De fleste som leser nyheter eller ser på TV har helt sikkert fått med seg småflyet som krasjet i Holmestrand i går.
Jeg hadde ikke mer en rukket å tenke tanken på at det kunne være noen jeg visste hvem var før navnet lyste mot meg i en av fb gruppene jeg er medlem av. Og jeg kjente jeg ble kald. Hva er oddsen for at man vet hvem personen i en slik grusom ulykke er? Og jeg får så vondt i hjertet av å tenke på hva som må ha gått igjennom tankene dems før de traff bakken ❤️
Jeg viste hvem den ene mannen var. En familiefar som etterlater seg kone og to barn. Som var en en ildsjel i lokalsamfunnet.
Det gikk hardt inn på meg. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de nærmeste. Men det setter livet i perspektiv. Hvor skjørt det er, og hvor fort ting kan skje. I løpet av sekunder kan livet være snudd på hodet. Og du må lære deg å leve på en helt annen måte enn du så for deg.
Og da blir småting så uviktig. Det spiller ingen rolle hvem som går ut med søppelet. Eller hvem som klipper plenen flest ganger. For før du vet det så kan det være at du ikke kan gjøre det, eller at den andre er der lenger for å gjøre det.
Så min oppfordring til deg der ute i kveld er: Si til de du er glad i at du er det. Akkurat nå! Om du må reise deg opp, ringe eller sende melding spiller ingen rolle! Bare gjør det.
Og har du barn, gi dem en ekstra nattasuss på kinnet før du legger deg og hvisk at du elsker dem.
Livet kan snu så fort! Gjør det beste ut av det og vær den beste versjonen av deg selv hele tiden.
Grusomt det der altså. Men en fin oppfordring du kommer med❤️
❤️
Jeg gjør mitt beste hver dag, men sier det en ekstra gang i dag. Klem!
❤️