Rosasløyfe, hvorfor det?
Jeg har vært så heldig i mitt liv å bli kjent med noen sterke kvinner. Disse kvinnene har kjempet sitt livs kamp. De har kjempet mot noe vi alle frykter.
KREFT!
Så i hele Oktober går jeg med en vakker rosa sløyfe på brystet, og jeg har alltid noe rosa på meg. (Sløyfen bruker jeg dog hele året) I solidaritet til disse kvinnene og for å hjelpe til med å øke fokus på saken.
Noen av disse råtassene av noen kvinner har vunnet livet tilbake. Og noen av kvinnene tapte kampen etter mange runder i bokseringen. Eller jeg vil ikke si at de tapte heller. For når kroppen ikke orket mer, så vant de allikevel over kreften for den kan ikke plage de lenger.
Ei som var min filletante som liten hadde brystkreft, og jeg husker henne vagt. Jeg husker hvor brun hun var om sommeren, og hvor blid hun var. Jeg husker vi besøkte henne noen ganger etter hun var blitt syk. Og helt siden jeg kunne begynne å engasjere meg har Rosasløyfe og Barnekreftforeningen ligget nært til hjertet.
Noen av disse damene er jeg også så heldig å få kalle mine venninner. Noen nærmere enn andre, men jeg er så glad for at jeg kjenner disse damene. De gir meg inspirasjon og glede i hverdagen. Hver og en av dem.
Og når en av mine beste venninner fortalte at hun hadde funnet en kul i brystet i fjor kom det enda tettere innpå meg. Og jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når hun fortalte at det var kreft. Hva nå? Skulle jeg miste en av de som faktisk forstod meg og som var blitt min aller beste venn? Som aldri dømte meg og som var mitt eget lille orakel?
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller kunne gjøre. Men det første jeg gjorde var å støtte brystkreftforeningen. Og jeg trykket Rosasløyfe om mulig enda tettere til brystet. For jeg MÅTTE bare gjøre noe så de kunne gjøre henne frisk igjen.
Medaljens bakside.
Men medaljen har en bakside. Jepp, det er faktisk en bakside også ved det å vinne livet tilbake.
For selv om man er kreftfri, og frisk i ordets forstand så er det mange som sliter med senskader av behandlingen og påkjenningen det har vært å være kreftsyk.
Man kan bli kronisk trett, få hjertesykdom, lymfødem, nerveskader og psykiske reaksjoner bare for å nevne noen. Og man trenger ikke å fysisk se det på personen det gjelder. Her kan du lese om de ulike senskadene.
Bedre kunnskap om senskader blandt folk vil også gjøre det lettere å forstå og akseptere at kreftFRI ikke alltid betyr det samme som frisk.
Så om en av dine nærmeste, enten familie eller venner, plutselig trekker seg tilbake og sier at ting ikke passer allikevel når de alltid var med på ting før så ha dette i bakhodet. Og vis hensyn og masse omsorg. Det er tøft når ting ikke blir slik man så for seg, og om man må forholde seg til folk som ikke forstår i tillegg blir ting ekstra tungt.
Så sleng sammen en kurv med god mat, god drikke, litt lesestoff og velvære produkter. Og fortell dem heller at du er der når de ønsker det og når de trenger deg.
Vi som står rundt kan ikke rette opp i skadene eller forstå hvordan det er, men vi kan gjøre en forskjell ved å vise at vi bryr oss og at vi er der for dem.
Du kan støtte Rosasløyfe her.
