Nyttårsforsett, yay eller ney?

Nyttårsforsett, hva er det for deg? Kun betydningen av brutte løfter for deg selv, eller har det en dypere mening?

Vi er i gang med 2019! Og som jeg gleder meg til å ta fatt på året. Jeg elsker følelsen av en ny start. Og som vanlig har jeg noen nyttårs forsett. Og jeg klarte det i fjor, så jeg lager noen nye i år.

Jeg ser ikke det som noe dumt å ha det. Det sies at om man deler målene sine så klarer man det oftere. Så hvorfor ikke dele det med alle dere? Da ville det vært temmelig dumt om man gav opp eller ikke gjorde sitt ytterste for å gjennomføre iallefall.

Gå ned i vekt!

I år som ifjor så er et av mine nyttårsforsett å gå ned i vekt. Pga fire svangerskap med svangerskapsdiabetes så har jeg økt risiko for diabetes type 2, så om jeg får en sunn vekt. Ja, da står jeg sterkere for å slippe unna den. Så trening og kosthold må virkelig spisses, slik at jeg kan komme ned dit jeg vil. I tillegg skal jeg avvenne ammingen, og jeg håper med det at fettlagrene mine slipper litt enklere da. 

Spise sunnere!

Etter en desember med mye fet og kose mat så er jeg MEGET klar for å få inn mer grønt igjen. Kutte ut snopspisingen i ukedagene og roe ned i helgene. Og heller ta meg en frukt eller grønnsak om suget blir for ille. Og det er nok heller ikke suget som er så ille, det er vanen med å småspise når man er stresset, sliten og lei. Så det å legge om tankemønsteret er det som må til, men det krever disiplin.

Delta på foreldremøte!

For meg som har kompleks PTSD, og sosial angst er dette et av de største. Dette er et mål jeg har i løpet av året. Og om ikke det er et helt foreldremøte så iallefall et halvt et. Med fire barn blir det jo noen, og nå er det bare mannen som er på de fordi jeg synes det er for skummelt. Og takler ikke den sosiale settingen, med alle disse menneskene jeg ikke kjenner. 

Har du noen nyttårsforsett?

100 dagers prosjekt! Er jeg blitt gal?

Jepp, du leste riktig. Jeg har kastet meg inn i et 100 dagers prosjekt.

Det er nervepirrende spennende og litt slitsomt på samme tid. For det jo ikke sånn at man har motivasjon til 1000 hver eneste dag. Og man må virkelig holde fokus om man skal nå målene sine på 100 dager.

Som ganske gravid så føltes det ut som en evig tid når telleren viste at det var 100 dager igjen, mens nå så går de 100 dagene rasende fort. Og det er skummelt, og gøy på samme tid. Samtidig tror jeg kanskje at et 100 dagers mål er bra, for man får skjerpet sansene litt og man legger inn et ekstra gir.

To mål, personlig og upersonlig.

Jeg har satt meg intet mindre enn TO ganske ambisiøse mål, et personlig og et som har med det jeg synes er gøy å drive med. Det ene er at jeg skal nå en spesiell vekt. (Jeg går ikke inn på hvilke tall som skal stå der fordi dette er individuelt for hver person og jeg vil ikke bidra til press på noen som helst måte). Men jeg er da et hakk nærmere min trivselsvekt.

Det andre er å nå 3000 følgere på instagram. Med tanke på nye algoritmer o.l så er det et ambisiøst mål og jeg mangler ca 650 følgere. Så ja, det jobbes, planlegges og tenkes. Så om du har lyst til å hjelpe meg på veien må du gjerne dele min IG konto. Jeg er evig takknemlig for all heiahjelp jeg kan få.

100 dagers prosjekt

Så innen 19. Januar 2019 skal jeg ha nådd mine mål. Så jeg er spent på hvordan Desember blir. For da er det mye som skal til for å bli lagt merke til. Så jeg driver å legger litt planer og tenker på hvordan jeg kan gjøre det best mulig.

Noen tenker sikkert at det ikke er vanskelig å nå 3000 følgere på instagram, men for noen så kommer de flyende. Mens andre på virkelig jobbe for følgerne sine. Og jeg havner nok mer i den boksen. Men jeg liker å ta bilder og jeg håper jeg kan engasjere og motivere andre.

Og jeg har allerede en plan for hvilke to mål jeg skal sette meg når disse to er nådd! For da må jeg jo ha et nytt 100 dagers prosjekt.

Har du et 100 dagers prosjekt?

Godtestopp til skolestart, kan jeg klare det?

Godtestopp, kjenn litt på det ordet……

Hva mener man med det, og er det virkelig så hardt som det høres ut?

Vel, i går utfordret @godtecharlotte på snapchat til godtestopp i 30 dager. Jeg valgte å ikke henge meg på riktig enda. Jeg har bursdag i morgen, og den ene dagen i året jeg spiser kake kan jeg ikke ha godtestopp.

Sommerferie blir man automatisk litt mer slepphendt med kosthold. Og det er litt enklere å unnskylde at man tar enklere og usunnere valg enn man ellers kanskje ville gjort. Men altså, nå skal jeg snart hive meg på jeg også. Jeg har valgt å ta det fra 20 Juli til 20 August. Rett og slett fordi de siste 2 ukene har det blitt lettere og lettere å ta den ekstra sjokoladen for å kose seg. Det er jo sommerferie er det ikke? Man skal liksom kose seg litt ekstra.

Godtestopp, donut

Men det betyr jo ikke at man ikke burde tenke på hva man putter inn i hullet midt i ansiktet. Her om dagen var jeg så lei av snop at til kveldsmat spiste jeg bare frukt og grønnsaker. Såeh, ja…. Jeg har kommet en god vei i livsstilsendringen, men JA jeg har også ENORME setbacks til tider som jeg må roe ned.

Jeg gleder meg til å ta fatt på utfordringen, for jeg er egentlig mye mer glad i frisk frukt og bær, enn jeg er i søtsaker. Det er bare det at det er så mye enklere å ta seg en sjokolade enn å stå å kutte opp frukten. Latskapen lenge leve.

Man kan jo ikke tape?!

Men det beste med dette er at jeg har fått med meg mannen. Så jeg slipper at han sitter å snoper, mens jeg lar det være. Det er gull. For da føler man seg ikke så alene, også blir det ikke så vanskelig for man kan jo ikke tape heller?! Da klarer man det på rent trass.

Godetstopp

Jeg kommer ikke til å spamme bloggen med hvordan det går, men jeg kommer til å sende et ukentlig Bloggbrev til de som er på listen min. Du kan melde deg på i sidemenyen eller i fanene over her. Eller du kan klikke her. Der kommer det til å komme litt om hvordan det har gått, oppskrifter jeg har funnet ut er gode, og litt annet snacks.

Vil du være med på godtestopp?

Jeg er halvveis! #prosjektnymamma

HALVVEIS!

Jeg er HALVVEIS! Tenke seg til, bare fordi en viss dame tuppet meg i rumpa har jeg kommet så langt.

Nå er det en stund siden jeg har oppdatert om #prosjektnymamma. Så nå var det virkelig på tide, og siden jeg har gått ned halvparten av det jeg skal ned, så fikk jeg et ekstra påskudd for å klampre løs på tastene.

For selv om det har vært stille her inne, så har ikke skrivekløen vært fraværende. Jeg bare prøver å pense meg inn på hva jeg vil bloggen skal være fremover. Og jeg begynner å bli rimelig klar på hva og hvordan jeg vil ha det fremover.

Men tilbake til overskriften! Jeg har nå gått ned halvparten av det jeg skal ned totalt. Og jeg ligger godt an etter skjemaet. Jeg har en tåplig drøm om å nå målet til jul, men senest innen 1. Mars 2019. Da har jeg brukt akkurat 1 år. Så det burde være innafor.

halvveis

Jeg blir rett og slett litt på gråten når jeg ser disse bildene. Tenk at jeg er halvveis!! I det rosa er for 1 år siden, og det i kjolen er for bare et par dager siden. Og jeg ser hvor langt det hadde gått! Og enda på det første bildet her har jeg begynt å gå små turer. På bildet i kjolen har jeg akkurat nådd 15 kg målet, og kan klappe meg på skulderen.

Jeg har en lang vei igjen, og jeg har mye å ta tak i. Men jeg er på rett vei med kroppen min. Den kommer tilbake til seg selv sakte men sikkert. Og med god og næringsrik mat. Det skal sies at den siste uken har vært preget av utskeielser. Men altså, er det ferie så er det ferie, og man må tillate seg å kose seg litt ekstra. Men i morgen er det innskjerping igjen, så det ikke tar helt av.

Motivasjonen er tilbake!

Og det å se disse to bildene sammen, fikk virkelig fart på inspirasjonen og motivasjonen til å komme seg videre. Jeg er faktisk “bare” 1,5 kg unna å nå neste delmål. Tenk om jeg kunne nådd det på 8 dager?! Det hadde virkelig vært en super bursdagsgave til seg selv.

Har du fulgt meg halvveis? Da håper jeg du vil følge neste halvdel også.