Mamma og høysensitiv

I og med at jeg fikk så god respons på innlegget: Mamma på godt og vondt , har jeg valgt å komme med et innlegg til, men denne gangen om meg selv. Jeg synes det er litt vanskelig å skille her hva som er personlig og hva som er privat. Men jeg føler at dette virkelig er noe folk kan lære av og folk kan lære å forstå at vi er ikke vanskelige med vilje, vi er ikke sære, vi er helt normale, men vi føler ting kanskje litt sterkere enn de fleste andre gjør. Jeg virkelig ELSKER å få tilbakemeldinger, og høre deres egne erfaringer om ting jeg skriver om og det fikk jeg på det forrige innlegget så jeg håper jeg får like god respons på dette .

Siden jeg skrev det innlegget har jeg fulgt med på hva frøkna foretar seg, hvordan hun reagerer, stemningen rundt henne og hvordan reaksjoner hun har. Og det er da jeg møtte meg selv i døren og ropte til meg selv, og til alle som har kjent meg fra jeg var liten: Go’ dag mann økseskaft!!

Når jeg var liten var jeg så og si døv frem til jeg fikk dren som 4-5 åring. Jeg leste på lepper, jeg gråt, jeg var sint, jeg var lei meg, jeg var frustrert, jeg klødde, sømmer irriterte, plutselige forandringer likte jeg ikke, og jeg måtte ha stålkontroll til en hver tid. Fremmede mennesker som snakket direkte til meg, snakket ikke jeg tilbake til. Jeg gråt av frustrasjon og sinne når jeg løp etter min egen mor i bare sokkelesten i høljeregnet fordi jeg ikke ville ta på meg støvlene. Jeg har alltid vært livredd mørket og jeg skvetter før du rekker å tenke på at du skal skremme meg.

Så etter å ha postet innlegget om Høysensitive barn tok jeg testen selv, og jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv selv, jeg scorer iallefall høyt på poengsummen. Du kan ta testene her og her.

Noen av tingene jeg merker det mest på i hverdagen er: at når ungene er i seng vil jeg helst sitte alene i sofaen med pleddet uten at noen tar på meg, eller snakker til meg. Etter en dag på shopping eller etter en dag med mye sutring blir jeg så sliten i hodet og ørene at selv den minste lyd kjennes det ut som om de står inne i hodet mitt å lager.

Jeg kan til dagsdato ikke bruke ull (ansett type) for jeg føler det klør, selv om det er kløfritt), jeg er veldig var på hvordan sokker sitter (derfor bruker jeg de minst mulig), jeg liker ikke å være svett, jeg blir super stressa av å gå på shoppingsenter og blir rimelig forbanna når folk tar søndagsturen rett foran meg når jeg skal komme meg fra butikk til butikk (så ære være nettshopping). Det er derimot utrolig deilig å gå lange turer, og gjerne i skogen da finner jeg ro og kan slappe av.

Så hvordan er det å være mamma og høysensitiv?

Jeg mener selv at det blir til hva du gjør det til, for om du kun ser begrensningene så er det klart at da er det mye mer slitsomt å være høysensitiv og mamma. Men fokuserer du på det positive kan du bruke det til noe bra som.feks: du oppfatter fortere om barnet ditt ikke har det helt bra, du er kjærlig og du viser følelser. Men det er helt klart at etter en dag med tre små løpende, hoppende og hylende rundt så er jeg nok mer sliten i hodet enn de som ikke er høysensitive. Og jeg synes det er forferdelig deilig  når ungene er lagt, å ha det stille og rolig med masse tente lys og et blad eller en god serie på tv’n under pleddet.

Jeg har derfor også veldig rigide leggetider og faste rutiner på ungene. Og de bikker jeg stortsett ikke fra. Det er unntak, men jeg prøver å overholde rutiner så godt som mulig hele året, uansett hvor vi er. Og det virker som at ungene trives med rutinene, og de er veldig flinke om vi «skeier» ut noen ganger innimellom og tilpasser seg fint, noe jeg tror kommer av at de er så trygge på at vi er der hele tiden og at det samme skjer hver dag.

Tilogmed på hotellet i sommer var det nesten som hjemme. De så barnetv (for jeg hadde med ipaden), spiste kveldsmat, så på badet og i seng. Så selv om dagen ble helt annerledes enn de var vant med så ble kvelden ala det samme og vi merket at de slappet veldig av og koste seg.

Når de er borte hos andre tilpasser de seg lett andres rutiner også siden de er så trygge på seg selv. Nå vet ikke jeg hvordan det er å være mamma uten å være høysensitiv, men jeg tror ikke jeg er noen værre eller bedre mor pga dette, men det hjelper meg heldigvis en del med tanke på at Kristine også er høysensitiv, og jeg vet hvordan jeg IKKE vil at hun skal ha det. Hun skal slippe å få sure blikk når noe blir vanskelig i en butikk, hun skal slippe å bli stresset mer enn hun må, og de rundt oss skal få vite hva det er vi står i og hva det er hun har utfordringer med slik at ting kan tilrettelegges, slik at hun kan få en så tilnærmet normal oppvekst som mulig uten at utenforstående skal kategorisere henne som et barn med adferdsvansker eller at hun har dårlig oppdragelse.

Er det noe du lurer på ang høysensitivitet, ikke vær redd for å ta kontakt så skal jeg svare deg så godt som mulig 

Lurer du på om du eller noen rundt deg er høysensitive ville jeg lest en del om High Need på engelske/amerikasne nettsteder, de har omtalt dette lenge før vi begynte med det her i Norge, og det er mye mer utfyllende rapporter å lese på fra ulike studier 🙂 

Har du tatt testene for høysensitivitet?