Kroniske ryggsmerter
Før jeg ble gravid med Kristian fikk jeg en yrkesskade i ryggen, noe som viste seg å være et par prolaps og en brukket halebenet. Det ene prolapset har jeg ikke kjent så mye til, og halebenet grodde fint. Men det siste prolapset er gjenstridig og har nå i 7 år forårsaket smerter, ubehag og søvnløse netter.
Under fødslene har riene for det meste vært i ryggen og pga skaden slipper de ikke så de ender med at jeg bare får konstante smerter som øker i takt med riene.
Nå er det 7 år siden jeg fikk dette og jeg sliter enda med store smerter og etter at huset er tatt helgevasken på så renner tårene i smerte. Og enkelte dager sliter jeg med å holde minstefrøkna.
I en mnd har jeg hatt behandling for ryggen hos en manuellterapeut for smertene og fordi jeg har fått en kul der det er vondt da muskelen er betent der fordi den står kronisk i spenn for å holde skadestedet i ro.
Nå har han prøvd knekking, vrikking, øvelser og nåler for å få bevegelsen tilbake og ikke minst for å få muskelen til å slippe, men i dag ble siste timen min der for det gir null utslag 🙁 Det er ikke det spor forbedring, og han vil nå ha meg videre til en Osteopat. Da kjenner jeg at jeg blir litt betenk da jeg ikke vet så mye om osteopati, og det jeg har hørt vet jeg ikke om jeg orker å bruke tiden min på.
Så derfor tenker jeg å høre med dere herlige lesere som har noen gode erfaringer innen ryggsmerter, prolaps, Osteopat eller andre typer behandling, for nå er jeg rimelig lei av å være 27 år og føle meg som om jeg er 90 😛
Hva er dine erfaringer? Del de gjerne med meg 🙂
5 kommentarer
Helene nh
Du har fått undersøkelse hos legen/sykehus? Er det ikke noe å operere? Når det allikevel er slik, så høres det ikke ut som noen med bare hender kan fikse… Jeg husker fra min første fødsel, med bekkenlåsning, jeg var oppegående og sprek helt til ca 6-7 cm da de skulle sjekke åpninga. Da fikk jeg så vondt, så jeg måtte bare bli liggende, for det virket som at jeg ikke kunne bevege meg hvis jeg reiste meg. Riene ble verre pga jeg måtte ligge og da tok det jo noen timer før ungen var ute. Men det var jævlig!!! Så du er tøff som stod på og fødte to babyer til etter det første (men man vet jo aldri…)…
Fru Jacobsen
Har tatt MR og sånn, men de mener det ikke skal være vondt. Men jeg vurderer å ta en ny MR for å se. For når har jeg gått slik i 7 år, og når jeg skal ha med ungene å gjøre og huset så blir man litt “amputert”. Og det er utrolig kjedelig å føle seg eldgammel når man er 27 😛 Så er vel egentlig bare å bestille seg time hos legen 🙂
Livet i Casa Didriksen
Hei du.
jeg ville forsøkt den osteopaten. Vi har både manuellterapeut og osteopat på vårt kontor og de samarbeider hele tiden. Det den ene ikke får til kan den andre hjelpe med og motsatt. De har ulike måter å behandle på selv om de også gjør mye av det sammen. Jeg kan tenke meg at hos deg så er det ikke manipulering som er det viktigste og da høres det logisk ut at en ostepoat kan forsøke sine metoder som er bedre opp mot muskler..
Fru Jacobsen
Ja, jeg får se om behandlingen i går hjelper noe, men han som er osteopat her holder kun på deg nesten som en healer. Og det har jeg liten tro på har noen som helst effekt på ryggen 🙂 De samarbeider mye her også visst. Har ikke hørt så mye om osteopater egetlig 🙂
Anja Holt
På dette feltet har jeg så mye erfaring at det nesten er pinlig. Etter et fall som 15 åring som startet det hele har det vært prolapser (ja, i flertall), forkalkninger, skeiv rygg og betennelser. Er nettopp i oppløpssiden av en “tørn” nå, og det har kostet meg 1200kr i uka i behandlinger (første undersøkelse kostet riktignok 1500 kroner, men jeg er fan av at man undersøker skikkelig før man setter i gang, så det er helt innafor). Har også samarbeidet med lege, og fått betennelseshemmende og smertestillende. Så altså, oppskriften denne gang var: røntgen, kiropraktor tre ganger i uka, lege, betennelseshemmende to ganger daglig og skikkelig smertelindring til natta.
Jeg forsøker å begrense smertelindring på dagtid da jeg blir idiot og tror jeg er frisk når jeg ikke har vondt og dermed gjør ting jeg ikke skal. Smerter er kroppens måte å si i fra på. Men jeg må sove. Jeg mister smilet mitt når jeg mister nattesøvnen. Jeg må smile.
God bedring og lykke til!