Kjære deg, du som lusker i gardinene så fort vi lukker opp døren på huset. Som står i verandadøren så fort en av ungene begynner å gråte eller de to store krangler i gården.
Vi er veldig klar over at det ikke er så mange unger i gata her lenger, og hovedvekten er folk 50 + og pensjonister. Men nå kommer det flere og flere barnefamilier her i gaten, og for oss er det deilig. Men det virker som dere synes det er brysomt, at de er i veien, at de laker for mye ståk og “skitner” til det rolige livet dere hadde her.
Vi har tre barn med ca 2 år i mellom hver, det betyr at det er lydnivå der etter. De krangler, hyler av glede og hviner i ekstase når de leker noe som er gøy, men uansett hva de gjør, kjære deg, så lusker dere i gardinene. Hva med å bli kjent med dem? Hilse på dem når de er ute, og slå av et par ord med dem når de møter blikkene deres? De er utrolig snille barn, men de trenger utløp for sin energi og kreativitet
Hva med å ønske oss og barna velkommen til gata, lære oss å kjenne FØR dere dømmer, for det er slik det føles. Fordi ungene gråter, hyler av glede eller i sinne så dømmer dere oss som foreldre.
Jeg vet dere har både voksne barn og tenårings barnebarn, har dere glemt at disse også har vært små? Eller var det kanskje den tiden hvor unger skulle sees og ikke høres? Ikke vet jeg, men jeg tviler på at naboene stod å fulgte med på hver millimeter barna deres gikk ute i hagen, eller at de stormet til gardinene så fort ungene kranglet litt, eller gråt fordi de slo seg eller ble sinte for noe. Det er mange grunner til at barn lager lyder.
Jeg vet vi har valgt noe utradisjonelt, med tanke på at de ikke er i barnehage full tid. De to store går nå 50%, og minste er hjemme med meg. Så det er litt mer bråk og ståk hos oss enn hos A4 familien, men jeg ønsker ikke å være en A4 familie, som lever helt etter SIFO sine tall.
Vi har barna hjemme, kjøper brukt, er så og si aldri i syden, og vi som foreldre hverken røyker, drikker alkohol (kanskje et par glass vin i løpet av en sommer), eller tar oss noen fest. Så slikt støy hører dere ikke. Jeg sender ikke ungene ut før kl 8 om morgenen, gjerne ikke før rundt mellom 10 og 12 og de er i seng innen kl 20.00, dvs at det er totalt en 7-9 timer med barnelatter, krangling og barnehyl.
Så fort vi voksne viser oss snur dere ryggen til, later som dere ikke så. Dere hilser ikke når vi møter dere og later som vi er luft. Men, kjære deg, å luske i gardinene og følge med på hva vi og barna sier og gjør, det er helt ok?
Er så glad for at vi ikke har det problemet her vi bor eller de plassene jeg selv har bod ? Tror jeg hadde fikset en nabo møte om det hadde blitt slik.
Haha, vi har snakket til dem, men det gjorde det nesten værre.
Enkelte har også kommentert til ungene når de går forbi: Jah, så dere er ute. Vi hører dere nok!!! I en sur nebbete tone, hadde jeg vært der hadde det gått en kule varmt!! 😛
Åh, dette var da trist – vi har verdens beste naboer!! De savner oss når vi er for lenge borte, og de smiler og prater med ungene. De får være med og mate hester, kjøre traktor og nå når de nettopp har fått lov til å stikke bort og låne egg eller oppvasktablett eller hva det måtte være i et av nabohusene, så møtes de med åpne armer. Det er det jeg alltid har sagt til dere bloggere i sør, dere må bare innse hvor livet er godt, og flytte til nord…. 😀
Haha, ja jeg tror faktisk det at dere i Nord ikke er så redde for forandringer, og tilpasser dere etter situasjonen. Mens her nede er vi mye stivere, og det å få endringer tredd over hodet på oss blir for mye for de fleste søringene.
Det er gjerne litt mer sånn på landet der jeg vokste opp, eller det var sånn når jeg var liten. Men jeg har hørt fra folk som har flyttet fra denne kommunen at de som bor her er vanskelig å komme inn på 🙂
Aj, for noen kjipe naboer …
Bæsj i en papirpose, legg den på trappa, ring på og løøøøøp! 😀
Hahahahaha 😛 Det har fristet 😛 (eller å plukke opp hundedritt i den posen 😛 )
Det burde jo være et sunnhetstegn at barn er ute å leker istedet for å være inne og spille hele tiden som jeg har inntrykk av at mange barn i dag gjør. Missforstå meg feil, mine barn spiller MYE de også, men vi hører sjeldent andre barn i gaten ute – selv om at jeg vet det er barn i alle husa i gaten her. Nei, få ungene ut, la de herje og rope litt, la dem bevege seg og klatre i trær, la dem være barn 🙂
Hihi, ja vi lar de klatre og utfolde seg. Også synes jeg det er så viktig at de får ordne opp i kranglene sine selv, så lenge ikke de går fysisk til angrep på hverandre. Så om en hyler og en annen griner fordi den andre plutselig ikke vil leke, tenker jeg at det er viktig at de får den erfaringen og klarer å tenke løsninger selv. Vi foreldre må ikke på død og liv ordne opp for dem til en hver tid, og det får nesten naboene bare tåle, eller så får de flytte 😛
Jeg tenkte på det der i vinter med at det ikke er andre unger ute. For da var klokken 14-15 på en Søndag og det var ikke et eneste barn ute å aket eller gikk på ski. Når jeg var liten var da ungene ute i skumring å laget snømann og snølykter som de så fra vinduet når de spiste kveldsmat…
Jeg synes mange barn i dag er alt for mye inne, og løser konflikter alt for lite selv.
Off, for noen naboer! Så teit at det (nesten) er litt morsomt. Guttene mine ryker i tottene på hverandre støtt og stadig. Det hender vi får noen blikk, men heldigvis ingen som lusker i gardinene (tror jeg da:) ). Du får sette barna igang med litt høylytte aktiviteter, så får naboene noe å se på:)
Haha 🙂 Du er herlig 🙂