Til min kjære Bessa

Lørdagen hadde vi bursdagsfest for Lillesøster og svigermor her hjemme hos oss (mer om det kommer senere). Men gleden ble brått snudd når gjestene var reist. For den kvelden døde min farmor, min kjære Bessa. Hun har levd mange år med sterke smerter, og vært veldig syk de siste årene så det er godt at hun får slippe nå og får hvile, men vi som står igjen har et stort savn.

Jeg har aldri mistet noen så nære før, jeg har mistet fetter, oldeforeldre, onkel , kusine og bekjente. Men ingen jeg har vokst opp hos, som tok seg av meg når jeg var liten.

Kjære Bessa.

Jeg har delvis bodd hos deg siden jeg var bitte liten, og at forholdet oss i mellom ble som det ble på slutten er vondt å tenke på. Men du skal vite at jeg alltid kommer til å være utrolig glad i deg, og jeg kommer alltid til å savne deg. Og jeg kommer alltid til å føle meg stolt og privilegert over at jeg er ditt barnebarn, og oldebarna dine skal få vite hvilket fantastisk menneske du var selv om de aldri ble kjent med deg.

Du hadde en hjertevarme og en godhet som det ikke finnes maken til. Jeg tar meg selv i å nynne på den samme sangen, som du selv nynnet på når du gikk rundt å ordnet i huset med forkleet rundt hoftene, når jeg holder på rundt i huset. Og jeg har fått en forkjærlighet for perlesmykker og skjerf slik du hadde.

Når jeg tenker tilbake på når jeg var liten hos deg kjenner jeg lukten av deg, av huset ditt, klærne og kaffe lukten som bredte seg rundt i huset tidligere enn fuglene fes. Jeg kan fortsatt kjenne følelsen av stolene på kjøkkenet ditt, og de gode klemmene du gav når verden var trist. Jeg husker pynten din, jeg husker absolutt alle stedene du har bodd (kunnen ok ikke funnet frem i dag, men jeg husker hvordan det så ut inne), og hvordan du lot oss jentene leke med sko, vesker, klær og smykkene dine. Du var aldri jålete, men allikevel alltid stilig kledd. Og imponerende blid og god til å ha båret frem og født 7 barn.

Jeg husker hvordan jeg gledet meg til å komme på besøk, og jeg husker hvordan alle vi barnebarna fikk utfolde oss fritt og utforske verden. Vi fikk kjeks, småkaker, brus og saft. Du var ikke så nøye på hva vi spiste mens vi var hos deg, og det var så herlig. Og om du visste at vi kom var det gjerne boller eller rundstykker med smør og servelat på. Og vi spiste og koste oss mens du koste deg med kryssord, radio og en kopp kaffe.

Jeg husker jeg fikk være med deg på jobb, og jeg husker du skiftet bleier på oss på sofaen. Og det beste middelet for sår barne stump var potetmel. Vi laget kaker helt fra fantasien ( selv om jeg mistenker at du hadde en ca oppskrift og lot oss tro du bare fant det ut mens vi laget) som vi gikk rundt å gav til naboene. Du vasset uredd ut i vannet etter en båttur fullt påkledd for å fiske opp min eldste lillesøster når hun gikk for langt ut og ikke kunne svømme.

Du var streng, men rettferdig og kjærlig. Og virkelig et forbilde for meg som mor for mine barn og senere bestemor. Jeg vil være som deg, og jeg vil bli husket som like kjærlig og god som deg. Jeg vil at mine barn og barnebarn skal huske meg for fløyelsgrøt, rødgrøt med melk og sukker, og varme nattasanger mens du lå i sengen med oss til vi sovnet, og de fleste gangene sov du sammen med oss så vi skulle føle oss trygge:

Sov Dukkelise, sov og bli stor,
og mens du sover, våker bestemor.
Ingenting vondt din vugge skal nå.
Bestemor er hos deg, hun passer på. 

Vi hadde gode samtaler om alt og ikke noe. Og jeg husker når vi snakket om din mor at du var redd for at du en gang skulle få Altzeimer, og at det var en av de verste sykdommene du visste som. Og jeg kjente en klo i hjertet når jeg hørte at den var kommet til deg. Og jeg kommer aldri til å glemme den samtalen.

Du lærte oss å leke med kongler og lage kongledyr, du lærte oss å være snill med alle dyr, vi matet pinnsvinene under trappen, vi hadde larver på glass, og du fantes ikke redd for «kongro». Jeg hadde panikk og du lo godt av meg mens du bare børstet de av. Det var lite som skremte deg.

Å komme på helge besøk betydde pølser og chips med bearnaise til barna og svinefilet med chips og bearnaise til dere. Sitte på fanget å bi kjilt på ryggen. Jeg har en ryggsekk utømmelig av gode minner fra min barndom og oppvekst og ferier  hos deg. Savnet har vært der lenge, men nå er det så uendelig mye større fordi du er ikke der et sted lenger og jeg har mistet en av de viktigste personene i min barndom.

Hvil i fred min kjære Bessa. Du er høyt elsket og dypt savnet. Du betyr så utrolig mye for meg og mange fler. Og jeg håper jeg en dag bli en like fantastisk dame som deg.

Hvil i fred, verdens beste Farmor/Bessa. Du er uerstattelig!

Om det blir stille innimellom vet dere nå grunnen.