På Fredag arrangerte FAU på barnas skole disco kveld, og ungene var super gira. Dette er noe som foregår to ganger i året, en på høsten og en på våren. Og sånn i seg selv er dette noe jeg ser på som et supert arrangement. Dere som følger meg på snap fikk se at jeg reagerte på at småjenter følte at de MÅTTE se ut på en spesiell måte. Hvorfor kan de ikke bare være barn og seg selv?

Fordelene ved et slikt arrangement er mange. Ungene blir kjent på tvers av klassene, det er sosialt og foreldrene hilser muligens på foreldre de ikke møter ved levering og henting. Ungene får ha det gøy, og de virkelig koser seg. MEN, for det er et STORT men her. Det er et forventingspress, og allerede et kroppspress som begynner å bli usunt. Barn er ikke lenger barn. Barn oppfører seg som små voksne. Og det er ikke greit.

Vi snakker småjenter som mener de må på shopping etter den perfekte disco kjolen. Vi snakker barn som bruker en time foran speilet med mammas eller storesøsters sminkepung. Vi snakker småjenter i 6-8 års alder som går med høye heler og har smarttelefonen i vesken. Jeg kjenner jeg blir litt engstelig for å tenke på hvordan det blir videre oppover skoleårene. For det jeg nevner her er 1. og 2. klasse!

Det finnes ikke noe som heter discokjole, kjole er kjole og sommerkjolen din er mins like bra som en ny.

Sitat fra 1.Klasse lærer

For å si det sånn, så hadde ikke jeg noen smarttelefon i vesken når jeg var på tilstelninger i skoleregi i en alder av 6 år. Jeg fikk ikke mobil før jeg var 9-10 år, og det gikk kun an å ringe med den og sende 3 linjers sms.

Jeg synes det er skummelt at jenter helt ned i 6 års alder føler at de MÅ ha en egen “disco” kjole som ser sånn og sånn ut, ellers så er man ikke bra nok. At andre jenter blir usikre fordi de ikke har kjole med paljetter og glitter. Og at små jenter bruker flere dager på å tenker på hvor fine venninnene kommer til å være. Og at disco kjole MÅ ha paljetter så den lyser opp i neonlysene som sirkler rundt i rommer.

At kjolene også helst skal gå over knærne og at man skal ha pensko, gjerne med litt hel sier meg at vi er på helt gal vei. Og hvordan i alledager skal det gå når ungene blir 14-15 år?!

Jeg synes det er helt greit at de pynter seg, og har det gøy. Men når det begynner å bli slik at de føler de ikke kan gå fordi de ikke har egen disco kjole, eller sko med glitter er det gått for langt. Når det er det de snakker om hele uken i forveien, og ikke at de skal ha det gøy å danse er det noe som er hoppende galt.

Og det er her vi foreldre må på banen. Vi må gå foran som gode eksempler. Vi må snakke hverandre opp, ikke snakke hverandre ned. Ikke sleng rundt deg med dumme kommentarer i barnas nærvær, som feks: “Hun mora til XXX har alltid på seg det samme antrekket, matcher så dårlig” eller “Herremin, når har “Jeanette” på seg den samme kjolen igjen! Kan hun ikke kjøpe seg noe nytt”. “Hun burde går til en frisør snart!”. “Den buksen gjorde at hun så fetere ut enn det hun er til vanlig”. Og listen er lengre enn lang, og jeg har hørt det dessverre når folk står å snakker sammen.

Kanskje har man ikke råd til frisør, negler, bryn og nye klær til seg selv. Kanskje sliter man med sykdommer eller medisiner som gjør at man ikke går ned i vekt eller går opp, kanskje liker noen å gå i samme kjole flere ganger. Kan vi ikke bare si: Hei. Smile til hverandre og erkjenne hverandre for den man er?

Og her går det ikke bare på det presset om at man må se slik og sånn ut, men også kjøpspress. Det er ikke alle som har råd til kjoler med paljetter, eller som har mulighet til å kjøpe en ekstra kjole bare fordi man skal på disko på skolen. Skolen skal være gratis, og alle skal kunne ha det like gøy uansett.

At det koster like mye å kjøpe brus, popcorn og pølse på et skolearrangement som på kiosken skal jeg ikke gå inn på nå, men også det kan gjøre at enkelte elever ikke møter opp og har det gøy fordi det blir så synlig hvem som har råd og ikke.

Hva synes du? Synes du det er greit at småjenter føler at de MÅ kjøpe ny kjole, eller at de MÅ se ut på en spesiell måte for å være en del av gjengen?