Svangerskapsdepresjon/angst.

Etter en dramatisk fødsel nr 1 la jeg følelsene angående dette i en skuff og lukket den hardt igjen, jeg kastet vel også nøkkelen. Men når jeg så ble gravid med nr 2, var det som om denne skuffen este, og tilslutt smalt den åpen og alle følelsene rundt fødselen kom som et slag i magen, og la meg rett i gulvet.

Og etterå ha kjent på dem en stund, og følte at jeg var låst inne begynte jeg i samtaler med verdens mest fantastiske Jordmor på sykehuset hvor jeg skulle føde. Jeg kjente henne også fra svangerskapskontrollene med nr 1. Og min bør ble ufattelig mye lettere å bære etter jeg delte med henne hva jeg hadde skrevet om mine følelser og hvordan jeg har «sett» dem for meg.

Det er en lammende følelse som slår imot meg hver gang jeg bytter uke og rykker nærmere mållinjen.
Den tar fra meg energien i hverdagen, humøret, tålmodigheten mot gullguttene mine og nattesøvnen om natten. Jeg føler meg utslitt hele tiden.

Aller helst vil jeg ligge krøpet sammen i sengen hele dagen, men det hjelper ingenting, da blir problemet bare større.

Nå er det ikke langt igjen til målstreken, og jeg kan skimte den der i det fjerne. Jeg ser lykke, kos og en lykkelig familie som står sammen. MEN, bak linjen er det noe som lurer.

Det er angsten for blødninger, at det ikke skal gå bra denne gangen. Jeg ser en fortvilet pappa med sine to barn, men hvor er jeg?! Jeg er ikke der. De må klare seg alene uten meg.

Tankene mine skremmer meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over dem. Det er frustrerende. Jeg VIL være sammen med familien, jeg vil at vi skal bli den lykkelige familien jeg ser ved mållinjen.

Men den mørke dumme tåken, legger seg som et lokk på meg og holder meg fanget. Enkelte dager kan jeg klare å klore et hull i den og se at dette går bra, der står vi alle 4. Mens andre dager er den så tykk og tung at jeg ikke klarer. Og tårene presser på og humøret er på bunnen.

Jeg er rett og slett livredd!

Og det å ha det tette båndet med jordmor var for meg og er enda helt uvurderlig. Hadde jeg ikke hatt det vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg hadde nok kommet i mål, men det spørs om tryggheten jeg følte hadde vært der. Det tror jeg ikke.

Jeg vil med dette innlegget fortelle om den «tabuen» som er der ute. For alle tror at fra man ser det er to streker på testen, og den lyser gravid mot deg så er det bare lykke, men slik er det ikke. Mange gruer for fødselen, og har man en komplisert fødsel bak seg fra før så blir det enda skumlere når man vet at man nærmer seg med stormskritt.

Og dere der ute som sliter med denne skrekken og angsten, be om samtaler med jordmor på sykehuset og ekstra oppfølging under svangerskapet. Og ikke nøl med å si at du er REDD, det er lov å være livredd. Det er store omveltninger som skjer, livet du kjenner skal til å endres og snus på hodet. Du har nå ansvaret for en liten baby, en som er avhengig av deg og elsker deg uansett.

Men det går som regel veldig bra, og så lenge du føler deg trygg på jordmor og de du har rundt deg så kan du slappe av og jobbe med kroppen og vite at du er i trygge hender.

Samtalene på sykehuset gjorde meg mer rustet enn noen gang til å gå en fødsel i møte. Og det nære båndet jeg og jordmor fikk den gangen kommer jeg alltid til å bære med meg. Og det er godt.

En herlig jordmor har kommentert innlegget og jeg velger å legge den på forsiden av innlegget så alle får den med seg:

Hilsen fra jordmor:)
 
Nyttig med åpenhet også rundt dette temaet!:) 

Graviditet og fødsel er absolutt ikke bare forbundet med lykkefølelse. 
Mange aspekter spiller inn, hvilken familiebakgrunn man kommer fra, forhold til egen kropp, forhold til barnefar, hvor i livet man befinner seg, utdanning, jobb, økonomi. Hvilket nettverk man har rundt seg, og om dette er støttende. Graviditet er en overgangstilstand til en ny rolle i livet. Noe ukjent.., men med et utrolig potensiale for noe bedre! Men avhengig av sitt ståsted er det derfor viktig med støtte i denne viktige fasen slik at ikke sårbarheten tar overhånd.
 
Jordmor har spesialistkompetanse på garviditet og fødsel, både fysiologisk og psykologisk. Nytteverdien av oppfølging hos jordmor er derfor stor. Jordmor skal i utgangspunktet ha bedre tid til samtale enn fastlegen. Men, jeg vet at det i flere kommuner kan være vanskelig å få tilgang hos jordmor på grunn av kapasitetsproblemer. Mange kommuner har ikke prioritert jordmorstillingen. Dvs at mange stillinger kan være under 50%. Så jenter, en oppfordring til dere som ønsker å gå til jordmor og merker at det er vanskelig å få time, nøl ikke med å klage. Jordmorforeningen jobber for dette så godt den kan, men hvis kvinner selv klager over mangler i tilbudet kommer vi kanskje lenger.
 
Med vennlig hilsen jordmor

PS: Jeg er ikke gravid nå. 


Har du følt på angst/depresjon i ditt/dine svangerskap??