God Søndag alle sammen!
Etter at vi fikk skolebarn i hus synes jeg at helgene går så utrolig fort, vips og de er over. Her er det relativt grått vær, med foreløpig opphold, så vi får vel ut å lufte oss litt i løpet av dagen.
I går var det Vennebyen-show i Tønsberg, noe jeg har ventet på for de har som regel vært sentrert oppi Bergensområdet, noe som ikke er så rart i og med at det er der de er fra, så lykken var stor når vi endelig kunne ta med barna på show her.
Når vi dro regnet det bøtter her, men innen vi kom til Tønsberg var himmelen lys og vinden hadde løyet. Så det ble en koselig forestilling. Det var VELDIG mange der, så vi stod litt som sild i tønne, men ungene storkoste seg. Selv Lillesøster på 2,5 år stod å danset og klappet takten.
Det var et veldig koselig show, og ungene koste seg max med kjente sanger fra Vennebyen og de tre dansende vennene på senen.
Etter showet kunne barna få hilse på de tre, men fy så mye ukultur man ser fra barn og foreldre da. Det var flere ganger jeg kunne tenke meg å spisse albuene litt ekstra. Foreldre som oppfordrer barna sine til å klemme seg i mellom de som allerede står i kø, og foreldre som steller seg foran mindre barn slik at deres barn kommer først. Da kjenner jeg at irritasjonen vokse altså, hvordan skal barn lære å respektere regler da? Om foreldrene ber dem om å bryte de?
Ellers var det et flott show, som engasjerte store og små, og som lærte ungene numrene til nød-etatene.
Men det mest hjerteskjærende jeg så så vidt lenger bort fra oss var en mamma som måtte forklare for sin sønn, som er på alder med min egen , og som satt i rullestol at det ikke var noen vits å stå i kø for å hilse på fordi ingen tok hensyn til han. Hun kjøpte heller en leke fra Vennebyen til han, men jeg kunne se skuffelsen lyse av han.
Dette er noe jeg mener arrangørene burde tatt hensyn til og f.eks latt de som sitter i rullestol komme frem først. På den måten blir det også bedre plass til de som står selv i kø og det blir mer organisert hilsen.
Vi fikk kun hilst på Ted i denne omgang, men det ble et hjertelig møte.
Å ikke ta hensyn til funksjonshemmede barn er et helt eget lavmål!
Men samtidig vil ikke arrangører kunne legge til rette om de ikke vet om problemet.
Selv hadde jeg selv stilt meg i kø og gjort de oppmerksom på at man ikke kom frem med rullestol og pekt ut hvor barnet sto.
Men det er klart at det er dritt å alltid gjøre ting på det viset. Ville bok også skrevet en Mail til arrangør 🙂 men samtidig orker man ikke å ta alle kamper heller.
Man bør som arrangør regne med at det også er funksjonshemmede barn tilstede på et slikt arrangement.
Hadde det ikke vært for at jeg selv stod der med tre barn som trengte meg for å i det hele tatt kunne komme frem til en av figurene så skulle jeg tatt kampen og gått bort til arrangøren som hadde dette for å fortelle at dette burde de være obs på til neste gang.
Men med tre barn i et mylder av ca 1000 mennesker, så må man ha øyne i nakken så de ikke blir borte 🙂
Huff… jeg er helt enig! Alle steder vi har vært der det ikke er noen kontrollerte kø-ordning, har jeg sett dette. Feks på tivoli eller i dyreparken osv.
Voksne som dytter barna sine først, selvom det er kø. Jeg har sagt i fra flere ganger, fordi dette er noe som tenner mine plugger.
Særlig hvis jeg og min sønn har stått i «køen» en god stund, som man skal.
Ja, det er utrolig irriterende. Mannen min er mer en sånn som sier i fra at her stod vi først, men jeg er liksom litt mer sånn som drar tålmodigheten min litt ut og håper det ikke sprekker for da er det synd på den som dytter meg 🙂
Hei Trine Lise,
Takk for din oppsummering av showet vårt med Vennebyen i går. Vil bare få komme med noen innspill på hvordan vi i Max Toys organiserer disse showene.
Organiseringen rundt klemmedelen er lagt opp til at foreldre/publikum selv skal organisere dette gjennom køkultur og god folkeskikk. Dette opplever vi stort sett at går greit, men vi setter stor pris på tilbakemeldinger når det ikke fungerer som det er tenkt.
For oss er det viktig at alle barn skal få hilse på heltene sine, og derfor holder vi karakterene ute blant publikum til alle har fått hilse på, og gjerne langt på overtid av avsatt tid.
Når det kommer til barn i rullestol er vi helt avhengig av å bli gjort oppmerksom på dette, dersom vi selv ikke registrerer det. Og det er ikke alltid så lett med de folkemengdene som kommer på showene våre. I tilfeller der vi blir gjort oppmerksom eller selv ser barn i rullestol, sørger vi alltid for at de får hilse på så fort vi er oppmerksom på dem.
At det ikke skjedde i Tønsberg var veldig trist å lese, for her hadde vi selvfølgelig sørget for at den aktuelle gutten hadde fått møte heltene sine.
Mvh
Jan Fredrik Hamre
Max Toys