I dag leste jeg dette debattinnlegget i Aftenposten, om julen og julehysteri. Og jeg kan på noen punkter si meg enig, men på andre punkter synes jeg det er helt tullete.

Ja, at noen bruker 5000 – 6000 kroner for å gi barna den “perfekte” kalenderen med de “perfekte” gavene synes jeg er tullete. Men trenger jeg å få dårlig samvittighet for at ikke mine får det samme av den grunn? Nei, det trenger jeg ikke. Jeg synes det er mer enn nok å gi barna sangkort, duplo delt opp i forskjellige gaver, truser og sokker, og andre ting de faktisk trenger allikevel. Første året Storebror fikk kalender fikk han smekker, smoothies, smokker, sokker, ny body, og andre ting han faktisk trengte allikevel. Det trenger ikke bli så dyrt. Man trenger ikke å gi gaver som enten går i stykker ved å se på dem eller som like greit kunne ligget under juletreet. Men man får da gjøre det som passer sin familie best. Og ikke måtte tenke på at andre kan bli støtt av det. Eller føle at de ikke strekker til.

Det er flere i blogglandia som ikke gir gaver i fysisk form. De gir heller opplevelser og aktiviteter i juletiden. Den kalenderen er like bra som disse med masse gaver, og man gir familien samtidig kvalitetstid sammen. Noe ikke alle har så mye tid til nå lenger med maset om karriere og barnehager.

Det at noen vil har “perfekte” julehjem og 7 sorter med kaker er vel noe som henger med fra våre foreldre igjen. Jeg kan selv huske at jeg var med på rundvasken av tak og vegger. På toppen av kjøkkenskaper, inni og under kjøkkenskaper. Det å vaske gardiner og bytte ut duker var også en del av hele ritualet. Man skulle bruke grønnsåpe og salmiakk i en salig blanding slik at det luktet god i hele huset.

Når jeg var liten bakte vi pepperkaker, klippet snø krystaller og var på juleverksted arrangert av idrettsforeninger og andre lag. Og den pynten var den som hang på treet og stod rundt om i de mange tusen stuer rundt om i landet. Da var julestemningen komplett.Det var fryktelig flaut når den kom frem. Nå når jeg er mamma selv skjønner jeg at det bare var stolthet. Det er barnas pynt som er vakrest.

Slik er det ikke lenger, nå er det designpynt og moderne farger som hvitt, sølv og blått som preger mange hjem. Og folk rynker nesten på nesen når jeg sier at hos oss er det rødt og gull som går igjen. Og når ungene begynner med julepynt i barnehage og skole er det den nye pynten. Jeg husker selv hvordan jeg som 13 åring rynket på nesen når julepynten kom frem og så pynt fra jeg var 4 år og at den skulle stå fremme. Men det er noe av sjarmen synes jeg nå.

At det er kvinner som fokuserer på pynting og baking er jeg uenig i. Min mann er like opptatt av koselig julepynt og hjelper gjerne til med både pynt og bakst. Jeg liker best å vaske selv for da får jeg det på MIN måte og det der viktig for meg.

Kan ikke folk få vise frem de vakre julepyntede hjemmene sine. Og kalender til ungene sine. Helt uten at det skal på noen som helst måte trigge den dårlige samvittigheten hos noen.

Her er det julebakst, julevask, julepynt og julekalender mest fordi jeg synes det er koselig og at jeg er hjemme med barna og har tid til det. Jeg bryr meg lite om kampen for full barnehagedekning og andre ting de moderne mødrene liker å kjempe for. Og jeg gjør det fordi jeg ELSKER jobben min, det å være MAMMA!

Så la de som vil pynte pynte, og de som vil lage dyr eller billig kalender få lov til det. Også får folk tolke det som de vil. Men jeg ville tro at det ikke finnes noen som gjør dette for å gi andre mødre og kvinner dårlig samvittighet.

Har du designerpynt og pakkekalender?