I dag er det den internasjonale barnekreftdagen, og de som har lest bloggen min en stund vet at dette er en hjertesak for meg. Før jul fortalte jeg om en gutt som jeg gikk i barnehagen med som tapte kampen.
Jeg fulgte bla Magne Hellander høsten 2013, når lille vakre Ylva kjempet for livet. Og hans fortellinger fra hverdagen gjorde at man som foreldre så på hverdagen i et helt nytt lys. Den vakre handlingen med å gå ut HVER dag å finne et nytt blad å legge i hånden på den døende datteren, og hvor nå enn symbolsk det var, så når det var tomt for blader på treet ute tok også Ylva sitt siste pust her nede på jorden.
Når jeg gikk med lillebror i magen ble jeg kjent med en annen flott blogger som har samme etternavn som meg selv, vi har like mange barn og vi hadde termin samtidig. Rett etter at vi kom hjem med lillebror leste jeg på hennes blogg at babyen var syk og de var lagt inn på sykehuset.
Jeg fulgte de hver dag mens de fikk konstatert blokkering i tarmen OG en KUL, og jeg kjente det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Og etter å ha lest at de hadde vært på møte med kirurgene og fått konstatert at det er kreft den lille er født meg trillet tårene.
Internasjonale tall viser at overlevelsen ved barnekreft i utviklingsland land er så lave som 10-20 % . Av 250 000 diagnoserte er det 90 000 barn rundt om i verden som ikke overlever sykdommen. Mange barn får ikke engang muligheten til å bli diagnosert, da store deler av verden verken har eller kan tilby medisiner og helsetjenester som er tilgjengelige for alle
Jeg skal si dere at jeg koste nok litt ekstra på Lillebror den dagen, og jeg takket for at jeg hadde min friske gutt i armene, for det er virkelig ikke en selvfølge at man får friske barn dessverre. Det er ikke mange som blir FØDT med kreft, og denne typen kreft er det ca 0,01 % sjanse for å få. Så altså en minimal sjanse for å få den.
Men Linn (mammaen) er fantastisk sterk og deler med oss lesere både oppturer og nedturer. Du kan lese bloggen Fru Bevers hverdag her. Det er virkelig en blogg verdt å følge. Og akkurat nå donerer hun penger til barnevadelingen på Rikshospitalet for hver følger hun får på bloggens facebookside.
Så i dag går jeg med gullsløyfe og armbånd for å vise min støtte til Barnekreftforskningen og Barnekreftforeningen som er en frivillig organisasjon som samler inn penger til forskning på barnekreft og ikke minst senvirkningene. Vognen til Lillebror har også fått en sløyfe, for å vise vår støtte.
Hver andre dag blir et barn i Norge diagnostisert med kreft!
Den internasjonale barnekreftdagen, første gang gjennomført i 2002, er en global samarbeidskampanje for å øke bevisstheten rundt barnekreft, og vise støtte overfor barn, unge og overlevere med kreft og deres familier. Dagen markeres ved å sette fokus på barnekreft og å gi folk en dypere forståelse for utfordringer de rammede barna, deres familier og lokalsamfunnet står ovenfor. Denne dagen retter vi fokus mot viktigheten av at alle barn med kreft fortjener best mulig behandling, uavhengig av nasjonalitet, økonomisk status og sosial bakgrunn. Det er en dag for å markere solidaritet og en anledning til å gi støtte.
Ønsker du å gi din støtte, kan du ved å sende SMS med kodeord barnekreft til 2160 gi 100 kroner. Det er også mulig å støtte barnekreftsaken via Barnekreftforeningens nettsider. Der kan donasjoner gis direkte til Barnekreftforeningen.
Jeg ble helt rørt av å lese innlegget om lille Markus (og meg selv)! Det er så surrealistisk ? At min lille, nyfødte sønn er syk. Uten at jeg kan gjøre noe for å hjelpe han. Dette er en veldig viktig sak!