Jeg viser sunn fornuft, gjør du?

Jeg støtter sunn fornuft plakaten! Vi som bloggere har et kollektivt ansvar, og vi vet aldri hvem som får med seg hva vi skriver. Kanskje er det en kvinne på 40 år som har funnet sin plass i livet. Kanskje er det en fortvilet 12 åring som føler at hun/han ikke passer inn noe sted? Som bruker mat og trening for å føle at de har kontroll på noen deler av livet sitt? Da MÅ vi bruke sunn fornuft, og ikke «helle bensin på bålet».

For mange år siden slet jeg med selvbildet, og jeg har hatt dårlig selvtillit siden jeg var veldig liten etter mange år med alvorlig mobbing. Vi flyttet til en ny by fordi mobbingen ikke ble bedre og det ikke ble gjort noe på skolen.

Som 11 åring kom jeg til en ny by, men det ble ikke stort bedre dessverre. Det er ikke så lett å komme inn i en klasse der alle kjenner alle, og være den nye som skal finne sin plass i flokken. På barneskolen gikk det greit, men på ungdomsskolen brukte jeg å holde meg mye for meg selv. Jeg ble sett på som lærerens yndling, og dermed mislikt. Og når jeg åpnet munnen for å si noe ville ingen høre, og jeg følte at alle himlet med øynene.

Ungdomsskolen er heldigvis ikke så mange år, og det gikk greit med støtte av de få venninnene jeg hadde. Det er noe i det å faktisk ha noen få gode, istedenfor mange som ikke er så bra. Venner som lar deg være den du er, og ikke vil forandre deg på noen måte.

På videregående fikk jeg til tider høre hvor stygg og tykk jeg var. Altså var jeg på mitt 11. år med mobbing. Det gjør noe med deg å bli mobbet i så mange år. I magasiner var det damer med slanke lår og store pupper. Og guttene og jentene likte best å være med de som var tynne og fine, og som fulgte moten. Jeg har alltid hatt kraftige lår og rumpe, og mote har jeg brydd meg lite om. Jeg bruker det jeg vil.

Jeg begynte å bruke mat til å føle at det var noe her i verden jeg kontrollerte. Så enkelte dager kunne jeg gå en hel dag bare på en brødskive. Det endte stort sett med svimmelhetsanfall, kvalme og dårlige prestasjoner i timene. Men jeg latet som jeg hadde kontroll og jeg jobbet knallhardt på skolen. Jeg prøvde å være en ledertype, som hjalp andre med å få kontroll på ting de slet med.

Kjærligheten reddet meg.

Når jeg gikk mitt andre år på videregående traff jeg han som nå er min mann. Og etter 12 år med vingling for å finne ut hvem jeg var, og for å føle meg tilfreds med meg selv var det godt å ha en som så meg for meg.

Han fortalte meg at jeg var vakker. Han fortalte meg at jeg var god nok, akkurat slik jeg var. Og hadde det ikke vært for at han er akkurat den han er hadde jeg nok vært alene den dag i dag. For jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra, og i min ubevissthet saborterte jeg forholdet flere ganger. Fordi jeg følte at jeg ikke hadde lov til å ha det så bra.

Men han har bygget meg opp, sten for sten. Latt meg kjenne på følelsen av å bli elsket betingelsesløst. Gitt meg selvtillit ved å se meg for den jeg er, og si at jeg er vakker selv når jeg har følt meg fæl. Kysset meg og holdt meg når jeg har hatt det vanskelig og han har ventet på meg.

Nå er jeg voksen, jeg har fylt 30 år. Jeg er gift med han som bygget meg opp fra ruinene, og vi har fire fine barn sammen. Og jeg kan med hånden på hjertet si at livet er godt.

En mors store frykt.

Som mor er jeg selvfølgelig redd for at barna skal mobbes, at de skal slite med selvbildet og at de ikke skal bli godtatt for de dem er. Og jeg er glad jeg var ung når jeg var det, fordi det var ikke internett og sosiale medier på samme måte som i dag.

I dag måles selvbildet i antall likes og følgere på instagram, eller i antall kommentarer på facebook. Snapchat er blitt enda en måte å drive skjult mobbing. Og det er vanskeligere enn noen gang å finne ut om noen gjør ditt barn noe, eller om ditt barn mobber noen. Og jeg synes det er skremmende. Og det er så viktig å være et godt forbilde for ungene våre og vise sunn fornuft.

Om vi selv måler oss i likes og følgere, tar barna etter. Om vi måler oss i cm og kg, tar ungene etter. Om vi spiser for lite og sier vi er sunne, vil ungene gjøre det samme.

Derfor er jeg så glad for sunn fornuft plakaten.

Og her kommer punktene:

Sunn fornuft

1.      Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall.

Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

2.      Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. 

Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   

3.      Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

4.      Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe.

Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

5.      Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar.

Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

6.      Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon.

Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

7.      Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker.

Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.

8.      Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus.

Kropp i bikini er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

9.      Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep.

Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.

10.  Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner.

Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer:  116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.

Støtt gjerne Sunn fornuft plakaten du også, send en mail til: ina.rosenberg.stavrum@egmont.com og bli med!