Hva skjedde med førjulskosen? Skal ikke alle inkluderes?

Hva er førjulskos for deg?

Jeg er ekstremt glad i julen. Allerede når julen er over og nesten før det har jeg begynt å planlegge neste jul. Jeg elsker tiden før jul. Men planlegging og spenning.

Hele året bobler jeg over av ideer og tanker, og jeg begynner på julegavehandelen allerede på nyåret. Fordi jeg hvert år har en plan om å være helt ferdig med alle gaver innen Desember begynner. Slik at jeg kan nyte førjulskosen, lese blade, julebøker, pakke inn gaver o.l.

Tidligere denne uken kjøpte jeg meg et Julemagasin, og jeg her gledet meg hele uken til å ta et dypdykk i bladet. Bli inspirert til gaver, pynt og bakst. Men lykken ble kortvarig dessverre. Og jeg kjenner at jeg egentlig bare blir matt. For hvem er disse bladene laget for egentlig? Millionærer med alt for mye penger på bok? Har vi alt for mange penger på bok? Eller er bladene nå KUN basert på annonser uten at det skrives helt på den måten. Skjult markedsføring kanskje?

førjulskos

Jeg var klar for å bli inspirert til førjulskos, men alt jeg ble var irritert!

For på sidene med gavetips til henne var det sko som man kan finne i vanlige skobutikker til mellom 500 og 1000 kr. Mens de det var avbildet koster 9500 kr!!! Altså hadde min mann kjøpt sko til meg til den prisen hadde jeg blitt sur! Det er mye annet man kan bruke så mye penger på. Og sko til 10000 er virkelig ikke noe jeg bruker penger på.

Dette er virkelig ikke førjulskos etter min mening, men heller førjulspress.

Les også: Hvem er julen egentlig til for?

Det er ikke tatt med noen “kommersielle” butikker som cubus, kappahl, hm o.l. Det er kun SVINdyre butikker og merker. Som GANT o.l. Så jeg holder en knapp på at disse listene er laget i samarbeid med butikkene og er annonser. Iallefall håper jeg i det lengste på at det er grunnen.

Inkludere alle?

I Norge har vi mange som lever under eller på fattigdomsgrensen. Og kanskje er et slikt magasin noe moren i familien har spart til lenge fordi hun synes det er koselig å få inspirasjon til ting å lage selv. Men når man da får slengt i fjeset at gaver i dag skal koste flere tusen til hver, føler man seg muligens enda mer mislykket når man må handle gaver på fretex eller finn.

 Er ikke gyngehesten til minstemann som man har gitt 150-200 kr for like bra som den som står i bladet til 4200?

Hva skjedde med julebladene med inspirasjon, med forslag til gaver fra kappahl, nille, søstrene grene, europris, TGR? Der de fronter det å kjøpe brukte gaver, istedenfor å fylle rommet med enda mer stæsj? Mange i dag får leker som nesten ikke brukes, og da er det like bra å kjøpe det brukt.

Jeg synes det er helt vilt at førjulskosen drukner i dyre gaver, og dyr pynt. Altså, misforstå meg rett. De må gjerne lage slike lister, men del siden i to. En med eksklusive gaver og en med på budsjett f.eks? Dermed inkluderer man langt flere enn det de har klart her.

Så fremover tror jeg jaggu jeg skal boikotte slike magasiner. Da sparer jeg meg for penger og irritasjon 🙂

Kan du anbefale et julemagasin som fronter førjulskos og ikke kun dyre gaver?

Rosasløyfe – Together fighting cancer

Rosasløyfe, hvorfor det?

Jeg har vært så heldig i mitt liv å bli kjent med noen sterke kvinner. Disse kvinnene har kjempet sitt livs kamp. De har kjempet mot noe vi alle frykter.

KREFT!

Så i hele Oktober går jeg med en vakker rosa sløyfe på brystet, og jeg har alltid noe rosa på meg. (Sløyfen bruker jeg dog hele året) I solidaritet til disse kvinnene og for å hjelpe til med å øke fokus på saken.

Noen av disse råtassene av noen kvinner har vunnet livet tilbake. Og noen av kvinnene tapte kampen etter mange runder i bokseringen. Eller jeg vil ikke si at de tapte heller. For når kroppen ikke orket mer, så vant de allikevel over kreften for den kan ikke plage de lenger.

Ei som var min filletante som liten hadde brystkreft, og jeg husker henne vagt. Jeg husker hvor brun hun var om sommeren, og hvor blid hun var. Jeg husker vi besøkte henne noen ganger etter hun var blitt syk. Og helt siden jeg kunne begynne å engasjere meg har Rosasløyfe og Barnekreftforeningen ligget nært til hjertet.

Noen av disse damene er jeg også så heldig å få kalle mine venninner. Noen nærmere enn andre, men jeg er så glad for at jeg kjenner disse damene. De gir meg inspirasjon og glede i hverdagen. Hver og en av dem.

Og når en av mine beste venninner fortalte at hun hadde funnet en kul i brystet i fjor kom det enda tettere innpå meg. Og jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når hun fortalte at det var kreft. Hva nå? Skulle jeg miste en av de som faktisk forstod meg og som var blitt min aller beste venn? Som aldri dømte meg og som var mitt eget lille orakel?

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller kunne gjøre. Men det første jeg gjorde var å støtte brystkreftforeningen. Og jeg trykket Rosasløyfe om mulig enda tettere til brystet. For jeg MÅTTE bare gjøre noe så de kunne gjøre henne frisk igjen.

Rosasløyfe

Medaljens bakside. 

Men medaljen har en bakside. Jepp, det er faktisk en bakside også ved det å vinne livet tilbake.

For selv om man er kreftfri, og frisk i ordets forstand så er det mange som sliter med senskader av behandlingen og påkjenningen det har vært å være kreftsyk.

Man kan bli kronisk trett, få hjertesykdom, lymfødem, nerveskader og psykiske reaksjoner bare for å nevne noen. Og man trenger ikke å fysisk se det på personen det gjelder. Her kan du lese om de ulike senskadene.

Bedre kunnskap om senskader blandt folk vil også gjøre det lettere å forstå og akseptere at kreftFRI ikke alltid betyr det samme som frisk.

Så om en av dine nærmeste, enten familie eller venner, plutselig trekker seg tilbake og sier at ting ikke passer allikevel når de alltid var med på ting før så ha dette i bakhodet. Og vis hensyn og masse omsorg. Det er tøft når ting ikke blir slik man så for seg, og om man må forholde seg til folk som ikke forstår i tillegg blir ting ekstra tungt.

Så sleng sammen en kurv med god mat, god drikke, litt lesestoff og velvære produkter. Og fortell dem heller at du er der når de ønsker det og når de trenger deg.

Vi som står rundt kan ikke rette opp i skadene eller forstå hvordan det er, men vi kan gjøre en forskjell ved å vise at vi bryr oss og at vi er der for dem.

Du kan støtte Rosasløyfe her.

Har du støttet Rosasløyfe i år?

Det er slutt på nettbrett i huset!! Og det kommer ikke nye i hus.

For et halvt års tid siden sluttet min 5 år gamle ipad å virke. Den ville ikke lade og power knappen var gåen. Jeg tenkte en stund at det var litt kjipt, men jeg hadde akkurat kjøpt nytt nettbrett til mannen i julegave. Så da fikk den holde. De to største fikk låne ipad på skolen.

Men så googlet jeg litt rundt, og etter å ha fulgt med på barnas oppførsel over en stund så jeg en lei trend. Barna kommuniserte dårlig og tålmodigheten var vekk. De kranglet om hvem som skulle være på, hvor lenge de var på og ikke minst det evige jaget om å laste ned nye spill. Så en dag bare fjernet jeg den. Når de spurte om de kunne ha med ipad på trampolinen, da var begeret nådd.

Er nettbrett forbud verdt maset?

Jeg skal være helt ærlig å si at de første 2-3 ukene var jeg klar for å kapitulere og gi den tilbake. For de gikk konstant PÅ meg. De satt fysisk oppå meg fordi de ikke visste hva de skulle finne på uten denne teknologien. Men etter en måneds tid begynte de mer å mer å bruke fantasien. De tegnet mer, lekte mer rollelek og ikke minst begynte de å få en gryende interesse for playmobil. Og etter alle de pengelappene far i huset har brukt på det til eldste, så var det på tide. Og nå er det tingen som står på ønskelistene. Og de har fått venner hektet på det samme, og de koser seg med leken SAMMEN!

De har igjen funnet gleden i å sitte å perle mens de hører på musikk, og ikke minst å være mer ute i frisk luft. Hun på 5 år kunne navigere ipaden når hun var 1,5 år. Det var skremmende. Han på 2,5 år har null peil og er på nettbrett kanskje en gang i året. nettbrett

I skolen bruker de en del ipad, så jeg synes det er viktig å roe ned bruken hjemme. Og det er så deilig å se at det har gode effekter. Hva de gjør hos venner kan jeg ikke styre. Jeg vet at hos noen er det mye spilling hos andre er det lite. Så de får absolutt dekket skjermbehovet sitt selv om vi har satt en stopper for det hjemme.

Vi har også skrudd av trådløst Internett her hjemme, så de kan ikke koble mobiltelefonene sine til for å surfe med den heller. Nå er det riktig nok bare han eldste som har mobiltelefon enda, men nest eldste er rett rundt hjørnet også. Men de har restriksjoner enda.

Våre FEM hovedregler for mobilbruk: 

1. Telefonen skal ligge på kjøkkenet

2. Telefonen er ikke en leke

3. Telefonen skal kun være med om det er noe spesielt. Det skal ikke være sånn at de blir sittende på mobilen i stede for å leke hos venner.

4. Mobilen skal ikke være med i seng.

5. Mobilen skal ikke være ved matbordet.

Jeg er ofte den kjipe mammaen fordi mobilen ikke får være med på skolen om man ikke MÅ ha den med. Og fordi fortnite(?) og online spilling på PlayStation ikke skjer. Men det får jeg heller ta på min kappe. Og sosiale medier? Vel, det er en grunn til at det er 13 års grense på sånt!

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke alltid har tenkt så mye på dette med bruk av nettbrett alltid. Som jeg nevnte tidligere navigerte 5 åringen lett ipaden ved 1,5 års alder. Den var så grei å bruke når jeg skulle lage middag, eller etter en natt med dårlig søvn. Han på 2,5 år som ikke har lært seg dette med ipad fra starten, spør heller ikke etter det. Og leker så bra alene om morgenen, eller han vil gå ut sånn ca alt for tidlig på morgenen.

En sannhet med modifikasjoner, at barn bruker mye nettbrett.

At generasjonene har blitt mer stillesittende og tilfeller av overvektige barn øker er ikke til å stikke under en stol. Men siden jeg selv er mamma til høysensitive barn føler jeg for å komme med en liten oppklaring. For ja, mange bruke nettbrett og mobil unødvendig mye. Men i noen tilfeller MÅ man velge mellom to “onder” enten skjermtid for å kunne trekke seg tilbake og roe ned etter dagens inntrykk, eller å ende med at man kjefter unødvendig mye og barna får en helt unødvendig knekk i mestringsfølelsen for dagen.

Så selv om man ikke kan SE på barnet at de trenger hjelp til å beskytte seg selv, så kan det hende at den timen med nettbrettet er helt avgjørende for hvordan resten av dagen blir. Jeg har selv vært i den situasjonen. Og er det delvis enda, men nå er det heller serier på tv som er det som roer ned. Og de klarer i større grad å kjenne selv når de trenger en pause.

Og til deg som slenger med leppa når en 5 åring fortsatt sitter i vogn, foreldrene finner frem mobilen mens de kler på i barnehagegarderoben eller 5 åringen fortsatt har smokken. Det er en grunn til det. Det er ikke foreldrene som skjemmer bort eller ikke gidder ta kampen. Det er mange usynlige grunner, og du som utenforstående aner ikke. Så dropp stygge blikk og kvasse kommentarer. For vi foreldre gjør så godt vi kan alle man, og vil det beste for barna våre.

Jeg vil det til livs. Frisk luft i lungene, er godt for meg og ungene.

Det jeg vil til livs er det å sitte å spille bare for å spille fordi de ikke gidder å gå ut. Eller at de heller spiller online spill enn å være ute i ballbingen eller naturen for å utforske og bli kjent. For det er ikke ukjent problemstilling at MYE mobbing i dag foregår gjennom nettopp online gaming, sosiale medier og smser! Så følg med på kidsa dine, og få de til å bruke kroppen sin litt ekstra. Så har de tjent inn tid på nettbrett, pc eller spillmaskiner. Vi må ikke blir helt isolerte fra tidlig alder. Den tiden kommer fort nok, når tenåringen ikke lenger er like enkel å hive ut døren i regntøy for å hoppe i dammer. Eller ut i snøen for å bygge huler.

Bruker dere mye nettbrett? Hva er deres regler for mobilbruk?

Gratulerer med kvinnedagen? Er den ikke for meg?

I går var det kvinnedagen, og den ble feiret med tog og paroler. Det var masse ulike arrangementer rundt om i hele verden. Jeg er ganske opptatt av kvinnedagen. Jeg synes det er fantastisk med en egen dag der man viser engasjement. Om man går under #metoo parolen, eller #ja,til selvbestemt abort. Det spiller ingen rolle. Kvinnedagen har ulik betydning for hver og en. Kommer helt an på hva man er engasjert i og hvor i verden man bor.

Jeg skrev på snap i går at jeg sier ikke GRATULERER med kvinnedagen. Men heller HURRA for kvinnedagen, da den dessverre er sårt nødvendig enda. Jeg mener vi er alt for langt unna til å si gratulerer med dagen. Det er enda STORE forskjeller på menn og kvinner selv her i lille Norge. Og ikke la oss glemme alle de landene med kvinneundertrykkelse. Finnes ikke noe mer provoserende enn at mennene skal bestemme over kvinnen. Vi er da mennesker vi også og har en egen hjerne som vi kan tenke med!

Men når jeg la ut dette fikk jeg flere meldinger om, ja men du er jo med på å holde tilbake utviklingen. Og spørsmål om jeg hadde noe forhold til kvinnedagen, siden jeg har vært hjemme med ungene. Og her kommer det inn igjen, kvinnedagen betyr forskjellige ting for forskjellige kvinner!

kvinnedagen

Ja, jeg er hjemme med barna. Nei, jeg synes ikke barnehage fra de er 1 år er det rette for OSS! Jeg ser ikke ned på de som velger annerledes av den grunn. Jeg er FOR valgfrihet. Jeg er FOR at barna skal kunne være hjemme med mamma eller pappa. Hvem som er hjemme er for meg knekkende likegyldig. Om de er hjemme begge to og jobber deltidsstillinger, eller om en er hjemme 100% det burde være opp til familien å bestemme. Samme med permisjonen, vil mor tilbake etter 6 uker, ja vel. Passer det best at mammaen tar ut all permisjonen, ja vel. Da er dette et valg hver familie bør få bestemme og ikke politikerne.

Men selv om jeg er hjemme betyr ikke det at jeg ikke kan mene at kvinnene skal få bestemme over egen kropp og helse. At jeg ikke kan mene at det er helt feil med kvinneundertrykking. At ikke jeg kan mene at det bør være rom for flere kvinner i topp politikken, og andre toppjobber. Selv om det ikke er noe jeg personlig ønsker å jakte etter. Men de som ønsker å nå toppen skal pokker meg få lov til det, uten at det skal stå en med utover tiss å holde henne kun på nestleder nivå. Verden surrer ikke kun rundt menn.

Det krever en mann og en kvinne for at verden skal fortsette å spinne. Så kutt ut med å holde den ene parten nede. Kvinner har da samme rett på en toppjobb, med SAMME topplønn! Og om hun tar et år eller to i permisjon skal IKKE ødelegge hennes sjanser. Om hun velger å ha ammefri skal ikke det ha noe å si. Og om hun er i fruktbar alder skal hun IKKE prioriteres vekk med fare for om hun blir borte i permisjon!

Om dere følger mammahjerter på snap kunne dere i går få med dere en haug med eksempler på at det å være kvinne ikke alltid er lett. Man skal kunne gå hjem fra byen i fred, og man skal kunne ekspedere kunder i en bilutstyrsbutikk UTEN å få kommentarer som at de ikke vil ha hjelp av en kvinne. For hun kan ha like mye peiling hun om ikke mer, en en mann som står der. Man kan ikke automatisk mer om bil bare fordi man er mann!

Nå er det jaggu nok!

Kvinnedagen for ALLE (også de som velger annerledes), og HURRA for kvinnedagen, den er sårt trengt enda.

Feiret du kvinnedagen i går?

Du finner meg også på facebook, instagram og snap.