For en stund siden fikk jeg en link på PM inne på facebook, av flotte Line som driver Aktiviteter for barn siden. Og denne linken handlet om barn og takknemlighet. Og jeg har lenge gått å tenkt på noe liknende, for når ungene er med i butikken har vi hatt en lei tendens til å “bare” kjøpe en liten bil siden de har vært flinke og ikke satt seg på bakbena. Eller “bare” en lego figur eller andre småting som kanskje er på tilbud der og da bare for at de skal få en oppmerksomhet.
Jeg kjenner flere som er voksne i dag som bare har kunnet peke så har de fått det de ville ha, og når de har fått noe tilsvarende som er et annet merke enn de ville ha bare kaster de det fra seg, eller begynner å sutre over at det var feil merke, eller at det var for billig. De forventer at foreldrene betaler selv om de er voksne, og de skal KUN ha merkeklær, av visse typer merke. Gi dem en H&M genser og du får et blikk som kunne drepe! Er det slik vi vil at våre unger skal bli? Ikke mine iallefall!!
Vi gir ungene premier når de har vært hos legen, eller de kanskje har slått seg litt kraftig og vi har vært innom legevakten. Og som isolerte hendelser utgjør dette ikke helt de store summene, eller mengdene, men når dette skjer så alt for ofte ja da ser barnerommet til slutt bombet ut og ungene leker ikke der. De hiver lekene utover gulvet, og orker ikke/gidder ikke rydde de opp.
Og dette er noe de fleste foreldre er flinke til, vi finner en unnskyldning til å kjøpe noe til poden fordi de har fortjent det. Men må belønningen være i form av gaver?
Når vi var hos legen med Storebror forrige uke, lurte han veldig på om man fikk premie der akkurat som hos tannlegen. Og da sa hun, nå kan du bestemme hva dere skal ha til middag for du var så flink. Da er du heldig, når du kan få spise det du vil? Og det slo meg, at det er jo noe de setter mer pris på enn enda flere leker inn på et rom som er allerede overfylt av lego, playmo, actionfigurer og bamser i alle størrelser. Det å få stå på kjøkkenet å laget mat sammen, og bestemme hva vi skal spise. Og om de har høy feber er det ikke en leke de helst vil ha, for de orker ikke leke med den allikevel, men et blad en kuliboks og en kjekspakke de er glad i er perfekt premie etter et legebesøk.
Flere som kjenner seg igjen?
Slik ser det så alt for ofte ut inne på gutterommet: Leker bare strødd utover, og ingen som leker med det. Blandet med lekene til jentene.
Så ender det med at de går å maser om at de ønsker seg ditt og datt, de har ikke noe å leke med, lekene er kjedelige og de finner ikke det de leter etter eller deler til en legofigur er borte i kaoset på barnerommet. Og vi voksne svarer at de må være glad for det de har, og ikke være så utakknemlige. Men hvem har gjort dem slik? Hvem har skyld i at de ikke finner en døyt i dette kaoset? Hvem har gjort ungene sine til utakknemlige drittunger? Det er vi voksne!! Vi kan da ikke kreve at de skal være takknemlige for det de har når de er vant med at vi fyller på “lagret” dems i tide og utide.
Så etter å lest artikkelen, tenkt litt og snakket med mannen så kom vi frem til at vi skal ta en sjau på rommene dems: kaste ødelagte leker og søppel, sortere alt pent i kasser og finne en del leker som kan gies bort til de barna som ikke har mulighet til å bare ta med deg en ekstra bil når de er på handletur. Og i dag satte jeg i gang, og begynte på gutterommet. Det tok litt tid, men det var verdt det.
Leker han er for stor til ble fordelt til jentene, leker som ikke blir lekt med ble pakket vekk og skal gies bort til noen som trenger dem. Og han syntes det var såå deilig å legge seg i dag på et helt ryddig rom med system i sakene. Og han syntes det var veldig trist at noen barn ikke har leker, så han var mer enn fornøyd med å få lov til å gi bort leker han ikke trenger lenger.
Herved er det shoppestopp på ungene, og oss selv, unntatt et huskestativ med sklie til sommeren da huskestativet vi allerede har synger på siste verset. Det er kun ting vi virkelig trenger som skal kjøpes inn, og ungene skal kun få leker, o.l. til bursdager. Og det kom nok som et sjokk på dem at vi sa nei til alt de ville kjøpe når vi var ute i helgen, men det var veldig godt for samvittigheten og for lommeboken. For med 3 barn er man fort oppe i 200 kr på en handletur. Og jeg tror egentlig de syntes det var ok med et nei, for etter vi sa nei for andre gang maste de ikke mer og de har i dag lekt med de lekene de har.
Så nå skal store dyre leker som ikke brukes selges, og vi skal hjelpe barna med å forstå at ikke alle har råd til å kjøpe nye leker, og at vi må være glad for det vi har. Og det virker som ungene forstår, og virkelig har empati for de som ikke er like heldige som dem. Og er det store dyre leker de ønsker seg, skal vi sjekke muligheten til å kjøpe det pent brukt, for det er ikke alle som leker like mye alle lekene sine og de ser helt nye ut 🙂 Brukt gjør at vi sparer miljøet, overforbruket og penger.
No more, bortskjemte drittunger. Og JA til empati og takknemlighet.
Har du blitt inspirert av Rebekka sitt innlegg hun la ut her for noen dager siden.:)
Jeg tror det handler mye om oss som foreldre også. Jeg klarer fint å si nei til ting når vi er i butikken og det gir meg ingen dårlig samvittighet. De vet selv at de har masse hjemme, og ofte velger vi heller en aktivitet for familien istedenfor å kjøpe inn leker.
Nei, jeg har kun blitt oppfordret av Line til å skrive, så da skriver jeg da 🙂 Mulig hun også har fått oppfordringen, ikke vet jeg.
Høres ut som en super løsning med aktivitet for hele familien da 😀 Takk for tips. Og masse god bedring i heimen deres 🙂
Kjenner meg veldig igjen. Jeg var fæl når jeg hadde bedre økonomi til å kjøpe ting, både klær, og leker til henne bare fordi jeg kunne det. Nå ønsker jeg nesten ikke leker til henne i gaver lenger for hun har FOR mye, leker med bare to-tre av dem, og rommet er bomba hele tiden, nekter å rydde opp fordi jeg skal gjøre det? Dessuten har hun blitt for mye skjemt med tv, så hun foretrekker tv forran å leke fantasifult. sukk. Jeg har satt helt kjøpestopp på leker, når hun kommer å ønsker seg sånn og sånn så får hun vente til bursdag (sist var det jul). Ikke har jeg råd, men hun har så mye fra før som jeg ikke helt kan kvitte meg med heller for det går på rundgang. En stund leker hun med barbie, hester og dukkene, en annen periode er det stas med tekopper og mat… Og puslespill. Jeg tror ikke at hun er bortskjemt likevel, eller utakknemmelig, men hun får jo slike trasse-tak, hvor hun slenger alt av leker rundt i hele rommet fordi hun ikke får lov å spille på nettbrettet, eller at det er nok tvtid. Så det jobber jeg mest med nå, at hun må tåle at hun ikke kan sitte fra 8-20 å se på tv lenger, og at disse trassetakene hennes får konsekvenser. Jeg tror jeg failet der, for et par år siden hvor jeg bare lot henne få se tv istedet for..
Ja, det er lett å gjøre det når man vet at man har mulighet til det. For man gjør det bare fordi man kan, og ikke fordi de trenger.
Her i huset er det også opprydding på gang. Og shoppestopp. Vi har fjerna en masse leker fra unga sine rom, solgt unna noe og gitt bort annet. Deilig egentlig, og få litt orden på ting, og litt bedre plass. Tror unga også er godt fornøyde med egne rom nå.
Når det kommer til takknemmelighet er jeg litt på den at vi skal ikke lære barna vår å være takknemmelige, men vi skal lære dem OM takknemmelighet. For om de lærer hva takknemmelighet er og hvorfor vi bør vise takknemmelighet, så tror jeg at resten kommer litt av seg selv..
Sant, det var en god måte å gjøre det på. For jeg tror også de at når de skjønner og vet hva takknemlighet er så kommer det av seg selv at de blir det også 🙂
Jeg tok den enda et steg lenger. Når vi bare hadde leker som virket og var spennende halverte vi denne haugen også. Puttet i esker og kastet inn på loftet. Og når de andre lekene var “ut- lekt” byttet vi esker med de som var lagret på loftet. Da var jo de gamle lekene som nye igjen. Roteringen var en suksess jeg har anbefalt mange!
Jeg tok den enda et steg lenger. Når vi bare hadde leker som virket og var spennende halverte vi denne haugen også. Puttet i esker og kastet inn på loftet. Og når de andre lekene var “ut- lekt” byttet vi esker med de som var lagret på loftet. Da var jo de gamle lekene som nye igjen. Roteringen var en suksess jeg har anbefalt mange!
Lykke til med oppryning!
Dette her er så viktig, og ja det er jammen ikke barna sin feil! Klart de ber om leker,men det er vi foreldre som bestemmer om de skal få eller ei 🙂
Jeg ble veldig bevisst på dette da guttungen var 2 år. Han hadde så enormt med leker og fikk alltid en haug til bursdag og jul. Da vi skulle flytte fra faren hans sa jeg fint i fra at vi fikk dele lekene i to for han hadde ikke behov for enda mer nytt. Og det har vært svært sjeldent han har fått noe utenom bursdag/jul etter dette. Vi har solgt og gitt bort leker han er blitt for stor til og spart pengene så han heller kunne kjøpe seg èn større ting senere. Jeg ville ikke ha barn da jeg var yngre,så da jeg først ble mamma ble jeg veldig bevisst på at jeg ikke ville ha en overflod av ting og at han skulle skjemmes bort for mye. Nå er han 4,5 år og takler pent et nei de gangene han spør om og få noe når vi er i leketøysbutikken og kikker 🙂 Kommer til og være ganske streng på dette med nestemann også. Men tro meg,selvom jeg virker streng nå så lider han overhode ingen nød 🙂