I dag når jeg leverte Kristian i bhg ble vi overrasket av en måke som stod å hylte i det vi kom over fortbalbanen som vi pleier å krysse. Og når jeg skulle hjem igjen var det umulig å krysse banen uten å få en illsint måke i hodet. Den stupte ned mot meg flere ganger, selv om jeg var laaangt unna fortballbanen. Gjett om 5. klasse som hadde utegym holdt på å le seg skakke av den lettere skremte damen i høyeheler som løp nedover veien 🙂
Måker er majestetiske der de seiler over deg i luften, men jeg har alltid irriter meg grønn over den infernalske skrikingen dems. Men fra avstand er de vakre fugler, som jeg liker å observere når de er på vingene.
Når vi skulle hente han i barnehagen trodde vi at den var borte helt til ei dame kommer løpende mot oss med ei skrikende illsint måke i helene og en som dukket etter henne i luften, og nede i gresset fikk vi se grunnen. En bitte liten brun bylt som tusslet etter mammaen sin. Og jeg synes det er så fasinerende å se hvordan mamma og pappamåkene passet på den lille som tusslet rundt i plenen og var redd for at noen eller noe skulle skade den. Jeg tipper det var moren som alltid var nede på gresset og passet på og pappaen som fløy og jaget alle som kom for nær.
Noe jeg ble mindre imponert over og lettere forbanna på var de guttene som skulle hjem fra skole/SFO. For selv om jeg og andre foreldre ba dem la fuglene være i fred så fløy de rundt med en diger brøytepinne så fort vi snudde ryggen til. Og i det vi har klart å krysse banen og komme opp på veien hører jeg et hyl fra en av måkene, og når jeg snur meg løper de mot den lille vraltende bylten og når mor/far stuper ned mot guttene så fekter de etter den med pinnen.
Så mine og andre voksne sine ord gikk inn det ene øret og ut det andre. Og i det jeg så de gjorde det for andre gang, håpet jeg bare at de faktisk fikk seg et kakk eller at fuglen klappet til dem med vingene sine. For det værste jeg ser er når noen er slemme mot dyr eller andre mennesker, når de ikke hører på voksne fortjener de å bli skremt ved at de hakker på dem eller slår med vingene.
Mine barn er lært opp til å være snille mot mennesker og dyr, og jeg håper virkelig at foreldrene til disse guttene ble kontaktet, men hva har de blitt lært opp til når de terger allerede redde og engstelige dyr på denne måten? Det lurer jeg på. Og jeg blir litt skremt av å tenke på hva de da kan finne på mot dyr som ikke kan beskytte seg selv, eller mot andre barn. Hvorfor har de en så utpreget trang til å være slemme mot dem? Det gjorde ingen noe så lenge de holdt seg på en akseptabel avstand. Hvordan samfunn er det vi lever i, når barna finner glede i å plage dyrene? For det var åpenbart at ungene digget det når måken stupte mot dem. Måkene gjorde kun det enhver mor og far ville gjort om barnet var skadet eller forsvunnet fra hjemmet sitt.
Huff, ikke greit at fuglene ble plaget! Når det gjelder måker, så er jeg like glad i de som jeg er i syklister som sykler midt i veien. Begge deler er totalt utilregnelige, og jeg er livredd de!
Jeg er sjeleglad for at det ikke var JEG som fikk den måka etter meg…
Huff.. Sånt er helt grusomt. Og det verste er jo at man svært sjeldent blir straffet for det. Det er jo forsket på at psykopater, mordere, overgripere etc starter med dyr først.. Skummelt å tenke på egentlig. At ondskap er noe som noen kanskje er født med.. Grøss..