Denne sommeren har gått veldig fort og veldig sakte på en og samme tid. Vi har opplevd masse sammen som familie, men vi har også dratt oss i håret av hverandre gjennom sommeren også. Ungene som mener jeg maser når jeg ber de rydde (er det ikke ferie liksom, MÅ man rydde da også) og jeg som lurer på hvor mange ganger jeg må gjenta samme beskjed. Noen som kjenner seg igjen?
I morgen starter hverdagen igjen, og jeg kjenner det skal bli godt å få hverdagen tilbake. Noen få timer hver dag der jeg kan gjøre det JEG vil, uten at noen andre vil ha fokuset. Nesten, 3 åringen skal fortsatt være hjemme. Men når man har fire barn merker man nesten ikke barna når man bare har 1 som flyr mellom bena.
Bryllupsdag og hverdag går hånd i hånd.
Vi runder av ferien med 7 års bryllupsdag, og ut å spise med besteforeldre og barnas tante og onkel. Det blir stas. Elsker sånne bufféter på hotell. Masse nydelig mat, og man slipper å lage det selv. DET er vinn for min del. I går var 6 åringen borte fra oss over natten for første gang. Det var en spesiell opplevelse for hun har liksom alltid vært rundt bena mine. Litt deilig (det skal jeg innrømme, for jenta snakker på inn og ut pust. Men også veldig rart). Jeg liker best å ha de rundt meg!
Men nå er jeg veldig klar for at sommeren takker for nå, og høsten setter inn. Jeg gleder meg til pledd, ullsokker og skikkelig frisk luft ute. Jeg er et skikkelig høstmenneske!
Men nå som jeg får litt mer egentid skal jeg fokusere mer på meg, meg selv og jeg. Skal skal ta bilder, jeg skal bedrive egen omsorg som farge bryn og ansiktsmaske, jeg skal lese bøker, jeg skal trene og gå turer. Og jeg skal få inn skikkelig gode leggerutiner. Og ikke minst jeg skal ha system! I skuffer og skaper. Over alt. Et ryddig hjem, gir et ryddig hode.
