Nyttårsforsett, yay eller ney?

Nyttårsforsett, hva er det for deg? Kun betydningen av brutte løfter for deg selv, eller har det en dypere mening?

Vi er i gang med 2019! Og som jeg gleder meg til å ta fatt på året. Jeg elsker følelsen av en ny start. Og som vanlig har jeg noen nyttårs forsett. Og jeg klarte det i fjor, så jeg lager noen nye i år.

Jeg ser ikke det som noe dumt å ha det. Det sies at om man deler målene sine så klarer man det oftere. Så hvorfor ikke dele det med alle dere? Da ville det vært temmelig dumt om man gav opp eller ikke gjorde sitt ytterste for å gjennomføre iallefall.

Gå ned i vekt!

I år som ifjor så er et av mine nyttårsforsett å gå ned i vekt. Pga fire svangerskap med svangerskapsdiabetes så har jeg økt risiko for diabetes type 2, så om jeg får en sunn vekt. Ja, da står jeg sterkere for å slippe unna den. Så trening og kosthold må virkelig spisses, slik at jeg kan komme ned dit jeg vil. I tillegg skal jeg avvenne ammingen, og jeg håper med det at fettlagrene mine slipper litt enklere da. 

Spise sunnere!

Etter en desember med mye fet og kose mat så er jeg MEGET klar for å få inn mer grønt igjen. Kutte ut snopspisingen i ukedagene og roe ned i helgene. Og heller ta meg en frukt eller grønnsak om suget blir for ille. Og det er nok heller ikke suget som er så ille, det er vanen med å småspise når man er stresset, sliten og lei. Så det å legge om tankemønsteret er det som må til, men det krever disiplin.

Delta på foreldremøte!

For meg som har kompleks PTSD, og sosial angst er dette et av de største. Dette er et mål jeg har i løpet av året. Og om ikke det er et helt foreldremøte så iallefall et halvt et. Med fire barn blir det jo noen, og nå er det bare mannen som er på de fordi jeg synes det er for skummelt. Og takler ikke den sosiale settingen, med alle disse menneskene jeg ikke kjenner. 

Har du noen nyttårsforsett?

Hva skjedde med førjulskosen? Skal ikke alle inkluderes?

Hva er førjulskos for deg?

Jeg er ekstremt glad i julen. Allerede når julen er over og nesten før det har jeg begynt å planlegge neste jul. Jeg elsker tiden før jul. Men planlegging og spenning.

Hele året bobler jeg over av ideer og tanker, og jeg begynner på julegavehandelen allerede på nyåret. Fordi jeg hvert år har en plan om å være helt ferdig med alle gaver innen Desember begynner. Slik at jeg kan nyte førjulskosen, lese blade, julebøker, pakke inn gaver o.l.

Tidligere denne uken kjøpte jeg meg et Julemagasin, og jeg her gledet meg hele uken til å ta et dypdykk i bladet. Bli inspirert til gaver, pynt og bakst. Men lykken ble kortvarig dessverre. Og jeg kjenner at jeg egentlig bare blir matt. For hvem er disse bladene laget for egentlig? Millionærer med alt for mye penger på bok? Har vi alt for mange penger på bok? Eller er bladene nå KUN basert på annonser uten at det skrives helt på den måten. Skjult markedsføring kanskje?

førjulskos

Jeg var klar for å bli inspirert til førjulskos, men alt jeg ble var irritert!

For på sidene med gavetips til henne var det sko som man kan finne i vanlige skobutikker til mellom 500 og 1000 kr. Mens de det var avbildet koster 9500 kr!!! Altså hadde min mann kjøpt sko til meg til den prisen hadde jeg blitt sur! Det er mye annet man kan bruke så mye penger på. Og sko til 10000 er virkelig ikke noe jeg bruker penger på.

Dette er virkelig ikke førjulskos etter min mening, men heller førjulspress.

Les også: Hvem er julen egentlig til for?

Det er ikke tatt med noen “kommersielle” butikker som cubus, kappahl, hm o.l. Det er kun SVINdyre butikker og merker. Som GANT o.l. Så jeg holder en knapp på at disse listene er laget i samarbeid med butikkene og er annonser. Iallefall håper jeg i det lengste på at det er grunnen.

Inkludere alle?

I Norge har vi mange som lever under eller på fattigdomsgrensen. Og kanskje er et slikt magasin noe moren i familien har spart til lenge fordi hun synes det er koselig å få inspirasjon til ting å lage selv. Men når man da får slengt i fjeset at gaver i dag skal koste flere tusen til hver, føler man seg muligens enda mer mislykket når man må handle gaver på fretex eller finn.

 Er ikke gyngehesten til minstemann som man har gitt 150-200 kr for like bra som den som står i bladet til 4200?

Hva skjedde med julebladene med inspirasjon, med forslag til gaver fra kappahl, nille, søstrene grene, europris, TGR? Der de fronter det å kjøpe brukte gaver, istedenfor å fylle rommet med enda mer stæsj? Mange i dag får leker som nesten ikke brukes, og da er det like bra å kjøpe det brukt.

Jeg synes det er helt vilt at førjulskosen drukner i dyre gaver, og dyr pynt. Altså, misforstå meg rett. De må gjerne lage slike lister, men del siden i to. En med eksklusive gaver og en med på budsjett f.eks? Dermed inkluderer man langt flere enn det de har klart her.

Så fremover tror jeg jaggu jeg skal boikotte slike magasiner. Da sparer jeg meg for penger og irritasjon 🙂

Kan du anbefale et julemagasin som fronter førjulskos og ikke kun dyre gaver?

100 dagers prosjekt! Er jeg blitt gal?

Jepp, du leste riktig. Jeg har kastet meg inn i et 100 dagers prosjekt.

Det er nervepirrende spennende og litt slitsomt på samme tid. For det jo ikke sånn at man har motivasjon til 1000 hver eneste dag. Og man må virkelig holde fokus om man skal nå målene sine på 100 dager.

Som ganske gravid så føltes det ut som en evig tid når telleren viste at det var 100 dager igjen, mens nå så går de 100 dagene rasende fort. Og det er skummelt, og gøy på samme tid. Samtidig tror jeg kanskje at et 100 dagers mål er bra, for man får skjerpet sansene litt og man legger inn et ekstra gir.

To mål, personlig og upersonlig.

Jeg har satt meg intet mindre enn TO ganske ambisiøse mål, et personlig og et som har med det jeg synes er gøy å drive med. Det ene er at jeg skal nå en spesiell vekt. (Jeg går ikke inn på hvilke tall som skal stå der fordi dette er individuelt for hver person og jeg vil ikke bidra til press på noen som helst måte). Men jeg er da et hakk nærmere min trivselsvekt.

Det andre er å nå 3000 følgere på instagram. Med tanke på nye algoritmer o.l så er det et ambisiøst mål og jeg mangler ca 650 følgere. Så ja, det jobbes, planlegges og tenkes. Så om du har lyst til å hjelpe meg på veien må du gjerne dele min IG konto. Jeg er evig takknemlig for all heiahjelp jeg kan få.

100 dagers prosjekt

Så innen 19. Januar 2019 skal jeg ha nådd mine mål. Så jeg er spent på hvordan Desember blir. For da er det mye som skal til for å bli lagt merke til. Så jeg driver å legger litt planer og tenker på hvordan jeg kan gjøre det best mulig.

Noen tenker sikkert at det ikke er vanskelig å nå 3000 følgere på instagram, men for noen så kommer de flyende. Mens andre på virkelig jobbe for følgerne sine. Og jeg havner nok mer i den boksen. Men jeg liker å ta bilder og jeg håper jeg kan engasjere og motivere andre.

Og jeg har allerede en plan for hvilke to mål jeg skal sette meg når disse to er nådd! For da må jeg jo ha et nytt 100 dagers prosjekt.

Har du et 100 dagers prosjekt?

Rosasløyfe – Together fighting cancer

Rosasløyfe, hvorfor det?

Jeg har vært så heldig i mitt liv å bli kjent med noen sterke kvinner. Disse kvinnene har kjempet sitt livs kamp. De har kjempet mot noe vi alle frykter.

KREFT!

Så i hele Oktober går jeg med en vakker rosa sløyfe på brystet, og jeg har alltid noe rosa på meg. (Sløyfen bruker jeg dog hele året) I solidaritet til disse kvinnene og for å hjelpe til med å øke fokus på saken.

Noen av disse råtassene av noen kvinner har vunnet livet tilbake. Og noen av kvinnene tapte kampen etter mange runder i bokseringen. Eller jeg vil ikke si at de tapte heller. For når kroppen ikke orket mer, så vant de allikevel over kreften for den kan ikke plage de lenger.

Ei som var min filletante som liten hadde brystkreft, og jeg husker henne vagt. Jeg husker hvor brun hun var om sommeren, og hvor blid hun var. Jeg husker vi besøkte henne noen ganger etter hun var blitt syk. Og helt siden jeg kunne begynne å engasjere meg har Rosasløyfe og Barnekreftforeningen ligget nært til hjertet.

Noen av disse damene er jeg også så heldig å få kalle mine venninner. Noen nærmere enn andre, men jeg er så glad for at jeg kjenner disse damene. De gir meg inspirasjon og glede i hverdagen. Hver og en av dem.

Og når en av mine beste venninner fortalte at hun hadde funnet en kul i brystet i fjor kom det enda tettere innpå meg. Og jeg visste virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når hun fortalte at det var kreft. Hva nå? Skulle jeg miste en av de som faktisk forstod meg og som var blitt min aller beste venn? Som aldri dømte meg og som var mitt eget lille orakel?

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller kunne gjøre. Men det første jeg gjorde var å støtte brystkreftforeningen. Og jeg trykket Rosasløyfe om mulig enda tettere til brystet. For jeg MÅTTE bare gjøre noe så de kunne gjøre henne frisk igjen.

Rosasløyfe

Medaljens bakside. 

Men medaljen har en bakside. Jepp, det er faktisk en bakside også ved det å vinne livet tilbake.

For selv om man er kreftfri, og frisk i ordets forstand så er det mange som sliter med senskader av behandlingen og påkjenningen det har vært å være kreftsyk.

Man kan bli kronisk trett, få hjertesykdom, lymfødem, nerveskader og psykiske reaksjoner bare for å nevne noen. Og man trenger ikke å fysisk se det på personen det gjelder. Her kan du lese om de ulike senskadene.

Bedre kunnskap om senskader blandt folk vil også gjøre det lettere å forstå og akseptere at kreftFRI ikke alltid betyr det samme som frisk.

Så om en av dine nærmeste, enten familie eller venner, plutselig trekker seg tilbake og sier at ting ikke passer allikevel når de alltid var med på ting før så ha dette i bakhodet. Og vis hensyn og masse omsorg. Det er tøft når ting ikke blir slik man så for seg, og om man må forholde seg til folk som ikke forstår i tillegg blir ting ekstra tungt.

Så sleng sammen en kurv med god mat, god drikke, litt lesestoff og velvære produkter. Og fortell dem heller at du er der når de ønsker det og når de trenger deg.

Vi som står rundt kan ikke rette opp i skadene eller forstå hvordan det er, men vi kan gjøre en forskjell ved å vise at vi bryr oss og at vi er der for dem.

Du kan støtte Rosasløyfe her.

Har du støttet Rosasløyfe i år?