Men du er jo BARE en husmor!!
I disse kontantstøtte- og barnetrygd diskusjons tider vil jeg dele et dikt med dere som jeg synes passer godt for oss som har valgt å være hjemme med våre små og som ikke vil ha barna våre i barnehagen før de har passert en viss alder. Det er noe vi blir sett på rart for og utspurt om i tide og utide, så til alle dere som mener at mine valg er feil, det blåser jeg i.
Mine valg er de beste får VÅR familie og jeg sier IKKE at alle bør være enig i det vi gjør, men at vi bør få den samme RESPEKTEN som ALLE andre får som velger å ha barn i barnehagen og jobbe.
Berre husmor
Berre husmor, det er det eg er.
Eg berre lager mat og vasker opp, gjer reint
og rydder og steller klær.
Eg dyrker grønnsaker, har frukt og bær
og blomstrer gjør det både her og der.
Kort sagt. Eg prøver å skape litt heimekos her.
Det er ikkje slike ting som gir poeng
og gjer meg økonomisk rik,
men det gir verdiar ingen kan få kjøpt for pengar,
og eg trives med å ha det slik.
***
Tenk på morgonstunder utan mas og jag
og frokosten kan nytast utan stress av noka slag.
Tenk når ein skuledag er slutt
å få ta imot si vesle jente eller gut.
Ha tid å prate litt om stort og smått
og få høyre korleis deira dag har gått.
Turke tårene hvis det er leit
og glede seg ilag når alt er greit.
***
Berre husmor.
Av sume vert det sett på med forakt.
Eit unyttig vesen utan posisjon og makt.
Å stå bak kjøkkenbenken seier dei må være
omtrent det dummaste nokon kan gjere.
Ein tek visst skade då på både sjel og kropp,
vert mindre vellykka, kjem ikkje fram og opp.
***
Få borna ut av heimen, gå ikkje rundt og tru
at andre ikkje kan ta seg av dei like bra som du.
Dei må lære å omgås andre, vere sjølvstendige og fri,
ikkje slike som helst vil ha ei hand å holde i.
La staten overta oppdragelsen.
La folk som kan det ordne slikt.
Då får alle same påvirkning og alle vert behandla likt.
***
Berre husmor
Våre styresmakter har aldri meint
at me er verdt å regne med.
Difer er det nesten ingen rettigheter knyttet til det.
Dei har bestemt at i vårt rike
skal alle tvingast til å vera like.
Realiser deg sjølv, tjen pengar, betal skatt,
ellers kan du ikkje vente å få noko att.
***
Eg synes synd på dei som må
kvar dag levere frå seg sine små.
Som må ut i arbeidslivet begge to
hvis dei skal greie å betale for å ha ein stad å bo.
Men har du lyst og høve til å bruke nokre år
som berre husmor ilag med borna som du får.
La deg ikkje presse til å tru at du er mindre verdt
fordi du brukar tid og krefter heime
***
på det som er deg kjært.
Det er nok fint å kome ut og tjene pengar i fleng,
men kanskje er det husmødre med bedre tid for
seg og sine som dagens samfunn treng.
***
Skrevet av: M.Ringvold, Fjerdingby
Avskrift fra «Vårt Land» 17.10.97
Du vil kanskje også like
Rabarbarasaft
Til moren som gjemmer seg på badet
10 kommentarer
Hobbyfotograf Karin Pedersen
Jeg er føler meg privilligert som kan være hjemme med mine barn mens de er små. Begge de eldste var jeg hjemme med til de var 3 år. Vi får se hvor lenge jeg blir hjemme med minsten, men helst så lenge som mulig.
Linn
Respekten bør gå begge veier 🙂
Ingen andre har noe med det heller,hvordan vi velger å gjøre det for våre egne små.
Sånn er det bare,vi har forskjellige meninger og synspunkter.
Og ikke minst,barna har forskjellige behov og ønsker.
Ha en fin mandag 🙂
HildeM - Lykkelig med liten
Hver enkelt familie må gjøre det som er rett for dem, og det har INGEN andre noe med så lenge barna har det fint ♥♥♥
Tusen takk for god-bedringhilsen hos meg! Nå er jeg MYE bedre, og det er deilig at influensaen er begynt å slippe taket!
Ha en herlig kveld!
Klem
(Har forresten sendt infoen din til Mamma som sier at det kan ta noen uker før du får bladet)
absolutthjemme.wordpress.com
Hei! Så bra at jeg kom over bloggen din! Jeg er også hjemmemamma, har 6 barn foreøbig, og kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet nå. Jeg likte det diktet! Kanskje jeg også snapper det opp og poster det:) Jeg legger det til på bloggen min så jeg kan følge med når du legger ut nye ting. Jeg blir så glad når jeg oppdager flere som også er hjemmeværende:)
hobbyvimsa
Herlig dikt som varmer denne husmora:)
Klem Linda:)
Stine Bay-Christensen
Hei på deg! Jeg vil først si at jeg er så glad for at jeg fant deg! Du er en av de mødre som vil være hjemmeværende mamma. Jeg har startet en kampanje som jeg prøver å publisere overalt. Har skrevet en innlegg her. Håper du vil støtte dette 🙂 Super blogg du har!
Jeg er mor til 7 mnd gammel jente og har lenge gruet meg sånn til å sende henne til bhg. Jeg ønsker virkelig IKKE å la samfunnet rive henne sånn fra meg, tanken på at jeg har ikke inntekt til å være hjemmeværende mamma.
Jeg tok opp det med moren min om det og hun foreslo at jeg kunne jobbe om kveldene siden hun gjorde det for å ha alle ungene sine hjemme frem til skolestart. Jeg forstod da at eneste mulig var å få meg kveldsjobb. Men hva med andre mødre som ikke kan det?
DA fikk jeg en ide: Å sette opp en gruppe «Vi MØDRE som vil ha barnet vårt hjemme til de er 2 år» og startet da underskriv kampanje.
Målet med dette er å få inn alle mødre som mener/har samme mening om at 1 åringer ikke skal på barnehage pga de 2 første årene er mest sårbare tiden i deres liv. Siden de ikke kan snakke for seg om å få lov å være hjemme med moren sin, må vi mødre snakke for dem. Det er ingen lov som sier at vi MÅ sende dem til bhg, men samfunnet presser oss til å tro at det er det beste for barnet vårt.
Utgifter til å overleve pr idag er skyhøyt, vi blir nødt til å jobbe. Men hvorfor skal vi sende barnet vårt så tidlig som 1 åring? Jeg finner så mange artikkel om dette, fra barnevernpedagog, barnepsykolog og forskning på dette sier at det er ikke nødvendig å sende 1 åringer til bhg for å sosialisere seg. Det er ingenting som tyder på at 1 åringer trenger dette. Men det er dette foreldrene tror.
Kopi fra: http://morgenbladet.no/ideer/2012/forskning_med_slagside#.UFhdMBzYfYc
« Professor i utviklingspsykologi, Lieselotte Ahnert, har forsket på barn med tidlig barnehagestart og dokumentert at mange ettåringer reagerer på adskillelsen med angst som skaper stress og som gir økt kortisolnivå.
Kortisolnivået øker under tilvenning til barnehagen, og fortsetter å være forhøyet i lang tid etter at tilvenningstiden er over. Det gjelder både for barn med trygg tilknytning til foreldre og for barn med utrygg tilknytning. Ahnert har publisert flere artikler om sin forskning.
Psykoterapeuten Sue Gerhardt har sammenholdt klinisk erfaring med ny forskning innen nevrobiologi og hjerneforskning om utviklingen av hjernen i barnets tre første leveår. I likhet med Ahnert har hun pekt på hvordan stress og forhøyet kortisolnivå kan være skadelig for barnet. Simen Tveitereid referer til begge i sin gjennomgang av internasjonal stressforskning i boken «Hva skal vi med barn?»
I HiOA-rapporten knyttes uheldig stress til strukturelle forhold i lavkvalitetsbarnehager.
Ahnert og Gerhardt poengterer derimot at det er selve adskillelsen i for tidlig alder som skaper stress, med mulig innvirkning på barnets immunsystem og på utviklingen av barnets hjerne.
Stine Bay-Christensen
Tidlig barnehagestart har omkostninger som noen barn tåler, men som andre kan bli varig merket av, hevder de to fagfolkene. Utviklingen i de første leveårene legger grunnlaget for barnets fremtidige evne til å kunne tåle påkjenninger og forstå sine egne reaksjoner, til å kunne kommunisere under press og ha tillit til å ta imot hjelp.
Barnet utvikler evnene gjennom erfaringen av å bli forstått og hjulpet gang på gang av én det kjenner og er trygg på.
De minste barna er sårbare. Det tar tid før de får en så trygg tilknytning til personalet at behovet for følelsesmessig nærvær og støtte kan bli ivaretatt, noe som er avgjørende for at barnet skal trives og utvikle seg optimalt. Det er særlig før barnet er to år, før det har erobret språket, at barn opplever adskillelsen fra foreldrene som angstfylt. Tidlig barnehagestart kan derfor ikke uten forbehold anbefales, ifølge Ahnert og Gerhardt.»
6 barns mor Linda C. Hagen fra bloggside: http://absolutthjemme.com skriver:
«All pedagogikk og alle mulige fagbrev vil aldri kunne erstatte mammaen.»
Hun skriver veldig bra stoff om dette saken. Jeg har stor respekt for henne. For hun er en mamma som setter barnet sitt først. Det er sånn mammas jobb er.
Dette er min favoritt tema der hun skriver:
«Mitt inntrykk som jeg har fått gjennom bloggen og noen fb-sider og kvinner jeg snakker med, er at flere og flere tenker mer og mer på den tiden foreldre og barn mister, og at det kanskje er verdt se seg om på andre løsninger enn tidlig barnehagestart. Dette har jeg sett flere steder. Familiene får mindre penger, selvsagt, men når det kommer til stykke, så er det ikke det som betyr mest.
Når 38% har barna i barnehage fordi de føler at samfunnet er lagt opp slik, forteller det meg at mange av disse egentlig ikke ønsker å ha det slik. Jeg er glad for å kunne vise andre at man MÅ ikke ha det slik. Det går an å ikke være med på den karusellen i noen år. Jeg tror folk har dårligere samvittighet for tapt tid med barna enn å ikke betale skatt i noen år.
Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke betale skatt, for min familie som en enhet betaler veldig mye skatt. Jeg om mannen min jobber i et team og betaler totalt sett like mye skatt som to personer.
Det hele handler ikke om penger, men om TID!»
Dette er faen (unnskyld uttrykket) meg sant! Vi mennesker er blitt mer for materalisme enn for tiden med barnet opptil to årings-fasen.
Les denne linken om dette med at vi er blitt mer for materalisme:
http://www.zuna.no/2011/11/17/a-holde-hjulene-i-gang/
Men spørsmålet er: Hvordan skal vi klare oss hjemme når vi ikke har inntekt? Jeg undersøkte mange artikler som jeg fant på internett og jeg fant da Nina Stanghov Ulstein, hun er barnvernpedagog her på Lykkligbarndom.no og fant ut at:
Kommunene mottar 15.000 pr barn pr mnd når barn er i bhg. Istedetfor å sende 1 åringer til bhg, kan mødre velge å ha dem hjemme til barnet er 2 år og kan da motta halvparten av det kommunene mottar og da har vi inntekt til å være hjemme. Samtidig kan vi søke kontantstøtten fra NAV og legge det sammen og da har vi nok å leve med de inntekten. Genial, og staten sparer jo på det.
Stine Bay-Christensen
Nina Stanghov Ulstein skrev også:
«Barn har størst separasjonsangst når de er mellom 12 og 18 måneder gamle og det er da vi sender dem fra oss»
Vi mødre er nødt til å sette barnets behov først og ikke la samfunnet påvirke oss og få oss til å tro at det eneste riktig er å rive av oss barnet og sende dem til bhg.
Mange av oss har ikke mulighet til å spare eller ikke har fastjobb til å kunne ha permisjonsordning. Det er kommet frem flere og flere artikkel fra barnepsykolog, barnevernspedagog om at barn vil være samme med mødre sine til de er 2-3 år. Barn kan ikke snakke for seg selv, derfor må vi mødre snakke for dem. Mange får uheldig stress, forsinkelse til hjerneutvikling og blir utrygg av seg av å rives fra foreldrenes sine i så tidlig alder.
Mange mødre velger likevel å sende 1 åringer dit, pga sosiale utvikling, mens de egentlig ikke trenger det. Dette er pga økonomisk grunner at mødre ser seg nødt til å gjøre dette. Om vi står sammen og kjemper om å få rettigheter til å ha inntekt til å være hjemme med barnet vårt, kan vi VINNE.
Kom igjen, skriv under og vis din støtte 🙂
http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=4209
Stine Bay-Christensen
Måtte skrive inn i 3 deler pga det ble mye informasjon. Men håper at du tar deg tid til å lese dem 🙂 Ha en fin kveld videre 🙂
en familie - en inntekt
Så utrolig flott å lese om andre som også er hjemmeværende. Det er min drøm også. Å være hjemme og ta seg av barna. Jeg har nettopp starten en blogg som tar opp temaet om det er mulig å leve på bare en inntekt i Norge. Se gjerne innom 🙂