Kjæringa mot strømmen heter Trine Lise, er 28 år og hjemmemamma til 3 barn i alderen 2 – 6 år. Og jeg vet det er ganske mange flere som gjør det samme som meg, men hvorfor skal vi bli sett på som late, og at vi ikke tjener til samfunnet av den grunn? Og hvorfor i alle dager skal vi få kommentarer som : Tenk om mannen blir lei av deg, og går fra deg? Hva gjør du da?
Jeg stod å tenkte på dette her om dagen, mens jeg vasket opp etter middagen. Hvorfor er mitt valg av livsstil mindre verdt og mindre satt pris på? Hvorfor mener noen at jeg ikke bidrar til samfunnet? Hvorfor skal jeg grue meg til samlinger med andre foreldre, og når det er min tur og jeg skal fortelle at jeg er hjemmeværende av egen fri vilje?
Nei, mine barn ser ikke slik ut til en hver tid, kun ca 10 minutter av dagen 😉 De har flekker, møkk på klærne og går i klær som er behagelig å leke i. Mitt mål er ikke å ha prikkfrie unger til en hver tid.
Jeg er faktisk med på å bidra en god del til samfunnet, for hvert barn i barnehage betaler kommunen og staten masse penger, og i mitt yrke kan jeg bare drømme om en 100% stilling, så det går nok opp i opp hva jeg bidrar med og hva staten må betale for mitt barn i barnehagen.
Jeg sparer min egen og mannens arbeidsgiver for mye irritasjon og sykepengeutbetalinger. For med tre barn sier det seg selv at det stadig er et sykt barn, og med 10 sykedager i året fra arbeidsgiver sier det seg selv her at kabalen ikke går opp. Samtidig slipper arbeidsgiverne våre å irritere seg over at vi må løpe av gårde fordi barna har blir syke, eller at vi sier ifra i siste minutt at vi ikke kommer den dagen. I tillegg sparer de på vikarutgifter.
Som for eksempel nå som størsten har vært syk i over en uke, og forsatt skal holdes god og varm, dryppes ører på og helst være helt frisk når vi kommer til legen om en snau uke. Det betyr 14 dager hjemme allerede i Januar på 1 barn, hva da med de to andre om de blir syke?
Jeg elsker livet slik vi har det nå, tidvis hektisk og tidvis rolig. Jeg får se de små utvikle seg og jeg ser de blir trygge på seg selv og verden. Jeg lærer mye om meg selv og dem.
Størsten går litt i barnehagen, og gleder seg stort til å begynne på skolen til høsten. Og jeg ser absolutt ikke ned på de som har barna i barnehagen uansett grunn til at de har de der. Men jeg liker å være kjæringa mot strømmen, men jeg vil gjerne slippe å bli sett ned på eller rangert lavt nede på rangstigen for mitt valg er annerledes enn «hvermansen» sitt. Jeg har ikke gjort noe galt, og jeg gjør ingen noe vondt ved å velge annerledes.
Hvorfor kan ikke bare utearbeidende og hjemmearbeidende være snille og gode mot hverandre og respektere hverandres valg? Og hvorfor må vi bry oss med hva alle andre gjør, om det er litt utenom det vanlige?
Hvordan har du valgt? Og hvordan ville du valgt om du stod helt 100% fritt til å velge?
All creds til deg som går hjemme med tre barn!!! -det er det jeg har å si om den saken 🙂 Vær stolt!
Tusen takk 🙂 Blir jo som du selv vet en del foreldremøter og møter med nye foreldre i tiden frem mot skolestart. Og jeg er lei av å føle at jeg må finne på noe å si for at jeg skal veie opp for at jeg er hjemme. Nå er det slutt,og jeg skal stolt si at jeg er hjemme med barna. Det er ille når man gruer seg til å gå på møte for man ikke vet hva man skal si om man får spørsmål om hva man jobber med 🙂
Her har vi valgt som deg. Både mammaen og pappaen. Han har tatt all permisjonen med alle de fire tette guttene våre, og jeg er student. Beintøft når det skal leveres eksamener, noen ganger rota til komplett opplevelse av mislykkethet, og for det aller meste så verdt det at jeg ville valgt det samme igjen og igjen og igjen og igjen – noe jeg også har gjort 🙂 Først nå i januar har vi tre- og fireåringen på halv plass i barnehagen, og vi tror det skal bli bra for dem, og for oss, men ja, en del av meg kunne tenkt meg til å hatt dem hjemme enda en tid. Det er bra å diskutere strukturer i samfunnet vårt som gjør at vi velger som vi gjør, men det er også bra å forsøke å rette opp ryggen og være stolt og trygg i seg selv og med sitt eget valg. Du vet med stor sannsynlighet hva som er best for deg, dine barn og din familie 🙂
Fru Kjerringa mot stømmen! Den jobben du gjør, er den viktigste (og mest krevende..) Punktum. Det er de andre som burde svelge en klump før de skal presentere seg etter du har sagt at du er en hjemmeværende mamma! Jeg var jo også hjemme med første til hun var (bare) to, men det ble også uglesett!!? (Så jeg vet hva du snakker om når du sier at det ikke er helt stuerent i Norge i dag!) Men det er fantastisk at du har muligheten og har valgt å være kjærringa mot strømmen! Jeg heier alt jeg kan på deg Fru!! 🙂
Jeg er både enig og uenig i det du skriver. Om man skal tenke på at barna blir syke nytter det jo uansett ikke å jobbe om man skal gå å engste seg over sykemeldingsdagene. Det er derfor vi betaler skatt, for at samfunnet skal kunne utbetale lønn/sykemeldingspenger om det skulle oppstå noe. Som hjemmeværende betaler man ikke etter hva jeg vet skatt (av barnetrygd og kontantstøtte)? og har da heller ikke rett på noe slikt (sier seg jo selv..). Om man er redd for å ta en jobb pågrunn av at ungene skulle bli syke syntes jeg det er en veldig rar tankegang.
At arbeidsgiverne og staten «sparer» så mye på å ha deg hjemme tror jeg ikke, da du mest sannsynlig ikke er skattepliktig og ikke legger penger i statskassen slik som arbeidstakere. (foruten om familieprat jobben..)
Hvordan er det f.eks med pensjonsordning om man går hjemme, og hva tenker du å gjøre når alle barna begynner på skole? Jeg ser absolutt ikke ned på de som er hjemmeværende selv om jeg stiller deg spørsmål, jeg er bare nysgjerrig 🙂
Jeg sendte begge mine i bhg da de var 1,5 år. Perfekt alder for oss å begynne i, samtidig som vi begge stortrives på jobb. Mine barn ar utviklet seg kjempe mye etter barnehage oppstart, og jeg angrer ikke ett sekund! Samtidig er jeg også veldig glad for at jeg fikk være såpass lenge sammen med de før de startet. Jeg tror ungene (hvertfall mine) har godt av å komme ut i litt andre omgivelser, og jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å engasjere de like bra som de får utfoldet seg i barnehagen.
Folk vet best hva som passer for dems familie. Denne diskusjonen har du jo også skrevet om før(?) og det er en sak som aldri legges død fordi det er ett «hett» tema. 🙂
Jeg får pensjonspoeng frem til de er 6 år 🙂 Også jobber jeg jo i familieprat så jeg hjelper jo til 🙂 Jeg tror du har misforstått litt, jeg velger ikke å være hjemme for at de ikke skal bli syke, men fordi det passer vår situasjon best. Det var bare et eksempel 🙂 Mulig et dårlig et, men det er det jeg har brukt i en annen diskusjon hvor de skjønte hva jeg mente 😉 Jeg synes det er supert når foreldre og barn trives i barnehagen, men jeg hadde ikke klart det selv 🙂 når de er tre sammen, så aktiviserer de hverandre mye også. Men vi er mye på tur i skog og mark 🙂
Jeg er hjemme mamma enda, selv om begge mine har begynt på skolen. Jeg kommer nok til å være det en stund framover også da jeg får en til i sommer, samt har lyst å være hjemme med han også en god stund. Jeg er glad vi har valgt det på den måten, spesielt siden min mann driver eget firma.