“Når jeg var liten syklet vi til venninner for å ringe på døren og høre om de ville være med ut, om de bodde 1 eller 10 km unna spilte ingen rolle, og var det ikke noen hjemme så var det bare å sykle hjem igjen”.

Dette er noe min mor sa til meg når jeg som 9 åring fikk min første mobil. Den var en gammel en etter pappa, uten kamera, gps, spill og apper. Det eneste jeg kunne bruke den til var å sende sms og ringe. Og det gjorde vi til gangs, vi sendte meldinger for å høre om noen ville finne på noe, eller ringe til de som ikke hadde fått mobil enda, noe som ikke var så mange på den tiden. Jeg var 9 år, og en “late bloomer” på det området.

Utviklingen gikk sin gang og jeg fikk etterhvert en med mms, bakgrunnsbilder, kamera og polyfoniske ringetoner. Og guri som vi spilte av disse og brukte opp ukelønnen på kontantkort fordi vi lastet ned bakgrunnsbilder, søte mms og polytoner fra Se & Hør, som etterhvert gikk over til mp3 toner og spill, snakes var en favoritt hos mange.

Mobilene gikk fra store klumper til små som t,skjeer, og nå er de på vei til å bli enorme igjen, men de de er dog litt flatere 🙂

Jeg er medlem av en mammagruppe på facebook der en bekymret mor skrev denne statusen:

Selv jeg med en mobil fra det som nå kalles oldtiden måtte pent legge den fra meg når det var middag og når jeg skulle legge meg. Og jeg hadde ikke alt dette som er på de nye mobilene, allikevel var det mobbing via mobil (sms), for man turte å si så mye mer til noen på en sms enn direkte til ansiktet dems.

Jeg var dessverre en av de som fikk kjenne på dette, og jeg husker det var så vondt å få en sms av noen du trodde var bestevenninnen din om at hun ikke ville være bestevenn med deg lenger. Og jeg grøsser med tanke på hvor stor skade de kan gjøre i dag med snapchat, instagram o.l. Jeg har sett flere profiler på instagram med navn som ukens styggeste f.eks der de legger ut bilder av andre mennesker som ikke har samtykket til det 🙁 Og jeg kjenner det river i mammahjertet, for jeg er livredd at noen skal gjøre noe slikt med mine barn.

Vi foreldre har et ansvar her, vi MÅ følge med på hva ungene våre gjør på nett. Vi må lære ungene våre hva som er rett og galt, og slik som i denne bursdagen synes jeg at moren til den som hadde bursdagen burde sagt at mobilene skulle ligge på f.eks kjøkkenet så sa hun i fra om det var noens foreldre som ringte.

Min 7 åring har ikke mobil enda, og jeg hadde ikke planer om at han skulle få en heller før han er minst 12 år, men så er jeg redd han da blir den eneste uten mobil, for jaggu kan de mobbe ang det også. Også mobber de fordi du ikke ha fancy nok mobil osv osv, og jeg kjenner at jeg er glad jeg var barn når jeg var barn, for vi som foreldre har en langt tøffere jobb i dag med å følge med på hva ungene våre driver med.

Når de når en viss alder har man kontroll på hvor de er for da er de som regel buret inne på rommet sitt, med tv spill, ipad, pc og mobil, men “hvor de er” har vi null kontroll på og da må man bare stole på at man har lært dem de rette verdiene og at de vet hva som er rett og galt.

Min mor syklet og gikk til sine venninner,vi tekstet/ringte og ble gjerne kjørt steder, og dagens ungdom vet hvor venner er pga sosiale medier og gidder ikke gå for å høre om de skal være med ut. Og er de ute sammen er de også på alt av sosiale medier.

Jeg er virkelig ikke i mot sosiale medier for man kan utrette mye godt der, men vi må overholde aldersgrenser for ungene våre, og lære de å bruke det på den rette måten og lære dem kritisk tenkning og etiske retningslinjer. Men en barneskole elev i småskolen trenger ikke et abonnement med masse nettbruk, for å være på nett og alltid være tilgjengelig skaper stress, og vi vil vel ikke ha utbrente unger i en alder av 13 år fordi den og den ser sånn ut eller gjør sånn på snap??

Hva mener du ang barn/ungdom og sosiale medier?