne merbelastningen.

Fastlegen er førstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til når vi har spørsmål om helsa vår. En allmennlege som har inngått en avtale med kommunen om å delta i fastlegeordningen har i dag plikt til å sørge for at pasientene får lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal få bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her må vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens.

Det er lettvint å hevde at saken kan løses ved å avtale bruk av andre leger når behovet oppstår. Ofte sier ikke en kvinne at temaet for timen er prevensjon eller abort når hun bestiller konsultasjon. Da vil hun måtte sendes ut av legekontoret igjen med beskjed om at hun må oppsøke en annen lege for å få hjelp. For en ung kvinne i en sårbar situasjon er dette en unødvendig tilleggsbelastning.

Det er umulig å kreve at kvinner på forhånd setter seg inn i hvilke reservasjoner fastlegen har siden vi ikke planlegger på forhånd at vi får behov for en henvisning som kan hjelpe oss å bli gravide, eller avslutte en uønsket graviditet.

Unge er ekstra sårbare siden de automatisk får morens fastlege. I tillegg kjøper og selger fastlegene pasientlister seg i mellom. Hva hvis din liste blir kjøpt av en fastlege som er mot p-piller eller abort?

For oss som er voksne og bor i urbane strøk vil neppe denne loven ha så mye å si, men hva med 15-åringen som er ufrivillig gravid i en liten bygd i Norge? Det er ikke fastlegen hennes som er den svake part her.

Dette dreier seg om om en kvinnes kropp og bør forbli hennes valg, uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Jeg spør derfor deg som stortingsrepresentant:

Vil du si ja til et vedtak som innskrenker norske kvinners rett til å få henvisning til assistert befruktning, abort eller få resept på ønsket prevensjon hos fastlegen sin? Ja/Nei

Jeg ser frem til å høre fra deg!

Med vennlig hilsen

…..

Dette er en sak det er viktig å kjempe for og jeg håper du også vil gjøre denne saken tydelig rundt om på alle nettsider, blogger, instagram, facebook++

Mener du at legen skal ha en slik rett eller mener du det er kvinner som bestemmer over egen kropp? Si gjerne din mening om denne saken.