Fødselsdepresjon

En kvinne som akkurat har født forventes å være smilende glad og i lykkerus, men det er ikke alltid det blir slik. 

Litt fakta om fødselsdepresjoner:
Depresjoner er i dag kanskje den vanligste og i noen tilfeller mest alvorlige komplikasjonen knyttet til svangerskap og fødsel. Det er stor forskjell på sårbarhet og alvorlighetsgrad, og fødselsdepresjoner varierer fra den lette «ammetåke» eller «postpartum blues» til moderate eller alvorlige depresjoner, med fødselspsykosene i det andre ytterpunktet.

Forekomst:
Tallene varierer fra ulike kilder. En undersøkelse foretatt i regi av norsk folkehelseinstitutt konkluderer med at 3-9000 av norske barselkvinner har symptomer på depresjon (1). Andre tall er 10-14 % av nybakte mødre og hver 7% av fedrene kan få en fødselsdepresjon (4), og 1 av 500-1000 får en psykose(2).

 Alle nybakte mødre og generellt småbarnsmødre kjenner til «ammetåken», der man legger ting på de rareste plasser og lever i sin egne lille boble med amming og lite søvn.  Og barseltårer er heller ingen uvanlig reaksjon på det å få barn, men det som det snakkes LITE om i samfunnet og som er et HYSJ HYSJ tema er fødselsdepresjoner. 

Det er et tema ingen snakker om, det er fortsatt et tabu tema. Noe det absolutt IKKE bør være. Det er nok flere der ute som i større eller mindre grad har hatt dette, men som ikke har turt å snakke høyt om det på grunn av alle fordommene som kommer med, og følelsen man har av å svikte som mamma. Vi skal jo være så glade når vi har fått barn, og man skal føle seg komfortabel i rollen med en gang. Men slik er det ikke for alle og det er helt greit!!! 

 Den største faktoren til fødselsdepresjon er kvinnenes egne forventninger til morsrollen. De ser på den som sukker søt og man skal klare ALTT til en hver tid. Og man faller langt og lander med et brak når det ikke blir slik vi tenkte. Når huset flyter, ungen hyler og søvnen uteblir. Det kan bli for mye for de fleste. 

Angsten og panikken for at det skal skje barnet noe og at det er noe galt når det hyler og ikke lar seg roes ned av noe eller noen overskygger gleden av å ha brakt et nytt liv til verden.  Og man føler seg kronisk trøtt og sliten. Man orker ingenting og vil helst bare ligge i sengen og la verden seile sin egen sjø. Men siden dette er et tema som er tabubelagt i samfunnet, så er det mange kvinner som lider i stillhet og heller skjuler seg bak et påklistret smil. 


Andres forventninger til mor er også en påkjenning i en slik tid. Man skal ha et rent og ryddig hus, man skal ha middag på bordet, man skal være sosial med familie og venner, og man skal være lykkelig. Men det er ikke alltid det er slik, og det må folk tolerere. Man har ulike reaksjoner på det å bli mor, og det er helt greit. Men samfunnet i dag hysjer dette ned, og det snakkes lite eller ikke om.  Og når man kjenner på disse vonde følelsene så føler man at man har sviktet barnet sitt og sviktet som mamma. Det er ikke godt for den det gjelder. Og det er veldig viktig at man får hjelp. 
Har du en god og snill jordmor du kan snakke med, en god venninde, mamma eller kjæreste, så ikke vær redd for å si akkurat hvordan du har det. Man skal ikke bære på dette alene. 

 Har du ingen å snakke med, så kan kanskje noen av disse instansene hjelpe deg. 

 Ingen skal føle seg som en dårligere mamma, bare fordi samfunnet har bestemt seg for at dette er et tabubelagt tema. Dette er et viktig tema som bør komme mer frem. 

(Lest 141 ganger, 1 Lest i dag)

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss. Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

15 Comments:

  1. Det er et tema som ikke snakkes mye om fordi det ikke er lett og snakke om for de fleste tenker jeg 🙂 er ikke noe og være flau over fordi det er nok mer vanlig enn hva vi tror og det er vel igrunn ganske normalt. jeg syntes at hvis man har sånne deprisjoner så bør man snakke med noen og gjøre noe med det så fort som mulig for og kunne nyte tiden mens de er små. jeg selv sliter ikke med dette. eneste jeg har sliti med er og akseptere «mors kroppen» jeg har fått ettersom jeg er veldig ung, men ellers klarer jeg og nyte livet som mor veldig fint med min sønn. Syntes det er et bra tema og ta opp av deg for det kan jo hjelpe mange som sliter med det:)

  2. Jeg tror det er vanskelig å snakke om nettopp fordi det ikke er godtatt i samfunnet og blandt andre mødre at man ikke er lykkelig som nybakt mamma.

  3. Anne-Marie Edland

    Dette er nok et tema som bør komme mer fram i lyset ja. Det er nok mye vanligere enn man tror dessverre.

  4. Anne-Marie Edland

    Bra skrevet =) Er nok et tema som bør komme mer opp og fram. Ikke så lett å bli mamma som man skulle tro. Noen bruker mer tid til å finne mammafølelsen..

  5. Hallo!
    Da har jeg laget et lite innlegg på bloggen ang konkurransen og vinneren. Jeg lånte headeren din, og håper det er greit!
    Hilsen Lena
    InteriørGleder

  6. Innlegget er lagt ut på BloggFeber.

  7. Dette innlegget likte jeg! Jeg har selv moderat depresjon, og klarte ikke komme meg til lege med dette før 2 år etter jeg fikk min datter (da det startet). Grunnen til at jeg kom meg til lege var pga. en veninne som har gjennomgått det samme, bare i en litt værre grad.

    Det er ikke noe som er lett å snakke om, for jeg føler at folk rundt meg syns jeg er gal om jeg sier det. Tror ikke de helt forstår at det ikke er noe som er galt med meg på den måten.

  8. Det må være tøft å få en sånn depresjon. Og synd at det skal være så hysj hysj, dette må fram i lyset. Kvinner skal ikke måtte slite med dette i skjul.
    Sv: Tusen takk for kommentar! Alltid moro med bursdag og familieselskap 🙂

  9. Er et veldig viktig tema du tar opp her. ikke bare mødre bør bli opplyst mer, men mennene, for det er de som bør kjenne igjen symptomene, kvinner vil som oftest ikke merke det selv.

    sv: ja er ikke mye som er enkelt med leddsmerter:( Håper du blir bedre. slet selv i mange mnd pga bekken så kjenner meg igjen der.
    God helg til dere:)
    klem

  10. Et viktig tema, som mange ikke tør å prate om.. Kjempe bra at du tar opp dette 🙂

  11. Et viktig tema du tar opp her.
    Jeg har en award til deg inne hos meg.
    Ta en titt og se om du tar i mot utfordringen:)

  12. Veldig bra innlegg om et utrolig viktig tema! 🙂 Det er så mange flere enn vi vet om som sliter med dette, og desverre vil de som regel ikke prate om det og dermed får de heller ikke hjelp…de lidende kan til slutt bli barna!

    Tusen takk for hjelpen med å spre budskapet om konkurransen videre! 🙂

  13. Bra skrevet, og veldig viktig. Jeg har ingen erfaring med det (ettersom jeg ikke har barn), men tenker at dette med fødselsdepresjon og at alt naturligvis snus på hodet når man blir mamma, alldeles ikke har noe å si på hvor «god» mamma man er. Absolutt ikke. Det skal mye til for å takle alt. Flott innlegg 🙂

  14. Jeg er så glad for at det er noen som snakker om dette. Både fordi det hjelper de som sliter med det samme, men også fordi det gjør oss som venter barn forberedt på at det kan komme til å skje.
    Jeg er 14 uker på vei med førstemann og er glad for at flere blir åpne om dette. Jeg går ikke rundt og tror at det skal ramme meg, men det er iallefall godt å vite at det er mer normalt enn man tror og at det finnes noen å snakke med om det 🙂

  15. Vel skrevet! Jeg synes det er så godt at noen tør skrive om dette, et viktig tema. Jeg er 25 uker på vei med mitt første barn, og har hele tiden slitt med tunge tanker. Har ikke turt å kalle det depresjon, har heller ikke snakket med mange om det. «Alle» har den oppfatning av at gravide og nybakte mødre har «et perfekt liv» uten bekymringer. «Ååå, så lykkelig du må være!» var det verste jeg hørte, jeg fikk dårlig samvitighet bare noen sa det, fordi jeg var slett ikke lykkelig! Enda jeg hadde ønsket å bli gravid i over et år! Forferdelig følelse. Går heldigivs bedre nå, men jeg kjente meg godt igjen i ting du beskrev, selv om det omhandler temaet på en litt annen måte.

    Fin blogg du har, jeg kommer gjerne tilbake hit!

Legg inn en kommentar