Svangerskapsdepresjon/angst.
Etter en dramatisk fødsel nr 1 la jeg følelsene angående dette i en skuff og lukket den hardt igjen, jeg kastet vel også nøkkelen. Men når jeg så ble gravid med nr 2, var det som om denne skuffen este, og tilslutt smalt den åpen og alle følelsene rundt fødselen kom som et slag i magen, og la meg rett i gulvet.
Og etterå ha kjent på dem en stund, og følte at jeg var låst inne begynte jeg i samtaler med verdens mest fantastiske Jordmor på sykehuset hvor jeg skulle føde. Jeg kjente henne også fra svangerskapskontrollene med nr 1. Og min bør ble ufattelig mye lettere å bære etter jeg delte med henne hva jeg hadde skrevet om mine følelser og hvordan jeg har “sett” dem for meg.
Det er en lammende følelse som slår imot meg hver gang jeg bytter uke og rykker nærmere mållinjen.
Den tar fra meg energien i hverdagen, humøret, tålmodigheten mot gullguttene mine og nattesøvnen om natten. Jeg føler meg utslitt hele tiden.Aller helst vil jeg ligge krøpet sammen i sengen hele dagen, men det hjelper ingenting, da blir problemet bare større.
Nå er det ikke langt igjen til målstreken, og jeg kan skimte den der i det fjerne. Jeg ser lykke, kos og en lykkelig familie som står sammen. MEN, bak linjen er det noe som lurer.
Det er angsten for blødninger, at det ikke skal gå bra denne gangen. Jeg ser en fortvilet pappa med sine to barn, men hvor er jeg?! Jeg er ikke der. De må klare seg alene uten meg.
Tankene mine skremmer meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over dem. Det er frustrerende. Jeg VIL være sammen med familien, jeg vil at vi skal bli den lykkelige familien jeg ser ved mållinjen.
Men den mørke dumme tåken, legger seg som et lokk på meg og holder meg fanget. Enkelte dager kan jeg klare å klore et hull i den og se at dette går bra, der står vi alle 4. Mens andre dager er den så tykk og tung at jeg ikke klarer. Og tårene presser på og humøret er på bunnen.
Jeg er rett og slett livredd!
Og det å ha det tette båndet med jordmor var for meg og er enda helt uvurderlig. Hadde jeg ikke hatt det vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg hadde nok kommet i mål, men det spørs om tryggheten jeg følte hadde vært der. Det tror jeg ikke.
Jeg vil med dette innlegget fortelle om den “tabuen” som er der ute. For alle tror at fra man ser det er to streker på testen, og den lyser gravid mot deg så er det bare lykke, men slik er det ikke. Mange gruer for fødselen, og har man en komplisert fødsel bak seg fra før så blir det enda skumlere når man vet at man nærmer seg med stormskritt.
Og dere der ute som sliter med denne skrekken og angsten, be om samtaler med jordmor på sykehuset og ekstra oppfølging under svangerskapet. Og ikke nøl med å si at du er REDD, det er lov å være livredd. Det er store omveltninger som skjer, livet du kjenner skal til å endres og snus på hodet. Du har nå ansvaret for en liten baby, en som er avhengig av deg og elsker deg uansett.
Men det går som regel veldig bra, og så lenge du føler deg trygg på jordmor og de du har rundt deg så kan du slappe av og jobbe med kroppen og vite at du er i trygge hender.
Samtalene på sykehuset gjorde meg mer rustet enn noen gang til å gå en fødsel i møte. Og det nære båndet jeg og jordmor fikk den gangen kommer jeg alltid til å bære med meg. Og det er godt.
En herlig jordmor har kommentert innlegget og jeg velger å legge den på forsiden av innlegget så alle får den med seg:
Hilsen fra jordmor:)
Nyttig med åpenhet også rundt dette temaet!:)
Graviditet og fødsel er absolutt ikke bare forbundet med lykkefølelse.
Mange aspekter spiller inn, hvilken familiebakgrunn man kommer fra, forhold til egen kropp, forhold til barnefar, hvor i livet man befinner seg, utdanning, jobb, økonomi. Hvilket nettverk man har rundt seg, og om dette er støttende. Graviditet er en overgangstilstand til en ny rolle i livet. Noe ukjent.., men med et utrolig potensiale for noe bedre! Men avhengig av sitt ståsted er det derfor viktig med støtte i denne viktige fasen slik at ikke sårbarheten tar overhånd.
Jordmor har spesialistkompetanse på garviditet og fødsel, både fysiologisk og psykologisk. Nytteverdien av oppfølging hos jordmor er derfor stor. Jordmor skal i utgangspunktet ha bedre tid til samtale enn fastlegen. Men, jeg vet at det i flere kommuner kan være vanskelig å få tilgang hos jordmor på grunn av kapasitetsproblemer. Mange kommuner har ikke prioritert jordmorstillingen. Dvs at mange stillinger kan være under 50%. Så jenter, en oppfordring til dere som ønsker å gå til jordmor og merker at det er vanskelig å få time, nøl ikke med å klage. Jordmorforeningen jobber for dette så godt den kan, men hvis kvinner selv klager over mangler i tilbudet kommer vi kanskje lenger.
Med vennlig hilsen jordmor
PS: Jeg er ikke gravid nå.
Har du følt på angst/depresjon i ditt/dine svangerskap??
11 kommentarer
Christell Møyland Fredriksen
Flott skrevet vennen <3
Christell Møyland Fredriksen
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Linn Cha
ja veldig godt skrevet og viste ikke at du slet med det:(!
men det er en av grunnen til at jeg vil vente en god stund før jeg skal ha et barn for er livredd for at jeg ikke klarer det og livredd for selve fødselen og om det blir komplikasjoner både mens jeg går gravid og under fødselen…og når jeg passer barn sånn jeg gjør nå så er jeg så redd jeg gjør feil og at jeg ikke kommer til å klare å ha mitt egent barn:(! så skjønner deg litt
Glad i deg da snuppa<3
Linda Hagen
Hei! Jeg har ikke hatt fødselsdepresjon med noen av mine seks. Derfor synes jeg det er veldig lærerikt å høre om det. Og det er kjempeflott og kjempetøft av deg å dele en slik erfaring, for man vet jo at mange opplever det, Mange vil finne mye støtte i at du deler. Det er alltid godt å vite at man ikke er alene, selv om man vet at man ikke er det. Det er alltid godt å lese en medsøsters opplevelser og erfaringer.
Klem!
alias DP
Så flott at du tør å dele med oss og skrive om det her i bloggen din! Og så bra du har en fantastisk jordmor som tar deg alvorlig og støtter deg gjennom det som er vanskelig. Det er så unødvendig vondt å skulle gå med dette alene og hvis man skulle føle at man ikke blir tatt alvorlig.
Lykke til med å komme frem til målstreken og masse lykke til med det som kommer etter!
Stor klem
Bare lille elin
Så flott skrevet!
Angsten smalt i meg når jeg så den positive testen og den satt i til jeg fikk hastekeisersnitt…
Så bra du har gode relasjoner til jordmor!
Tommensgirl
Så ærlig og bra skrevet.. Jeg har ikke hatt det sånn selv, men har ei venninne som slet veldig, heldigvis hadde hun noen å snakke med,som du har.. Ett viktig tema å belyse..
Lykke til med å komme over målstreken, dette klarer du søte deg:)
Sender deg en stor klem
Anette {foreldremanualen}
Takk for at du skrev om dette, et vanskelig tema som ikke er så lett å forstå om man ikke har opplevd det selv. klem.
Anonymous
Hilsen fra jordmor:)
Nyttig med åpenhet også rundt dette temaet!:) Graviditet og fødsel er absolutt ikke bare forbundet med lykkefølelse. Mange aspekter spiller inn, hvilken familiebakgrunn man kommer fra, forhold til egen kropp, forhold til barnefar, hvor i livet man befinner seg, utdanning, jobb, økonomi. Hvilket nettverk man har rundt seg, og om dette er støttende. Graviditet er en overgangstilstand til en ny rolle i livet. Noe ukjent.., men med et utrolig potensiale for noe bedre! Men avhengig av sitt ståsted er det derfor viktig med støtte i denne viktige fasen slik at ikke sårbarheten tar overhånd.
Jordmor har spesialistkompetanse på garviditet og fødsel, både fysiologisk og psykologisk. Nytteverdien av oppfølging hos jordmor er derfor stor. Jordmor skal i utgangspunktet ha bedre tid til samtale enn fastlegen. Men, jeg vet at det i flere kommuner kan være vanskelig å få tilgang hos jordmor på grunn av kapasitetsproblemer. Mange kommuner har ikke prioritert jordmorstillingen. Dvs at mange stillinger kan være under 50%. Så jenter, en oppfordring til dere som ønsker å gå til jordmor og merker at det er vanskelig å få time, nøl ikke med å klage. Jordmorforeningen jobber for dette så godt den kan, men hvis kvinner selv klager over mangler i tilbudet kommer vi kanskje lenger.
Med vennlig hilsen jordmor
May Helen
Tusen takk for at du skriver om dette…kjenner meg igjen i mye av det du har skrevet her…ikke alle som tørr det desverre…
Grønsdal Gård
Først og fremst; Du er virkelig tøff som tørr å stå fram med dette. Jeg har opplevd angsten, men jeg har også opplevd tristheten og alle følelsene man sitter igjen med etter tre spontanaborter på rad. Du er velkommen inn til meg for å lese min historie 🙂
Klemmer til deg!