Skip to content
Fru Jacobsen
Menu
  • Hjem
  • Om Fru Jacobsen
    • Fru Jacobsen Design
  • I media
  • Samarbeid
  • Oppskrifter
  • Følg på mail
  • For abonnenter
    • Bli abonnent du også
Menu

Mobbing: Fra mobbeoffer til kone og firebarnsmor

Posted on 18. februar 201718. februar 2017 by Fru Jacobsen

Jeg har alltid vært noe for meg selv. Jeg har aldri fulgt strømmen. Jeg har aldri hatt klesstilen som «alle andre» hadde. Som liten hadde jeg masse som ikke alle andre hadde da jeg fikk mye fra Spania, som lå laaangt foran i motebildet. Jeg elsket å kle meg med litt høye heler, dressjakker, dressbukser og litt mer voksen stil enn alderen tilsa jeg skulle ha.

Og jeg kan huske at jeg allerede fra barnehagealder ble mobbet. Andre barn stengte meg ute. De var slemme mot meg og de kastet tingene mine. Jeg hadde nydelige rosemalte tresko når jeg var liten. De kastet noen langt inn i skogen der vi bodde. Jeg fant aldri begge igjen.

Jeg fikk lekemøbler som pappaen til mammas daværende kjæreste skjærte ut til meg av tre. Men initialene mine i ryggen på stolene. Og nydelige kopper i samme utførelse. Disse ble også kastet inn i skogen, og aldri funnet igjen.

Når jeg begynte på skolen ble brillene mine hoppet på, sekken stadig gjemt og ei ny i klassen klarte å snu alle barndomsvennene mine mot meg. Dette resulterte i en heftig slåsskamp der hun rev i stykker klærne mine.

Det ble til slutt så ille at jeg nektet å dra på skolen, jeg gråt og ba om å få bli med hjem når mamma skulle levere noe på skolen. Og det hele endte med at jeg flyttet til et nytt sted med en ny skole. Med et stort håp om at ting ble bedre. Men jeg kan love dere at å bytte skole når man er 11 år, fra bygd til by er ikke lett. Jeg slet med å finne min plass, og mobbingen fortsatte i full styrke. Også fysisk. Jeg ble sparket flere ganger. Og de stygge ordene haglet om hvor stygg jeg var.

En av tingene som gikk igjen var at jeg var like stygg som dodraugen. Når jeg møtte enkelte medelever på fritiden hostet de ordet når de gikk forbi. På skolen gjemte jeg meg i gangene, satte meg et sted alene eller gikk sammen med en lærer i friminuttene. Jeg håpte lenge at ting skulle bli bedre på ungdomsskolen, at det var en ny start.

Men så feil kunne man ta. Det fortsatte med utestenging, drittslenging og sårende kommentarer. Og når man har en problemhud ble fort det nye kallenavnet: pizzatryne og pizzatrine!

Det ble så ille at jeg gikk med store skjerf for å slippe å se meg selv i speilet. Jeg dekket meg til så godt jeg kunne, og skjelte ut min mor for at hun hadde laget meg så stygg. For jeg trodde på hvert ord de sa, og jeg følte meg stygg og uverdig. Jeg fordypet meg i lekser og var over middels pliktoppfyllende når det kom til innleveringer og skolearbeid. Noe som resulterte i at jeg ble valgt ut av læreren vår til å være «stedfortreder» om hun måtte ut. Vel, det var lite populært, og mobbingen ble ikke akkurat bedre. Og jeg fikk også stempel som lærerens favoritt, englebarn og flink pike.

mobbing

Jeg innså kjapt at ungdomsskolen kom til å bli tre tøffe år til. Og jo større man blir jo mer teknologi bruker man. Og jeg er veldig glad for at vi kun hadde mobiler som sendte tekstmeldinger og ringte på den tiden.

Jeg fikk smser der de jeg trodde var mine nærmeste venner sendte meg melding og sa de ikke ville være venn med meg mer. Jeg fikk meldinger om hvor dum og stygg jeg var, og anonyme oppringinger med bare lyd, latter og håning. Jeg ble ikke invitert med på ting og ble aldri en av de populære. Og følte alltid at jeg trengte meg på. At jeg var femte hjulet på vognen. Selv når jeg var rundt de som var mine venner, så følte jeg at jeg ikke helt hørte til.

Så når jeg endelig var ferdig med ungsomsskolen, så tenkte jeg at videregående ble SÅ mye bedre. At her var vi del såpass voksne at vi sluttet med mobbing, håning og å være stygge mot hverandre? Men nei!

Jeg ble fortsatt kalt stygg. Jeg følte meg stygg og aldri bra nok. Noe som resulterte i at jeg begynte å tulle med maten. Jeg kunne gå en hel dag på 1 brødskive. og jeg kan huske at de hjemme begynte å spørre meg ut om spiseforstyrrelser. Det ble spredd stygge rykter om meg av ulik karakter, fra folk som aldri hadde kjent meg. Og som knapt nok visste hvem jeg var. Det første året var det værste, og jeg ville bare vekk.

Sommeren før andre året møtte jeg han jeg i dag er gift med. Vi møttes noen ganger, men det ble ikke noe mer med en gang. Denne høsten flyttet vi igjen, men innen samme by. Og tilfeldighetene skulle ha det til at det bare var tre gater bortenfor han.

Jeg husker det var en ganske varm dag og jeg hadde hentet søsteren min i bhg på veien hjem fra skolen, jeg var svett etter å ha dyttet vognen i 1,5 km oppoverbakke. Og der stod han å plystret på meg. Da skulle jeg ønske det var et synkehull under meg. Og etter det gikk vi stadig turer, møttes i byen og ble til slutt et par.

Pga min dårlige selvfølelse og det at jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra gjorde at jeg kjørte oss i grøften mange ganger. Men han stod ved min side, bygget meg opp og var der for meg hele tiden.

Hva gjorde skolen med mobbingen?

De gjorde ingenting! Det var ingen som grep inn, det var ingen mobbeplan slik det er i dag. Det var ingen møter med foreldre. Det var ingen som fulgte opp. Jeg måtte kjempe mine kamper selv. Jeg måtte stå opp for meg selv hele tiden. Jeg er glad for at de venninnene jeg hadde på den tiden også stod opp for meg. Og mange av dem hadde det ikke så lett selv, så vi var der for hverandre og hjalp hverandre.

Men jeg skulle ønske skolene hadde gjort mer. At ledelsen tok tak for at vi som ble mobbet skulle få en bedre hverdag. At vi skulle slippe mobbing, og å ha vondt i magen 24/7.

Hvordan reiser man seg etter en barndom med mobbing?

Gjør man egentlig noen gang det? Ikke helt. Å ha opplevd mobbing så lenge gjør noe med en person. Man har alltid store arr, og man blir nok mer skeptisk og innesluttet. Man går å har en liten følelse i bakhodet som hele tiden sier at du ikke er god nok.

For min del har mannen min vært min klippe hele veien etter vi traff hverandre i 2003. Vi har nå vært sammen i snart 14 år. Det er nesten halve livet vårt. Han har bygget meg opp. Han har hjulpet meg med å innse at jeg fortjener å ha det bra. Og han elsker meg betingelsesløst. Han har hjulpet meg opp fra kvikksanden som nesten svelget meg hel. Og selv om jeg sliter med selvfølelsen den dag i dag, så fortsetter han å fortelle meg at jeg er fantastisk.

Og når barna våre kommer med store klemmer å sier jeg er verdens beste, ja da kjenner man at man har gjort noe riktig.

Gjør det vondt?

Å bli mobbet gjør så vondt at du til slutt blir litt nummen. Og du føler til slutt at det skal være sånn. Etter at jeg fikk barn selv er jeg super redd for at de skal oppleve det samme. Så jeg følger med og tar tak med en gang. Slik at de kan ha en lykkelig og god skolehverdag uten slike nedbrytende og ødeleggende faktorer. Og jeg er så glad for at skolen de går på jobber veldig med dette med mobbing og tar det veldig på alvor.

Tusen takk!

Men jeg har en lærer som så meg, som tok meg inn i varmen og som så at jeg slet. Hun var der for meg, og prøvde å gjøre så godt hun kunne for at jeg skulle ha det bra. Både med tanke på mobbingen og på det private. Hun var der for meg fra jeg begynte på den nye skolen og helt til videregående. Og hadde det ikke vært for henne, og alle kaffeavtalene, gode klemmene og varme ord. Og følelsen av at jeg var verdifull så hadde jeg ikke kommet meg igjennom skoleårene så sterkt som jeg  gjorde.

Har du opplevd mobbing? Hvordan har du det i dag?

Kommentarer
(Lest 520 ganger, 1 Lest i dag)

13 thoughts on “Mobbing: Fra mobbeoffer til kone og firebarnsmor”

  1. Tilbaketråkk: Mobbing: Fra mobbeoffer til kone og firebarnsmor | Blopp.no
  2. Magnhild sier:
    18. februar 2017, kl. 12:43

    Jeg er nok en del år eldre enn deg, men arrene fra mobbingen på skolen sitter fremdeles dypt inne i meg.
    Da jeg gikk på barneskolen ble jeg rett og slett plaget hver eneste dag på vei hjem. Dyttet, slått og hånet av mine medelever. I skoletiden gikk jeg stort sett alene, ingen gadd å være sammen med meg. Jeg var et utrygt barn i utgangspunktet og mobbingen på skolen bare forsterket dette. Det var ikke noe fokus på mobbing den gang og ingen voksne på skolen så hva som foregikk, det eneste som ble slått ned på var skikkelige slåsskamper.

    Dette har jo satt sine spor og vil nok alltid ligge et sted i underbevisstheten.

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      18. februar 2017, kl. 12:46

      Huff, vondt å høre at du har hatt det sånn. Jeg hadde det heller ikke lett hjemme og derfor ble det ekstra tøft med mobbingen på toppen av det hele ❤ Sender deg en god klem ❤

      Svar
  3. Nusie sier:
    18. februar 2017, kl. 16:08

    Jeg tror generelt skolesystemet er flinkere til å ta tak i mobbing nå, enn de var da vi gikk på skolen. Jeg har selv en lang, tung og vond historie bak meg som fører med seg en masse problemer også i voksen alder. Samtidig har jeg blitt veldig sterk og bestemt. Så jeg har fått med meg positive ting også..

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      18. februar 2017, kl. 16:09

      ❤❤❤

      Svar
  4. Linn/FruBevers hverdag som daglig leder i fam. O.J. sier:
    19. februar 2017, kl. 21:31

    Så tøft av deg å skrive om dette, Trine Lise! Fy søren!! All respekt og ære til deg! Stor klem til deg ?

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      19. februar 2017, kl. 21:34

      Tusen takk, vakre du ❤

      Svar
  5. Nann Karin sier:
    20. februar 2017, kl. 09:23

    Jeg leste innlegget da du la det ut og jeg har lest det igjen i dag. Jeg synes mobbing er så stygt og så vanskelig. Fordi konsekvensene blir så store og det sitter i resten av året. Og så har jeg grått store tårer for noen som har blitt utsatt for andres hån, spark og slag.

    På den annen side:
    Jeg jobber jo i en skole, hvor jeg møter noen som nettopp er råket av de andres ødeleggende utspill. Vi har en politikk på å legge det på bordet, snakke med alle involverte og gjør det vi kan for å hemme mobbing. Jeg burde nok skrevet stoppet her, men det som gjør mobbing så vanskelig er at den som blir mobbet noen ganger ikke sier i fra om det, at det ofte foregår uten at noen ser det ( og psykisk mobbing kan jo foregå der det ser ut som man har det hyggelig) og at det dessverre kan se ut som erting av andre er måten noen forsøker å hevde seg selv på. Derfor er det så bra at du gjør som du gjør, tar sats og skriver om din opplevelse, får oss andre til å stoppe opp og kanskje det får oss til å sette temaet på samtalen rundt middagsbordet? For dessverre så tror jeg at det er der det starter, hos de familiene som synes det er helt innafor å snakke dritt om andre, i sin egen fullkommenhet, eller mangel på sådan:

    Takk for at du deler 🙂 Heier på deg 🙂

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      20. februar 2017, kl. 22:03

      Tusen takk for gode ord <3

      Svar
  6. Avdeling Holt/ Anja Holt sier:
    20. februar 2017, kl. 10:38

    Synes du var flott da og du er flott nå.

    Det er absolutt ingen grunn til å gå med senket hode.

    Jeg har et barn som har blitt mobbet altfor lenge, jeg ser hva det gjør med mennesker og jeg blir så frustrert. Jeg ser at mange klarer seg fint, og det håper jeg du gjør også.

    Klem

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      20. februar 2017, kl. 22:06

      Vondt å høre at frøkna di har/blir mobbet. Men med den fantastiske mammaen så tenker jeg hun kommer seg igjennom. Jeg hadde det ikke lett hjemme heller, så var liksom ingen steder som var «happy places».

      Svar
  7. På tjukka sier:
    22. februar 2017, kl. 08:32

    Sterk historie – takk for at du deler! <3

    Svar
    1. Fru Jacobsen sier:
      22. februar 2017, kl. 22:31

      <3

      Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

VELKOMMEN

VELKOMMEN

Jeg heter Trine Lise og er født en sen sommerettermiddag i 1986. Jeg er gift med drømmemannen som jeg har vært sammen med siden 2003, sammen bor vi i drømmehuset sammen med våre fire fantastiske barn, Kristian født Januar 2009, Kristine født Oktober 2010, Karoline født Mars 2013, Kaspian født Januar2016 og pusen vår Rocky.

Her kan du lese om min vei til trivselsvekt, mammalivet med PTSD, hvordan finne tilbake til seg selv etter tiden i ammetopper og yogabukser. Og masse annet trivielt og alvorlig alt etter som.


Håper du vil trives!

MEST LESTE

  • Hjemmelaget sviskemos og sviskesaftHjemmelaget sviskemos og sviskesaft
  • 10 morsomme vinteraktiviteter for voksne og barn :)10 morsomme vinteraktiviteter for voksne og barn :)
  • Periodisk faste i 30 dager, min erfaring.Periodisk faste i 30 dager, min erfaring.
  • Morsmelkerstatning- en slags guideMorsmelkerstatning- en slags guide
  • 15 aktiviteter for syke barn15 aktiviteter for syke barn

Topp 20 Inspirerende Mammabloggere

 

Banners for Mammablogger-awards 2018

INSTAGRAM

frujacobsenno

Trine Lise Jacobsen - Livsstil•Hverdagen•Helse•Frønæring
I disse fæle omgangssyke tider, kom det en gledel I disse fæle omgangssyke tider, kom det en gledelig pakke til jentene fra @girlitno med alt en jente kan ønske seg i disse kjærlighetstider💗

Vi elsker å få være ambassadører for Girl:it og stabenfeldt.

Er dere medlem av noen bokklubb?

#girlitno #kickerznorge #pennyfriends_no

@stabenfeldt.no @stabenfeldt.no @kickerznorge @pennyfriends_no
Da var første måneden av 2023 forbi i en enorm f Da var første måneden av 2023 forbi i en enorm fart, og vi skal nå ta fatt på årets korteste måned.

Januar kom og gikk i sykdommens tegn🤪 5 av 6 fikk influensa. Også rakk vi en uke uten sykdom, før vi avsluttet med å få omgangssyke hus, så Februar håper jeg blir en friskere måned. Den starter med høye skuldre og full angstalarm i kroppen, dere som har emetofobi vet hva jeg snakker om.

I Februar skal jeg: 

• Være mer ute
• Lese mer bøker
• Spise mer frukt og grønt
• Ta mer sauna
• Bruke mindre tid på mobilen

Hva skal du gjøre for deg selv i Februar?

#mammalivet #momlife #dennekroppenkan #teamlivsstil #teambadass #teamfønix #sykdom #helse #angst #emetofobi
I går var vi en snartur på (gærne sia av fjor’n). Det er få steder jeg føler en sånn ro, samtidig som det sliter meg fullstendig ut.

Fun fact: Jeg er delvis oppvokst i Moss, og har alltid trivdes best på den siden av fjorden.

Å tusle rundt i Møllebyen, høre fossens buldring og se de store kreftene i sving gir en merkelig ro.

Jeg tuslet på en sti jeg ikke har gått før og havnet på 123 oppe ved Vannsjø. Denne turen skal jeg absolutt ta med mann og barn når det blir litt varmere.

Men det var skikkelig snålt å dra fra over 1 meter snø i Hagen, til bare gater og vårfølelse bare ved å ta fergen over fjorden.

Har du vært i Moss? Hvor er ditt favoritt sted i Norge?

#visitmoss #visitøstfold #liveterbestute #mossefossen #foss #mentalhelse #vår #vinter #utno #tursti #bastøfosen #ferge #oslofjorden #møllebyen
What a feeling! Da var første tur på ski unnag What a feeling! 

Da var første tur på ski unnagjort, dette har jeg drømt om og tenkt på i 15 år!

Før i dag hadde jeg ikke stått på ski siden en eller annen gang på barneskolen og jeg hadde ALDRI stått på «moderne» ski med rottefellebinding. Skiene jeg brukte var av gamle typen med sånne «nebb» foran på skoen med tre hull. (Et makkverk uten like om man fikk snø inn i de hullene).

Men altså solen skinte og jeg så nærmest for meg at jeg skulle være den neste Johaug, men det var å dra den litt langt🤪😂

Men etter et skikkelig fall rett på halebeinet (ukult når det er knekt fra før), og noen ord som ikke egner seg på trykk, så var jeg i gang. Og helt borte var jeg ikke, det var egentlig litt som å sykle. Når man kommer inn i det og finner rytmen så er det skikkelig gøy! 

Det var skikkelig skarra og snøen var skikkelig isete, så det var nok ikke like gode forhold som når de er nypreparerte. Men jeg koste med glugg…. Men vi måtte avslutte pga bursdagsselskapet til mini kommer snart:)

Jeg gleder meg allerede til neste gang, for dette skal jeg gjøre mer av😍

En skikkelig god følelse i hele kroppen og en følelse av mestring som jeg ikke har kjent på, på en stund❤️ (Tipper jeg kommer til å merke det i armene i morgen 😂)

Er du glad i å gå på ski? Hva er ditt beste tips?

#ski #skidronning #vintersport #langrenn #skiløype #treninggirmening #trensammen #nedivekt #bevegelse #utno #liveterbestute #holmestrand #gullhaug #snø
ANNONSE Jeg fikk ny mobil til jul av mannen og ba ANNONSE

Jeg fikk ny mobil til jul av mannen og barna. Og til min andre iPhone hadde jeg sååå mange fine deksler. Så når jeg fikk være med på nytt samarbeid med @idealofsweden var jeg ikke vanskelig å be❤️

Og nå går vi snart inn i en måneden i kjærlighetens tegn, nemlig Februar. Og da har vi både morsdag og valentines 🥰 #håpløsromantiker 

Og akkurat nå kan du gjøre en god deal hos @idealofsweden :

Akkurat nå har de 2 for 1 tilbud, og med koden min Frujacobsen10 får du 10% ekstra rabatt oppå det igjen❤️

Ideal of sweeden sine vesker, deksler og mobiltilbehør er virkelig gull. Og av super kvalitet, jeg skulle gjerne hatt en av alle 😍

#idealofsweden #idealofswedencode #annonse #reklame #samarbeid #mobil #mobildeksel #mobilpynt
I går var det 14 år siden jeg ble mamma for før I går var det 14 år siden jeg ble mamma for første gang, til en liten prins. Og det var også 7 år siden jeg ble mamma for aller siste gang, også denne gang til en liten prins🥰

Skal innrømme at det skikkelig gøy at både den minste og den eldste er født på samme dagen🥰 

Tenk at jeg har vært mamma i 14 år! Og jeg skal innrømme at jeg hadde mye følelser i kroppen i går, for tiden har virkelig flydd så utrolig fort. Og jeg føler ikke jeg helt henger med i svingene 😂

Det går alt for fort!

Noen sa til meg når barna var helt små: Nyt tiden nå, for når de begynner på skolen går tiden så utrolig fort! 

Og det stemmer på en prikk, jeg er så glad for at jeg hadde de hjemme med meg lengst mulig, men samtidig føler jeg at jeg kanskje ikke satt nok pris på den tiden, og ikke nøyt det så mye som jeg kanskje burde ha gjort❤️

Men jeg gjør så godt jeg kan, og vi klemmer mange klemmer hver dag og sier elsker deg hver eneste dag❤️

For det å være mamma er virkelig det ALLER beste her i verden, men samtidig er det også det mest vanskelige her i verden for man vil jo gjøre slt riktig, også finnes det ingen fasit. Man må bare gjøre så godt man kan❤️ Og stole på at magefølelsen er det rette for seg og sin familie 🥰

Hvor lenge har du vært mamma? Synes du tiden flyr fort?

#mammalivet #momlife #bursdag #fødedag #fødselsdag #tanker #livet #frujacobsens2023
Load More... Follow on Instagram

Følg meg

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 242 andre abonnenter

Temaer

Bloggarkivet

Copyright

Alt innhold på denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett. Om ikke annet er oppgitt, er tekst skrevet og bilder tatt og eies av Trine Lise Jacobsen. Plagiat og annen uønsket adferd vil bli anmeldt.
© 2023 Fru Jacobsen | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme